Kjeungskjær fyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kjeungskjær fyr
Kjeungskjær fyr
Fylke Sør-Trøndelag
Kommune Ørland
Opprettet 20. september 1880
Fyrtårn
Høyde 20,6 m
Form åttekantet
Byggemateriale stein
Fyrlys
Lyskarakter Oc 6s
Lysstyrke 14 400 cd
Lyshøyde 17 m
Lysvidde 10-7 Nautiske mil
Status
Eier Kystverket
Avbemannet 1987
Automatisert 1987
Vernestatus fredet i henhold til lov om kulturminner

Kjeungskjær fyr er et ledfyr som ligger ligger på et lite skjær i Bjugnfjorden 3 km fra Uthaug i Ørland kommune i Sør-Trøndelag.

Fyret er et 20,6 meter høyt åttekantet steintårn. Lykten er plassert på taket, og fyrtårnet ble forhøyet i 1906 da det fikk sin nåværende form. Naustet står tett inntil tårnet. Interiøret i fyret er bevart og inkluderer en leilighet med seks sovekabiner. Den originale, franske optikken er i funksjon. En støpt vei og bro går utover sjøen til landingen.

Fyret ligger i et fuglelivsfredet område. Fyret disponeres av Kjeungen kystlag, som leier ut fyret for overnatting.

Historie og utvikling[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn for etablering av fyrstasjonen[rediger | rediger kilde]

Kjeungkjær fyr

Forslag om å etablere et fyr på Kjeungskjær ble nemt i budsjetterminenen 1877-78. Begrunnelsen var at de urene farvannene mellom Ørlandet og Storfosen. Det ble påpekt at om det ble satt opp et fyr her kunne skipene gå også om natten i skipsleden mellom Ørland og Bjugn. Kostnadene for å bygge fyrstasjonen ble estimert til 44 000 kroner, og bevilgningen ble gitt i 1879. I tillegg måtte staten kjøpe Kjeungan-holmene og skjæret for 600 kroner.[1]

Det første fyrbyggerne måtte gjøre var å bygge en høy og solid fot av betong. På denne ble det så reist en åttekantet steinbygning i tre etasjer. Steinen ble tatt ut fra et skjær i nærheten. I første omgang ble satt på en takkonstruksjon av jernplater på t-bjelker. Disse ble levert av Akers mekaniske verksted. Det viste seg at taket ikke ble noen vellykket konstruksjon, og i 1906 ble fyrtårnet forlenget med tre meter. Det opprinnelige taket ble da byttet ut med et tak av tre.[1] I forbindelse med dette arbeidet ble det opprinnelige fyrapparatet byttet ut med et nytt med linser fra Frankrike. En annen modifikasjon var at det ble satt inn flere lyssektorer. Dette er fremdeles i bruk.[2]

I den nederste etasjen i tårnet var det en eget rom for olje, ferskvann og fyringsved. Etasjene over hadde tilsammen fem rom i tillegg til kjøkken og vaktrom.[1] I toppene av tårnet ble det satt opp en lykt med et fjerde ordens fyrapparat. Fyret ble første gang tent 20. september 1880. I 1882 ble det laget en mur av gråstein rundt betongfundamentet for vern mot havbølgene. Det ble også laget et lite tilbygg til tårnet.[2]

Bemanningen[rediger | rediger kilde]

Sitat Mange har vansker for å tro at jeg er vokst opp på et undervannsskjær. Sitat
– Valborg Aakvaag datter til fyrvokter Bolsjø

Fyrstasjonen ble planlagt for «fyrvokter med husstand». Som regel var de som ble ansatt tidligere sjømenn, dermed var de også godt voksen og uten små barn. Dermed spilte det liten rolle om fyrstasjonen var nesten uten noe areal rundt. I 1926 ble Ingvald Bernhard Bolsø fra Vallersund fyrvokter, han tok inn på fyret med kone og tre små barn. For at barna skulle få avviklet skolegangen på en praktisk måte fikk de guvernante. Når barna var ute å lekte på den litte holmen var det vanlig at de ble festet i tau til en fortøyningsstolpe. Moren måtte følge med på tidevannet slik at ungene ble hentet inn når sjøen flødde. Bolsjø og hans kone bodde på fyret i 26 år til 1947.[2] Etter 1947 bestod fyrbetjeningen av fyrmester, fyrbetjent og reservebetjent, alle i turnustjeneste.[3]

Teknisk utvikling[rediger | rediger kilde]

Fyrstasjonen ble etablert som et ledfyr[4] I 1965 ble fyrstasjonen elektrifisert ved at det ble lagt ut en sjøkabel fra land. Et dieselaggregat var reservestrømkilde. Fyret ble automatisert og avfolket i 1987. Kystlaget for Bjung og Ørland ble stiftet i 1987 og har bruksrett til fyret. De kan organisert turer og overnatting på stasjonen.[3]

I nasjonal verneplan for fyrstasjoner omtales Kjeungskjær som en meget særpreget fyrstasjon. Anlegget vurderes til å ha stor miljøbetydning for Uthaug havn rett innenfor fyret.[4] Fyrstasjonen ble fredet i 2000.[5]

Tekniske fyrdata[rediger | rediger kilde]

Fyrtårnet er heldekkede rødt og har en høyde av 20,6 meter.[4] Fyrkarakteren er Oc 6s, det vil si okkulterende, eller fast lys, med én formørkelse hvert sjette sekund. Lysets høyde over havet er 17 meter og lysvidden 10-7 nautiske mil.[6] Lysstyrken er 14 400 cd. Brenntiden er fra 21. juli til 16. mai.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Ove Arne Olderkjær: Norske fyr - Ei reise langs kysten side 52.
  2. ^ a b c Ove Arne Olderkjær: Norske fyr - Ei reise langs kysten side 54.
  3. ^ a b Ove Arne Olderkjær: Norske fyr - Ei reise langs kysten side 55.
  4. ^ a b c Danckert Monrad-Krohn (1997). «Kjeungskjær fyrstasjon». Norske fyr - Nasjonal verneplan for fyrstasjoner. Riksantikvaren. ISBN 82-7574-018-5. 
  5. ^ a b Kjeungskjær fyr i Store norske leksikon
  6. ^ norgeskart.no, Kartverket

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Danckert Monrad-Krohn (1997). «Kjeungskjær fyr». Norske fyr - Nasjonal verneplan for fyrstasjoner. Riksantikvaren. ISBN 82-7574-018-5. 

Ove Arne Olderkjær (2004). «Kjeungskjær fyr». Norske fyr - Ei reise langs kysten. Det Norske Samlaget. ISBN 82-521-5191-4. 

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]