Olaf Schmidth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Olaf Schmidth
Født18. juni 1857
Odense
Død20. mai 1927 (69 år)
København
Beskjeftigelse Arkitekt
Nasjonalitet Danmark

Olaf Schmidth (født 18. juni 1857 i Odense, død 20. mai 1927 i København) var en dansk arkitekt. Han var Holmens og Nyboders arkitekt i perioden 1899–1921. Han etterfulgte C.T. Andersen i denne stillingen.

Som byggmester og senere bygningsinspektør ved Orlogsværftets Bygningsvæsen var Schmidth den egentlige lederen av denne institusjonens arbeide fra 1878 og 30-40 år fremover.

Schmidth var dessuten korrespondent for Société francaise des habitations à bon marché samt medlem av det permanente internasjonale utvalg for bolighygiene.

På en tid hvor det å forme arbeiderboliger arkitektonisk ble betraktet som et kildent Punkt[1] ble Schmidth den første som tok denne oppgaven konsekvent opp i Danmark. Han deltok i internasjonale kongresser, holdt foredrag og skrev artikler i tidsskrifter, bl.a. Den tekniske Forenings Tidsskrift, XIV, 1890-91, 1891, 83-94.

Sammen med Gotfred Tvede bygget han Frederiksberg Gasværksarbejderes Byggeforenings hus, kjent som Den hvide by på Frederiksberg ved Peter Bangsvej 27-45, Jyllandsvej 23-25, 24-38, Kronprinsensvej 53-61, 48-54, Folkets Alle 1-43, 2-42, Frihedsvej 1-7, 2-4, Lighedsvej 1-13, 2-8 og Broderskabsvej 1-31, 2-18 (1900). Det arkitektoniske preget er her oppnådd ved å bygge alle husene som dobbelthus for å gi dem en viss fylde, dessuten er de benyttede motivene preget av tidens palestil.

Verk[rediger | rediger kilde]

Ved Orlogsværftets Bygningstjeneste[rediger | rediger kilde]

  • Nye (eller Grå) Stokke i Nyboder: Haregade, Gernersgade, Rævegade, Sankt Pauls Gade og Olfert Fischers Gade 18861893, sammen med Rasmus Rue, fredet i 2006
  • Søminevæsenets kontorbygning, Nyholm (1888)
  • Radiostasjonen OXA på Frederiksholm 1908-09, utvidet 1915, flyttet til Nyholm
  • Nytt maskinverksted, Philip de Langes Allé på Frederiksholm, nå Kunstakademiets Arkitektskoles Bibliotek, 1916-18, sammen med ingeniørene Christiani & Nielsen
  • Brovægtsbod på Frederiksholm 1919, revet

Øvrige verk[rediger | rediger kilde]

  • Hornbæk sanatorium, 1897
  • Frederiksberg Gasværks Arbejderboliger/Frederiksberg Arbejderes Byggeforening (Den hvide by på Frederiksberg): Peter Bangsvej 27-45/Jyllandsvej 23-25, 24-38/Kronprinsensvej 53-61, 48-54/Folkets Allé 1-43, 2-42/Frihedsvej 1-7, 2-4/Lighedsvej 1-13, 2-8/Broderskabsvej 1-31, 2-18, 1899-1900, sammen med Gotfred Tvede
  • Arbeiderboliger ved Rørdal sementfabrikk, 1899-1901 sammen med Gotfred Tvede, revet
  • Utvidelse av Prinsesse Maries Hjem for gamle sømænd og sømandsenker, Christianshavn

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Caspar Leuning Borch i Architekten, 1903-04, nr.80

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]