Glomma (skrivemåter)
Glomma[1] og Glåma[2] (IPA-uttaler: /²gɽumɑ/, /²gɽɔmɑ/, /²gɽoːmɑ/ og /²gɽoːmən/)[3] er sidestilte offisielle skrivemåter. Glomma er den største elva i Norge og renner fra Tydal, gjennom Østerdalen, Solør og Romerike og ut i havet i Fredrikstad. Til daglig kalles den ofte Elva (IPA-uttale: /¹æɽʋɑ/) eller Storelva (IPA-uttale: /²stuːræɽʋɑ/) av folk som bor langs Glomma.[3] «Storelva» brukes etter at Glomma møter Vorma i Nes i Akershus. Navnet kommer fra norrønt Gláma som betyr den bleikblå eller bleike.[4] Glomma er Norges lengste elv, omtrent 600 km lang.[5] I eldre tid var Gláma bare navnet på den øverste delen. Den nederste delen het Raumelf.[4]
Historie[rediger | rediger kilde]
Gjennom Vormsund renner Vorma, som går sammen med, og blir en del av Glomma. Fra dette elvemøtet og nedover var i eldre tider navnet på elva Raumelv (fra Raumariki, Romerikingenes elv). Raumelv er brukt så sent som i 1840 med gammel skrivemåte Raum-Elfi.[6][7] Følgende skrivemåter har blitt brukt på kart:
| Utgivelsesår | Kartograf/karttype | Skrivemåte[8] |
|---|---|---|
| 1626 | Bureus | Glȧma[9] |
| 1662 | I. Blaeu | Glama |
| 1696 | C. Danckers | Glammen |
| 1720 | Militært vegkart | Glommen |
| 1729 | Homann | Glomme Elbe |
| 1755 | I. B. Homann | Glammen |
| 1760 | Lotter | Glammen |
| 1761 | Wangensteen | Glommen |
| 1773–1813 | Milekartene | Glommen Elv |
| 1785 | Pontoppidan | Glommen |
| 1826 | Amtskart | Glommen |
| 1874–1942 | Rektangelkart 1:100 000 | Glommen |
| 1934 | Rektangelkart 1:100 000 | Glomma |
Statens kartverk[rediger | rediger kilde]
Navnekonsulentene i Norges geografiske oppmåling (nå Statens kartverk) bestemte at Glåma var rett skrivemåte. For kartbladet Brandval[10] noterte to forskjellige topografer Glomma etter arbeidsinstruksen om å skrive navnene mest mulig etter dialektuttalen. Én navnekonsulent fikk alt til gjennomsyn i 1960 og endret skrivemåten til Glåma. Det var nok den eneste mulighet denne konsulenten kunne tenke seg. I disse delene av Hedmark uttales nemlig o sjelden som å foran dobbel konsonant. I en fagartikkel i 1975 er det kun ett alternativ: Glåma. Navnekonsulentene hadde sagt sitt.[11] Topografene skrev nå Glåma både i Akershus og Østfold. De skrev det de trodde navnekonsulentene ville ha. Lokal uttale var glåmma med tykk l og tostavelsestone.[11]
Økonomisk kartverk som ble utgitt omkring 70-tallet hadde som praksis å bruke formen Glomma innafor Østfold, Akershus, og Sør-Hedmark fra Stor-Elvdal og sørover og formen Glåma i Sør-Trøndelag og Nord-Hedmark fra og med Rendalen og nordover. Dette skille praktiseres fortsatt i felles kartdatabase (FKB) som administreres av fylkeskartkontorene.
Den topografiske hovedkartserien (Norge 1:50 000) startet i 1955 og ble ferdig i 1988. Her var Glommen mest vanlig. Glomma ble brukt både nord og sør i Hedmark. Glåma ble kun brukt på et kart over Alvdal.[11] I hovedkartserien i dag brukes formen Glomma i Østfold og Akershus, mens Glåma blir brukt i Hedmark og Sør-Trøndelag.[12] Dette er praksisen som brukes av kartverkets hovedkontor på Hønefoss.
Dialekter[rediger | rediger kilde]
I løpet av 40-tallet ble det samla inn lokale uttaler av alle stedsnavn som den gangen sto på rektangelkarta. Dette ble registrert i Heradsregisteret som er arkivert i Oslo. Registeret har følgende oppslag på elva som den gangen ble skrevet Glommen, Glomma eller Glåma:[3] (L: tykk l)
- Glommen i Skiptvet: gLomma eller gLåmma (vanligvis brukes æLLva eller storæLLva)
- Glommen i Askim: gLomma (kalles også æLLva)
- Glommen i Fet: gLåmma
- Glommen i Sørum: gLåmma
- Glommen i Nes: gLåmma
- Glommen i Brandval i Kongsvinger: gLåmma
- Glomma i Grue: gLåmma
- Glommen i Elverum: gLåmma
- Glommen i Stor-Elvdal: gLåma (på Hanestad i Rendalen: gLåmma)
- Glommen i Alvdal: gLåma
- Glåma i Alvdal: gLåma
- Glommen i Tolga: gLåma
- Glommen i Tolga: gLåma/gLåmen
- Glommen i Os: gLåma
Det virker som om «alle andre» enn Statens kartverk har tatt konsekvensen av at uttalen skifter fra glåma til glåmma på veien sørover Østerdalen.[13] I Østfold kan navnet uttales glomma med o. I Østerdalen har glåmen vært i bruk som uttale av dativformen av navnet.
Opprinnelsen til navnet, Gláma, tilsier i utgangspunkt skriveformen Glåma. I det nedre elveløpet har uttalen utviklet seg mot kort o framfor lang å. Dette tilsier der skrivemåten Glomma. I mellomområdet dukker det opp en konflikt i uttalen glåmma. Her har lang å utviklet seg til kort å. Språklig gir dette en sterkere tilknytning til formen Glåma. Uttalemessig kan derimot formen Glomma stå nærmere da dette med moderne norsk uttale kan uttales med å. I lokale dialekter i Akershus og Hedmark uttales derimot o sjelden som å foran dobbel konsonant så skrivemåten Glomma kan tradisjonelt derfor tilsi uttalen 'glomma med o som i sol.
Ved fastsetting av skrivemåten skal det tas utgangspunkt i den nedarvede lokale uttalen av navnet. Med dette menes den uttalen som er muntlig overlevert fra tidligere generasjoner, som har vært vanlig på stedet, og som fremdeles er i levende bruk. Det er altså ikke nok å vise at uttalen har vært vanlig på stedet, den må også være i levende bruk blant dem som bor der. Levende bruk kan det ikke kalles dersom en uttaleform er så sjelden at en må lete etter noen som bruker den. Det må videre presiseres at det er uttalen i en naturlig talemålssituasjon som det er viktig å få registrert, ikke en skriftpåvirket «leseuttale».[14]
[rediger | rediger kilde]
Statens kartverk tilrådde at Glomma og Glåma skulle bli sidestilte offisielle skrivemåter. Dette ble sendt til tre fylkeskommuner og 27 kommuner. De fikk følgende svar:
| Myndighet | Svar |
|---|---|
| Østfold | Sidestilt, subsidiært Glomma. |
| Fredrikstad | Sidestilt, subsidiært Glomma. |
| Sarpsborg | Glomma. |
| Skiptvet | Sidestilte former |
| Rakkestad | Sidestilt, vil selv bruke Glomma. |
| Spydeberg | Sidestilt, vil selv bruke Glomma. |
| Hobøl | Glomma. |
| Trøgstad | Sidestilt, tilrår Glomma. |
| Enebakk | ...vanlig skrivemåte er Glomma. |
| Rælingen | Sidestilte former |
| Sørum | ...Glomma passer best. |
| Hedmark | Sidestilte former |
| Sør-Odal | ...den sørlige varianten skrives Glomma. |
| Alvdal | ...foretrekker Glåma. |
| Røros | Sidestilte former |
Rett skrivemåte[rediger | rediger kilde]
- Etter lov om stadnamn skal Statens kartverk bestemme skrivemåte av elvenavnet for offentlig bruk.
- Lovens § 4[15] sier at samme navn på et og samme sted som hovedregel bare skal ha ei skriftform i hvert språk.[13] Et stedsnavn med ei utstrekning hvor navnet brukes i flere ulike dialekter kan ha flere ulike skrivemåter.
- Statens kartverk fattet 17. juni 1996 vedtak om at Glomma og Glåma er sidestilte former.[16][17] Før vedtaket i april 1996 måtte Statens kartverk bestemme skrivemåten til «Det store Norgesatlas». Der ble det valgt Glomma i Østfold og Akershus og Glåma i Hedmark og Sør-Trøndelag.[18] Det eksisterer ikke noe offentlig vedtak om et skille mellom formene.[19][trenger bedre kilde]
- De to vedtatte skrivemåtene er ikke knytta til noen bestemte målformer fordi begge skrivemåtene baserer seg på ulike geografiske dialekter og ikke ulike målformer.
Konklusjon[rediger | rediger kilde]
Glomma og Glåma er sidestilte former. Offentlige etater og institusjoner bestemmer selv hvilke former de skal bruke, men kan etter stedsnavnloven ikke bruke andre skrivemåter. Kart, skilter, lærebøker og andre offentlige forekomster av navnet kan derfor ha forskjellige stavemåter uavhengig av Statens kartverks praktiske valg. Privat kan man fritt velge skrivemåte.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Sandnes, Jørn s. 177. Glomma er navnet på den sørlige delen av elva, men uten å presisere hvor grensen går.
- ^ Sandnes, Jørn s. 178. Glåma er navnet på den nordlige delen av elva, men uten å presisere hvor grensen går.
- ^ a b c Heradsregisteret, Oslo
- ^ a b Sandnes, Jørn s. 178.
- ^ Norges vassdrags- og energidirektorat (1. april 2009). «De lengste elvene i Norge» (norsk). Arkivert fra originalen 23. september 2011. Besøkt 8. september 2011.
- ^ Olsen, Åge Olav s. 7
- ^ Sandnes, Jørn s. 357-358.
- ^ Svanevik, Anne, s. 143
- ^ En prikk over den første vokalen markerer lang a.
- ^ To mil nord for Kongsvinger
- ^ a b c Svanevik, Anne, s. 144
- ^ Statens kartverk. «Norgeskart». Besøkt 3. januar 2012.
- ^ a b Svanevik, Anne, s. 145
- ^ Språkrådet (juli 2011). «Regler for skrivemåten». Arkivert fra originalen 9. oktober 2011. Besøkt 8. september 2011.
- ^ Lovdata § 4 nest siste ledd besøkt 7. september 2011.
- ^ Sentralt stedsnavnregister (besøkt 24. august 2011)
- ^ «utdrag fra Sentralt stedsnavnregister vist hos yr.no». Arkivert fra originalen 27. oktober 2014. Besøkt 8. september 2011.
- ^ Svanevik, Anne, s. 149
- ^ Dette er tatt fra Siffuor Kuzmuus som skrev på Diskusjon:Glomma: «Etter kontakt med Statens kartverk virker det ikke som at det noen gang har blitt gjort noe offentlig vedtak om et skille mellom formene. Det kartverket gjorde i 1996 var å vedta begge skrivemåtene som likestilte. Praksis hos Statens kartverk i Hønefoss er å bruke fylkesgrensa mellom Akershus og Hedmark som skille mellom «Glomma» og «Glåma».
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Jørn Sandnes og Ola Stemshaug, red. (2005). Norsk stadnamnleksikon (norsk) (4. utg.). Oslo: Det norske samlaget.
- Anne Svanevik (1996). Tom Scmidt, red. Norsk stadnamnarkiv, 75 år, 1921–1996, avdeling for namnegransking (norsk). Oslo: Universitetsbiblioteket. s. 143 - 150.
- Åge Olav Olsen (1993). Vannveier på Romerike (norsk). Oslo: Nes Bygdeboknemnd. s. 7.