Hopp til innhold

Gylne tider

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gylne tider
Generell informasjon
SjangerDokumentar, underholdningsprogram
Prod.landNorge
Sendeår2002, 2004, 2006, 2010, 2016
Sesonger5
SpråkNorsk
Foran kamera
ProgramlederØyvind Mund
Medvirkende
  • Steinar Marthinsen
  • Ingar Thorsen
Bak kamera
FotoSteinar Marthinsen
Sending
Periode16. aug. 200217. des. 2016
TV-kanalTV 2 Direkte
Teknisk informasjon
Bildeformat4:3 / 16:9
Eksterne lenker
IMDb
Offisiell nettside

Gylne tider er et norsk underholdningsprogram som gikk fem sesonger på TV 2 fra 2002 til 2016. Programmet ble ledet av Øyvind Mund, som sammen med kameramann Steinar Marthinsen og lydmann Ingar Thorsen reiste rundt og møtte sine barndoms- og ungdomshelter. Serien tok utgangspunkt i storheter fra 1980- og 1990-tallet. Første sesong ble sendt med navnet Gyldne tider, men skrivemåten ble endret til Gylne tider fra og med andre sesong.

TV-serien

[rediger | rediger kilde]

Den første sesongen omhandlet svenske stjerner fra film, TV, sport og musikk som var store i Norge på 70- og 80-tallet. Sesongen hadde premiere 16. august 2002 og bestod av fire episoder. Det ble gjensyn med svenske ikoner som blant andre Björn Borg, Björn Skifs, Ingemar Stenmark, Gunde Svan, Lill-Babs, Jan Boklöv, Joey Tempest, Lill Lindfors og Carola.

Etter suksessen med den første sesongen ble det lagd en ny sesong, denne gangen med norske helter, hovedsakelig fra 80-tallet. Andre sesong hadde premiere 11. januar 2004 og bestod av seks ordinære episoder pluss en «best of/behind the scenes»-episode. I andre sesong ble det gjensyn med blant andre popgruppa Drama, The Kids, Vibeke Sæther, Knutsen & Ludvigsen, Anita Hegerland, Roger Ruud, Bobbysocks, Grete Waitz, Dollie, Kirkevaag/Lystad/Mjøen og Oddvar Brå.

Den 29. oktober 2006 var det klart for tredje sesong av Gylne tider. Denne sesongen dreide det seg om internasjonale stjerner, og serien var blitt stadig sterkere fokusert rundt kun åttitallet. Den tredje serien bestod av åtte ordinære episoder pluss en «best of»-episode og en «behind the scenes»-episode. I alt 62 åttitallsstjerner medvirket i tredje sesong, blant andre Linda Evans, Pamela Sue Martin, Lorenzo Lamas, Sabrina, Samantha Fox, Mark Hamill, Bo Derek, Al Corley, Bruce Boxleitner, Richard Chamberlain, Glenn Mederios, The Bangles, Duane Loken, Mel Smith og Peter Shilton.

Fjerde sesong hadde premiere 31. oktober 2010, og ble sendt i HD. En musikkvideo der de forskjellige kjendisgjestene fra fjerde sesong av serien synger The Beatles' «Let It Be» gikk viralt over store deler av verden, noe som fikk TV 2 til å fjerne den fra YouTube da de ikke hadde rettigheter til å spre sangen internasjonalt.[1] David Faustino (Bud Bundy i Våre verste år) hevdet i ettertid at han hadde blitt lurt til å delta i musikkvideoen.[2] Dette ble tilbakevist av Mund.[3]

Femte sesong hadde premiere 28. august 2016, med fokus på 90-tallet. Nærmere 50 stjerner var med, blant andre Sharon Stone (Basic Instinct), Matt LeBlanc (Joey i Venner for livet), Michael Richards (Kramer i Seinfeld), Lara Flynn Boyle (Donna i Twin Peaks), David Hasselhoff (Mitch i Baywatch), Mel B (Spice Girls), Dennis Franz (Sipowicz i NYPD Blue), Ronan Keating (Boyzone), Vinnie Jones (fotballspiller og skuespiller), Hélène Rollès (Helene og gutta), Jason Priestley (Brandon i Beverly Hills 90210), Evander Holyfield (bokselegende) og Larry King (CNN-anker).

Programmet vant tre Gullruten-priser. For første sesong vant det kategoriene beste reportasjeprogram og årets nyskapning i Gullruten 2003. For sin tredje sesong vant programmet kategorien beste underholdningsprogram i Gullruten 2007. I tillegg ble programleder Øyvind Mund kåret til beste mannlige programleder i Gullruten 2004 for den andre sesongen.

I forbindelse med tredje sesong av Gylne tider ble det utgitt en bok med tittelen Gylne tider - Nye møter med gamle helter. Boka var skrevet av Øyvind Mund i samarbeid med Erling Arvola og Thomas Leikvoll og ble utgitt på Damm. I boka omtales 34 av stjernene som har vært med i Gylne Tiders tre første sesonger, blant andre Larry Hagman, Linda Evans, Pat Sharp, Nik Kershaw, Bo Derek, Eric Heiden, Gunde Svan og Jan Boklöv.

Sony BMG ga ut 80-Tallets Største Hits Med Gylne Tider i forbindelse med tredje sesong av Gylne tider. CD-en inneholdt 20 låter hentet fra TV-serien, blant annet «Words» – F.R. David, «NeverEnding Story» – Limahl, «Live Is Life» – Opus, «Nothing's Gonna Change My Love For You» – Glenn Medeiros, «Boys (Summertime Love)» – Sabrina, «I Should Have Known Better» – Jim Diamond, «(I Just) Died In Your Arms» – Cutting Crew. CD-en toppet VG-lista 21. november, 28. november og 5. desember 2006 i kategorien «Samleplater». Platen solgte til platina i desember 2006,[4] og ble den mest solgte samleplata i 2006 i Norge med et totalt salg på over 60 000 eksemplarer. I 2007 spilte Gylne tider inn en egen singel kalt «Sommer'n 84» som de fremførte for første gang på God Kveld Gullruten Nachspiel 11. mai 2007.

I juni 2007 gav Sony BMG ut en oppfølger kalt 80-Tallets Største Hits 2. På oppfølgeren er det musikk fra alle tre sesongene av Gylne tider, i tillegg til låter fra artistene som skal være med på Gylne tiders sommerturné. Gylne Tiders egen låt Sommer'n 84 er også med på 80-Tallets Største Hits 2. CD-en toppet samlealbumlista etter en uke, 12. juni 2007, og var den mest solgte CD-en uansett sjanger den uka.

Gylne tider sommerturné

[rediger | rediger kilde]

Sommeren 2007 tok Øyvind Mund & Co med seg 80-tallsartister som Alphaville, Tony Hadley (tidligere Spandau Ballet), Katrina (tidligere Katrina and the Waves), Return og Ole Evenrud ut på en sommerturné som startet i Langesund 18. juli og ble avsluttet i Ålesund 5. august. Artistene opptrådte på konsertene i vekslende sammensetning.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Øyvind Engan; Catherine Gonsholt Ighanian (7. desember 2010). ««Gylne Tider»-videoen fjernet fra YouTube». VG. Besøkt 26. april 2019. 
  2. ^ Shirley Halperin (12. april 2010). «David Faustino: How I Was Lured Into 'Let It Be' Mash-Up». The Hollywood Reporter (på engelsk). Besøkt 26. april 2019. 
  3. ^ Amanda Dobbins (9. desember 2010). «Host of Norway’s Gylne Tider Explains All About That ‘Let It Be’ Video». Vulture (på engelsk). Besøkt 26. april 2019. 
  4. ^ «Trofeer 2006». IFPI. Arkivert fra originalen 26. juni 2006. Besøkt 23. april 2012. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata