Gjæslingan fyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Gjeslingan fyr)
Hopp til: navigasjon, søk
Gjæslingan fyr
Gjæslingan fyrGjeslingan fyrstasjon på den lave holmen Haraldsøykråka.
Fylke Nord-Trøndelag
Kommune Vikna
Funksjon ledfyr
Opprettet 1877
Fyrtårn
Høyde 24,3
Form rødt tørn på hvit bygning
Byggemateriale støpejern og betong
Fyrlys
Lyskarakter FI W 10s
Lysstyrke 734 000
Lyshøyde 23,3
Lysvidde 14,7
Status
Eier Kystverket
Avbemannet 1987
Automatisert 1987
Vernestatus Fredet etter lov om kulturminner
Gjæslingan fyr ligger i Nord-Trøndelag
Gjæslingan fyr
Gjæslingan fyr
Gjæslingan fyr (Nord-Trøndelag)
64°43′37″N 10°51′15″ØKoordinater: 64°43′37″N 10°51′15″Ø

Gjæslingan fyr eller Gjeslingene fyr er et ledfyr som ligger på holmen Haraldsøykråka ved fiskeværet Sør-Gjæslingan nord for Folda i Vikna kommune i Nord-Trøndelag.

Fyret ble bygd fra 1875 til 1877. Selve fyrtårnet er i støpejern som står på en sokkel av tilhugget stein. Inntil det opprinnelige fyrtårnet ble det i 1938 bygget en fire etasjer høy boligenhet i armert betong. Fyrstasjonen ble regnet som en av de aller mest utsatte på grunn av sjøen som slår over bygningen i dårlig vær. Opprinnelig bodde fyrvokternen med familiene sine på stasjonen, men på grunn av den psykiske påkjenningen ble denne ordningen avviklet i 1902. Fyret ble automatisert og avfolket i 1987.

Historie og utvikling[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn for etableringen[rediger | rediger kilde]

Bakgrunnen for etablering av en fyrstasjon på Gjæslingane var en økning av dampskipstrafikken nordover i 1870-årene. På den åpne og utsatte havstrekningen Folla var det fra flere hold ytret ønske om et fyr i nordenden av strekningen. Den største holmen Haraldsøykråka i den sørlige delen av Sør-Gjæslingan ble utpekt som det mest passende sted. Denne holmen var ikke høyer enn 3 meter, slik at havdønningene fra sørvest ofte ville slå over den. Holmen ligger cirka 24 km sørvest for Rørvik i Vikna kommune.[1]

I 1870-årene ble det bygget mange fyr på utsatte steder. I tillegg til Gjæslingane, ble det bygget fyrstasjoner på Torbjørnskjær, Marstein, Hestskjær, Åsvær og Træna. Bakgrunnen for dette var at en på denne tiden ble kjent med betong som et god byggemateriale. Dermed turde en å anlegge fyr på betydelig mer utsatte steder enn tidligere. En annen utvikling var overgang fra fetoljer til parafin, noe som førte til meget bedre lysstyrke. Fyrene ble også utnyttet bedre ved hjelp av fyrkarakter, altså forskjellige blinkende og faste lyssignaler, slik at mange fyr i samme område kunne skjelnes fra hverandre. En begynte også med farget lys slik at urene farvann kunne få annen farge enn de rene.[2]

Byggingen av fyret[rediger | rediger kilde]

Fyrbygningen skulle bestå av et 17 meter høyt fundament av hygget naturstein, i fundamentet skulle de tre meter laveste delene være massive.[1] Tårnets høyde ble planlagt til 6 meter. Det skulle settes inn et 4. ordens lynblinkapparat.[3] Som en ekstra beskyttelse for støpejernstårnet skulle det settes opp en 3 meter tykk levegg av stein mot sørvest. Denne skulle ha avtagende tykkelse mot toppen.[1] Det var vanlig å bygge store sokler under fyrtårnene for å heve disse så høyt opp at sjøen ikke skulle kunne slå opp mot dem. Samme konstruksjon med høy sokkel ble valg på Grip fyr og Kya fyr, som sammen med Gjæslingan fyr regnes for å være de tårnene som står aller mest utsatt til.[4]

Byggingen av fyret startet i slutten av mai 1875. På grunn av dårlig vær oppstod store vanskeligheter under byggingen. Det ble i løpet av en uke bygget en brakke på holmen, men sjøen skyllet vekk de fleste materialene en hadde fått på plass. Imidlertid greide en å få bygget én etasje av fundamentet før høststormene tok til. I fundamentet ble redskap og materialer stuet bort og dekket over. Nå ville en ikke stole på at arbeidsbrakken ville bli stående gjennom vinteren. I januar 1876 blåste det opp til orkan som igjen feide vekk arbeidsbrakken, dessuten ble bryggen også slått i stykker. Bryggen var helt nødvendig for å få satt i land sand og sement, dermed oppstod forsinkelser i byggingen. Også ved en senere anledning ble kaien ødelagt. I tillegg var det så dårlig vær i juli og august 1876 at arbeidet måtte innstilles.[1]

Omsider ble fyret tent, første gang den 10. oktober 1877. Det var da innredet tre rom og kjøkken i tårnet.[1] På holmen var det også satt opp et naust. Fra naustet gikk det en skinnegang til landingsplassen.[3]

Senere utvikling[rediger | rediger kilde]

Gjæslingan fyr ca. 1900 – 1910. Fyret var kjent for sine vanskelige landingsforhold og harde værforhold.

Fyrstasjonen var planlagt for å være en såkalt «familiestasjon», det vil si at fyrbetjeningens familier også skulle ha fyret som bosted. Dette var en oppmerksom på ville bli en stor utfordring, og stasjonen ble hevdet å bli den verste i landet. I et brev til departementet het det at livet på fyret ville medføre «mer end vanlig Savn og Besværligheter, Spænding og Sindets uro, der vil være forbundet med at se Sjøen overskylle Boligen lige til Toppen». At forholdene var vanskelige ble senere bekreftet i 1896 da en postfører under tjeneste ved fyret druknet. I 1902 ble det derfor bestemt at fyrstasjonen ikke skulle være oppholdssted for betjeningens familier.[3]

I 1913 ble det opprettet et bifyr. Dette ble plassert 4 meter lavere enn hovedfyret, men i samme tårn. Bakgrunnen var at et ruteskipsselskap hadde søkt om belysning inn Stangholmleia inn til Sør-Gjæslingan.[3]

Landingsforholdene ble forbedret i 1928, da det ble brukt 200 000 kr til dette formålet.[5]

I 1938 ble det foretatt en stor ombygging av fyret ved at en fireetasjer bygging i armert betong ble ført opp helt inntil tårnet. I første etasje av denne ble det laget et naust, samt plassert en oljetank for et sentralfyringsanlegg. Maskinhall og vaktrom ble anlagt i andre etasje. Videre ble det innredet felles stue og kjøkken, samt fire soverom i tredje og fjerde etasje. Året etter ble det installert diafontåkesignal med fire trykklufttanker i den eldste del av bygningen.[3]

Fyret ble elektrifisert i 1961 da det ble installert elektriske aggregater. Med dette ble også fyrlyset vesentlig forsterket. Frem til 1972 var det tre mann på vakt på fyret, mens en fjerde hadde frivakt på land. Senere ble ordningen to mann på fyret og to mann på fritørn, i to eller tre uker av gangen.[3] I 1987 ble fyret automatisert og avfolket.[6]

I en storm ble interiøret i fyret ødelagt. Imidlertid er et boligrom bevart og viser at disse var forseggjort og påkostet. Dette er omtalt i Nasjonal verneplan for fyrstasjoner, hvor det videre står beskrevet at fyrstasjonen har høy fyrhistorisk verdi. Den viser to epokers materialbruk og formspråk. Anlegget har særpreg og den borgaktige bygningen har stor miljøskapende verdi.[6]

Tekniske fyrdata[rediger | rediger kilde]

Rødt jerntårn på hvit betongbygning. Lyshøyde er 23,3 meter over høyvann for hovedfyret og 19,3 meter for bifyret. Lysstyren er 734 000 Candela,[1] lysvidden er 9 nautiske mil,[7] mens bifyrets lysstyrke er 460 cd og lysvidden 7,9 nautiske mil.[1] Lyskarakteren er FI W 10s,[7] hvilket betyr hvit lysblink hvert 10. sekund. Bifyret gir fast lys med to fargede sektorer.[1] Fyret er også et radarfyr som gir også ut signalet «G».[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h Bjørkhaug: Norges fyr side 135.
  2. ^ Rode, C.F.: Norges fyrvesen side 84.
  3. ^ a b c d e f Bjørkhaug: Norges fyr side 137.
  4. ^ Rode, C.F.: Norges fyrvesen side 140.
  5. ^ Rode, C.F.: Norges fyrvesen side 152.
  6. ^ a b Danckert Monrad-Krohn (1997). «Gjeslingene fyrstasjon». Norske fyr - Nasjonal verneplan for fyrstasjoner. Riksantikvaren. ISBN 82-7574-018-5. 
  7. ^ a b c norgeskart.no, Kartverket

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]