Gjermundbufunnet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gravhaugen som inneholdt Gjermundbufunnet er såvidt synlig fra Hadelandsveien, ved Smeden i Haugsbygd, men de visuelle dimensjonene er ganske uanselige.

Gjermundbufunnet (museumsnr. C27317) består av ei svært rik mannsgrav fra vikingtiden, oppdaget i 1943 i en gravhaug som lå Vesleenga ved Smeden i Vangsfjerdingen i tidligere Norderhov herredskommune. Vesleenga tilhørte den gamle storgården Gjermbu (gnr. 105 bnr. 1) på Ringerike. I dag kaller vi Vangsfjerdingen for Haugsbygd og Norderhov inngikk fra 1. januar 1964 og er nå en del av Ringerike kommune, som ligger sørøst i tidligere Buskerud fylke, nå mer i Viken.

Funnhistorien[rediger | rediger kilde]

Det var Gunnar Gjermundbo, sønn av gårdbruker Lars Gjermundbo, som om ettermiddagen den 29. mars 1943 kom på et rikt gravfunn i Vesleenga.[1] Der var det planlagt å sette opp en kårbolig for foreldrene hans, Lars og Elise.[1] På stedet lå en stor gravhaug (en rundhaug fra jernalderen) som Gunnar kjente til, men den hadde han ikke tenkt å røre. Like vest for denne gravhaugen var det en langaktig forhøyning som måtte jevnes for boligformålet og for å anlegge en ny frukthage der. Det var da han begynte å grave i denne forhøyningen at det begynte å dukke opp gjenstander. Neste dag kontaktet lokalhistorikeren Jon Guldal Oldsaksamlingen telefonisk og fortalte om funnet, og lokalavisen Ringerikes Blad bragt nyheten om funnet og et intervju med Lars Gjermundbo den 31. mars.[1]

Forhøyningen hevdes å ha vært en cirka 25 meter lang, 8 meter bred (på det bredeste) og inntil 1,8 m høy gravhaug, som litt senere viste seg å være to forskjellige mannsgraver (kremasjoner) fra vikingtiden. I ettertid har imidlertid målene på den skipsformede gravhaugen blitt noe oppdatert, henholdsvis til 29 m lang og inntil 9 m bred.[1] Universitetets Oldsaksamling ble varslet, og konservator Sverre Marstrander og museumsassistent Charlotte Blindheim ble sendt for å undersøke saken. De foretok en ettergraving av funnstedet uten at flere gjenstander kom for dagen. Marstrander kunne konstatere at det dreide seg om en usedvanlig rik mannsgrav fra vikingtiden, og tok gjenstandene med tilbake til Oslo.

I mai samme år kom Gjermundbo på nok en grav i den samme haugen. Marstrander ble igjen sendt ut og han kunne konstatere at dette var en ny grav fra samme periode som den første. De to gravfunnene går dermed under betegnelsen Gjermundbu I og II.

Gjermundbu I[rediger | rediger kilde]

«Gjermundbuhjelmen» er verdens eneste bevarte, noenlunde intakte vikinghjelm. Den stammer fra siste halvdel av 900-tallet.[2][3]

Dette funnet lå ved en rekke kampesteiner som dannet et gravkammer. Under dette ble det funnet en rekke gjenstander. Funnet er trolig, hva kvaliteten på gravutstyret angår, den rikeste mannsgraven fra vikingtiden i Norge – etter skipsgravene fra Gokstad i Sandefjord, Haugen gård i Rolvsøy og kammergraven fra samme sted. Helge Braathen daterer Gjermundbugraven til siste halvdel av 900-tallet.[4] Arkeolog Frans-Arne H. Stylegar har en teori om at mannsgraven har en sammenheng med vikingenes tilknytning til Kievriket.[5]

Gravhaugen som ennå ikke er utgravd

Funnet ble gjort i den minste av to storhauger på gården og inneholdt blant annet:

Hjelmen fra Gjermundbu er den eneste hjelmen vi kjenner fra vikingtiden i Skandinavia. Den ble funnet i ni fragmenter og har siden blitt restaurert. Gjenstandene fra funnet er i dag utstilt ved Kulturhistorisk museum i Oslo. Den siste gravhaugen er fortsatt ikke utgravd, men den er utstyrt med steinsatt omkrets – såkalt «fotkjede» – noe som er relativt vanlig for gravhauger fra eldre jernalder.

Gjermundbu II[rediger | rediger kilde]

Dette funnet er på langt nær så innholdsrikt som det første. Den inneholdt et tveegget sverd av type M, våpenøks og en spydspiss. Funnet er fra 900-tallet, altså omtrent samme tid som Gjermundbu I.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Stylegar, F. A. H., & Børsheim, R. L. (2021). Gjermundbufunnet–en småkonges grav med østlig tilsnitt på Ringerike. Viking, 85(1) DOI: https://doi.org/10.5617/viking.9089.
  2. ^ Verdens eneste vikinghjelm. Kulturhistorisk museum, 23. des. 2015. Besøkt 2022-07-22
  3. ^ Anette Skafjeld og Nora Brønseth (2016) Verdens eneste vikinghjelm. NRK Oslo og Viken, 4. jan. 2016. Besøkt 2022-07-22
  4. ^ Braathen, Helge 1989: Ryttergraver. Politiske strukturer i eldre rikssamlingstid. Universitetets Oldsaksamling Varia 19. Oslo. ISBN 9788271810733
  5. ^ Frans-Arne H. Stylegar (2021) Nytt lys på Gjermundbu-funnet: Var vikingen på Ringerike en ledende kriger i Kiev? Forskersonen.no, 09. desember 2021. Besøkt 2022-07-22

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Grieg, S. 1947 Norske Oldfunn VIII, Gjermundbufunnet, Oslo

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]