Gotfred Tvede
| Gotfred Tvede | |||
|---|---|---|---|
| Født | 7. okt. 1863[1] København[1] | ||
| Død | 30. des. 1947[1] (84 år) København[1] | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Utdannet ved | Det Kongelige Danske Kunstakademi[1] Københavns Tekniske Skole[2] | ||
| Far | Vilhelm Tvede[1] | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
| Gravlagt | Vestre kirkegård[1] | ||
| Utmerkelser | Eckersbergmedaljen (1902)[1] De Neuhausenske Præmier (1891)[1] Dannebrogordenens hederstegn (1919)[2] | ||
Christen Gotfred Tvede (født 7. oktober 1863 i København, død 30. desember 1947 samme sted) var en dansk arkitekt som særlig tegnet herregårder og villaer i nybarokk for adel og borgerskap i tiden rundt 1900.
Tvede var i tillegg arkitekt for Det Østasiatiske Kompagni og Det Classenske Fideicommis. Han drev i flere årtier Danmarks største arkitektkontor og alle arbeidsoppgavene gjorde det mulig for mange av Tvedes medarbeidere å sette sitt personlige preg på prosjektene.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Tvedes foreldre var arkitekt Vilhelm Tvede og hustru. Han avla realeksamen i 1879, gikk i murerlære, ble svenn i 1883 og dimittert fra Det tekniske Selskabs Skole i 1884. Deretter ble han tatt opp på Kunstakademiets Arkitektskole i september 1881 og var ferdig utdannet arkitekt i 1890.
I studietiden var han elev av Hans J. Holm og Martin Nyrop.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Gotfred Tvede fikk eget arkitektkontor fra 1891. Han var på tallrike reiser i utlandet.
Han vant Neuhausens premie i 1891, Årsmedaljen første gang i 1902, andre gang i 1908 (Eckersbergmedaljen), Lasenius Kramps medalje i 1940 og ble æresmedlem av Akademisk Arkitektforening 1943. Han stilte ut på Charlottenborg i 1891, 1892 og 1905 og på Landsutstillingen i Aarhus i 1909.
Tvede var medlem av flere råd og utvalg, blant annet av styret for Lægeforeningens Boliger og for Foreningen til Hovedstadens Forskønnelse 1906–1912, av dens rådgivende utvalg 1913–1947, av Akademiraadet 1928–1932 og av Bikubens tilsynsråd. Han var ridder av Dannebrogordenen og Dannebrogsmann.
Han giftet seg i 1895 med Bodil Marie Dorph-Petersen, datter av skuespiller, senere teaterdirektør Jens Frederik Siegfred Dorph-Petersen og Rose Cecilie Sødring.
Tvede er begravet på Vestre kirkegård.
Verker[rediger | rediger kilde]
I København og Nordsjælland[rediger | rediger kilde]
- Charlottenlund Travbane, Charlottenlund (1891)[3]
- Aldershjem, senere sykehjem ved Guldbergsgade i De Gamles By (1897–1901, årsmedaljen 1902, sidefløy senere forlenget)
- ØKs kontorbygning, Hovedvej 14, Københavns Frihavn (1898, sammen med Valdemar Schmidt)
- Bryggeriet Heidrun, fra 1902 Bryggeriet Stjernen, Dronning Olgas Vej 70, Frederiksberg (1896–98, revet)[4]
- Frederiksberg Gasværksarbejders Byggeforenings hus (Den hvide by på Frederiksberg), Peter Bangsvej 27–45/Broderskabsvej 1–31, 218/Lighedsvej 1–13, 2–8/Frihedsvej 1–7, 2–4/Folkets Allé 1–43, 2–42/Jyllandsvej 23–25, 24–28/Kronprinsensvej 53–61, 48–54 (1900, sammen med Olaf Schmidth)
- Hovedbygning til Rungstedgårds ladegård (1900)[5]
- Finsens medicinske Lysinstitut, klinikk og administrasjonsbygning, Rosenvængets Hovedvej 4 (1900–01)
- Badeanstalten København, nå hotel, Studiestræde 63 (1901–03, sammen med Valdemar Schmidt og ingeniør V. Nohr, fredet)
- Det Plessenske palé, Kristianiagade 12 og Trondhjemsgade 9 (1901–06, premiert, innredet som Domus Medica for Den almindelige danske Lægeforening i 1948 av Flemming Grut og Tyge Holm)
- Berners Stiftelse, Ribegade 10 (1904, bygget om)
- Domicil for Foreningen af Fabrikanter i Jernindustrien i København, Nørre Voldgade 30 (1903–04, premiert 1905, sammen med Fritz Koch)
- Det kgl. oktroyerede Brandassurance Compagnis bygning, Højbro Plads 10 (1904–06, sammen med Fritz Koch)
- Hotel Hornbækhus, Skovvej 7, Hornbæk (1904)
- Direktørbolig for Glostrup bryggeri, nå del av Glostrup rådhus, Glostrup (1905, tatt i bruk som rådhus 1927)[6]
- Ny avlsgård til Holtegård, Nordsjælland (1906)
- Eiendom ved Glyptoteket 6 (1906–08)
- Finsens klinikk for medicinske sygdomme, A.F. Kriegers Vej/Rosenvængets Hovedvej (1906–08, Eckersbergmedaljen)
- Det danske Gaskompagnis bygning, Gammel Kongevej 120 (1907, premiert)
- ØKs tidligere hovedbygning, Holbergsgade 2 (1907-08, premiert 1909, tilbygg av Harald Gad, hele bygningen bombesprengt ved schalburgtage 1944, gjenoppført 1946–49 av Holger Jacobsen, som føyet til en etasje)
- Villa Skrænten for skipsreder Christian Schmiegelow, Sofievej 11, Vedbæk (1908, utvidet 1916)
- Maltfabrik, Gasværksvej 16 (1908–09 og 1917)
- Tilsynsførende arkitekt ved Svenska Gustafskyrkan (1908–11)
- Mødre- og barnehjem, Christian X's Allé 172, Kongens Lyngby (1910)
- Villa Moltke, Ndr. Strandvej 24, Helsingør (1910)
- Godthaabskirken og General Classens Asyl, Nyelandsvej 49–51 (1910–11, premiert)
- Eiendom i Kronprinsessegade 4 (1913)
- Villaer, Svanemøllevej 17–19 (1912)
- Ordrupgaard for etatsråd Wilhelm Hansen, Vilvordevej 110, Charlottenlund (1916–19, sammen med Therkel Hjejle)
- Rungsted ladegård, Rungstedlund, Rungsted Kyst (1917)
- Smidstrup Strandgård, Fredheimvej 7, Rungsted (1917)
- Villa for ingeniør Alexander Foss, Bjerregårdsvej 4, Valby (1917)
- Villa for grosserer Aage Heyman, Øster Allé 33 (1918)
- Villa, Richelieus Allé 12, Hellerup, nå Polens ambassade (1918, sammen med Einar Madvig)
- Finseninstituttets hovedbygning, Strandboulevarden 49 (1919–21, nå bygget om til Danmarks Designskole)
- Fabrikk for Georg Jensens Sølvsmedie, Ragnagade 7, Østerbro, København (1919–21)[7]
- Hj. Hartmann & Co.'s Frølager, Glostrup (1920)[6]
- Københavns Sygehjem, Ordrupvej 32, Ordrup (1920–22)
- Boligbebyggelse, Hammerensgade 4/Bornholmsgade 3 (1921)
- Det Østasiatiske Kompagnis Søfartshjem, Strandboulevarden/Gefionsgade (1921–22)
- Utvidelse av Diakonissestiftelsen, Peter Bangs Vej (1922–25)
- Sommerhus for biolog og generalkonsul Hjalmar Hartmann, Nordhusvej 30, Tisvilde (1924)[8]
- Tilbygning til det gamle Teknologisk Institut, Vester Farimagsgade 20 (1926–27)
- Tilbygg (hjørnebygning) til Sparekassen Bikuben, Silkegade 8 (1928)
- Villa, Gammel Vartov Vej 20 (1928, påbegynt av Niels Rosenkjær)
- Københavns Papir- og Kartonfabrik, Borgmestervangen 24 (1931–34, revet)
I provinsen[rediger | rediger kilde]
- Arbeiderboliger i Rørdal, Aalborg (1899–1901, sammen med Olaf Schmidth)
- Hørbygård ved Holbæk (1900–01)
- Sykehusbygning på Herlufsholm (1906)
- Villa for ingeniør Poul Larsen på Højkol (1906, utvidet 1917)
- Næsgårds Agerbrugsskole ved Stubbekøbing (1907–08)
- Villa for ingeniør Alexander Foss på Høvildgård, Århus Amt (1908)
- Misjonshuset Bethlehem, Ringsted (1909)
- Ny hovedbygning til Sørup hovedgård ved Ringsted (1909, sydfløyen ikke av Tvede)
- Bygning til fremstilling av Danmarks Nationalbanks seddelpapir, Silkeborg papirfabrik (1910, senere utvidet)
- Hovedbygning til Løndal ved Salten Langsø (1911–14)
- Hvilehjemmet Rørbæk ved Sakskøbing (1913)
- Biblioteksbygning på Herlufsholm (1913–15)
- Hovedbygning til Barritskov ved Juelsminde (1914–16)
- Klokkerbolig i Beldringe ved Præstø (1917)
- Gramhus, enkesete til Gram slott, nå Jørgen Overbys Tegnestue, Slotsvej 46, Gram (1939)[9]
Restaureringer og ombygninger – utvalg[rediger | rediger kilde]
I København[rediger | rediger kilde]
- Ombygning av Amaliegade 15 (1892, forhøyet med ½ etage)
- Thotts palé, nå Frankrikes ambassade, Kongens Nytorv 4 (1893)
- Kommandantbolig ved Rosenborg (1910, senere endret)
- Innvendig istandsettelse av Holmens kirke (1919)
- Ombygning av Moltkes palé, Dronningens Tværgade 2, for Håndværkerforeningen (1930–32)
I provinsen[rediger | rediger kilde]
- Førslev kirke ved Næstved (1892)
- Sognemuseet i Tem (ombygning av gamle bindingsverkhus, 1924)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e f g h i www.kulturarv.dk[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b biografiskleksikon.lex.dk[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gentofte Historie om Charlottenlund Travbane
- ^ V.A. Falbe-Hansen, Harald Westergaard og Harald Weitemeyer: J.P. Trap: Kongeriget Danmark, bd. I. Indledende beskrivelse af Danmark, Kjøbenhavn og Frederiksberg, København: Gads Forlag 1906, s. 465. Online
- ^ Lokalplan 132 for Hørsholm (PDF)[død lenke]
- ^ a b Salmonsens konversationsleksikon, 2. udgave, bind XXVI: Supplement: A—Øyslebø, s. 425. Online
- ^ Sigvard Bernadotte og Johs. Lehm Laursen, Moderne dansk Boligkunst, København: Skandinavisk Bogforlag 1946, s. 279.
- ^ Gitte Brandt & Peter Olesen, 25 huse ved Tisvildeleje, København: Thaning & Appel og Vejby-Tibirke Selskabet 2004. ISBN 87-413-6427-9
- ^ "Klassisk værdighed" Arkivert 18. juni 2010 hos Wayback Machine., livsstil.guide.dk, 20. oktober 2009.