Gjengesti bru
| Gjengesti bru | |||
|---|---|---|---|
| «Knuden» | |||
 Broen førte hovedveien i sløyfe over seg selv. | |||
| Type | Steinhvelvbro | ||
| Sted | Mjåvatnet, Lindesnes kommune | ||
| Åpnet | 1922 | ||
| Strekning | Sørlandske hovedvei (1922–1969) Turistvei (1969–) | ||
| Lengde | 13,8 meter | ||
| Største spenn | 10,5 m | ||
| Bredde | 4 m | ||
| Materiale | Stein | ||
| Kjørebanebredde | 3,7 m | ||
 Gjengesti bru 58°05′48″N 7°38′11″Ø | |||
Gjengesti bru, kjent som Knuden, er en 13,8 meter lang steinhvelvsbro helt øst i Lindesnes kommune i Agder. Broen ligger på toppen av Trysbakken, like øst for Mjåvatnet og Døle bru. Broen ble bygget i 1922 og var en del av Sørlandske hovedvei (riksvei 40) og senere E18 frem til 1969. I dag er broen en severdighet like inntil E39 og kan kjøres fra vest mot øst.[1]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Vestlandske hovedvei var hovedferdselsåren mellom Kristiania og Stavanger. Rundt første verdenskrig skiftet strekningen navn til Sørlandske hovedvei, og en økende biltrafikk gjorde det nødvendig å oppruste veien. Særlig var strekningen mellom Lohnelier i Søgne og Døle bru svingete, smal og bratt, og det var i tillegg ferje over Trysfjorden.[2]
Veivesenet i daværende Vest-Agder la planer for en ny vei langs østsiden av Trysfjorden, gjennom Trysnes, opp Trysbakken og ned Dyredalsheia til Mjåvatnet. Veiarbeidet kom så smått i gang rundt 1911, men stoppet senere opp på grunn av dyrtiden som følge av første verdenskrig.[2][3] Tidlig i 1920-årene kom finansieringen i orden igjen, takket være statlige nødbevilgninger, og veiarbeidet fortsatte. Begrensede midler gjorde imidlertid at veivesenet måtte redusere kostnadene mest mulig. For å unngå en dyr og stor steinfylling i Dyredalsheia ned mot Mjåvatnet, besluttet veivesenet å legge hovedveien i sløyfe rundt seg selv. Det viste seg nemlig å være rimeligere å bygge en bro over veien, fremfor å anlegge en stor steinfylling.[4][5] Broen fikk navnet Gjengesti bru og ble åpnet i 1922. Hele veianlegget mellom Lonelier og Mjåvatnet åpnet for trafikk året etter, og avløste ferjeforbindelsen over Trysfjorden.[3][6] Den gamle Vestlandske hovedvei går noen hundre meter lenger syd for broen.[1] Døle bru, noen hundre meter lenger vest for Knuden, var en del av samme veianlegg (Lohnelier–Mjåvatn–Døle bru) og åpnet samme år.[7]
Navnet er hentet fra en historisk ferdselssti, Gjengestien, som lå like ved.[8] Broen fikk imidlertid raskt tilnavnet «Knuden», fordi veien gikk i knute rundt seg selv. Den har også gitt navn til Knudeheia som går like nordenfor anlegget.[9] Lignende veiknuter finnes i Langangen, Modum og i Geiranger.[1]
Mål[rediger | rediger kilde]
Gjengesti bru er en steinhvelbro med ett spenn på 10,5 meter, og bredde på 4,0 meter. Lengden er rundt 13,8 meter, og største høyde er 6,0 meter. Selve veibredden er 3,7 meter over broen og 4,0 meter over brokarene, selve hvelvet har en bredde på 4,4 meter. Rekkverket er henholdsvis 82 og 110 cm høye.[10]
Brokarene består for det meste av tilhugget stein i tørrmur. I sydvestlige brukaret er det en fire meter høy og ti centimeter bred sprekk etter at steinene har begynt å sige. Denne er senere fylt med sementmørtel.[10]
Veisløyfen hadde tidligere stabbesteiner, men disse er senere fjernet. I dag er veien rundt broen utvidet til rundt 6,0 meter, og det er anlagt rasteplass like ved broen.
Nedleggingen i 1969[rediger | rediger kilde]
Utover i 1960-årene vokste biltrafikken kraftig, og det smale veianlegget måtte erstattes for å kunne håndtere den økende trafikken. I 1960-årene startet derfor Statens vegvesen i Vest-Agder en omfattende utbygging av strekningen Lonelier–Suvatne. Europaveien ble ført over en svær steinfylling nedover Dyredalsheia, like inntil Gjengesti bru. Den nye veien åpnet for trafikk på nyåret 1969, og dermed ble Gjengesti bru avløst som hovedvei.[11] I stedet bygget veivesenet en rasteplass like vest for broen og lot broen være åpen for turisttrafikk i retning mot øst.[12]
Veistatus[rediger | rediger kilde]
Da broen åpnet i 1922, var den en del av Sørlandske hovedvei Kristiania–Kristiansand–Stavanger. I 1928 skiftet veien offisielt navn til riksvei 40, og i 1965 til E18. Etter at broen ble avløst av en steinfylling i 1969, har den blitt holdt åpen for turisttrafikk fra vest mot øst.[1] I 1997 skiftet for øvrig E18 navn til E39[13], og en ny motorveistrekning er under bygging like sydvest for broen. Motorveien åpner i 2022.[14]
Selv om veien er en turistattraksjon langs hovedveien E39, er Knuden ikke vernet. Årsaken er at det finnes tilsvarende veianlegg andre steder i landet, som allerede er vernet.[1]
Galleri[rediger | rediger kilde]
-
Det var billigere å legge veien i sløyfe over seg selv, enn å legge veien på steinfylling. -
Knuden med Gjengesti bru. Selve broen er rundt 13,8 meter lang. -
Steinhvelvbroen er 4 meter bred, med en kjørebane på 3,7 meter. -
Steinhvelvbroen har et spenn på 10 meter. -
Knudeheia ligger like nord for veianlegget, mellom broen og dagens E39.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e Kulturminnesøk. «Kulturminnesøk». kulturminnesok.no. Besøkt 14. juli 2020.
- ^ a b Parcellen Lonelien–Mjaavatn av den sørlandske hovedvei. Norge, Agder, Kristiansand: Fædrelandsvennen. 15. oktober 1923. s. 2.
- ^ a b «En vigtig veiparcel paa Sørlandet aapnet for trafik». Nationen. Nasjonalbiblioteket. 23. oktober 1923. Besøkt 16. september 2020.
- ^ Søgne før og nå. Mediagruppa, Søgne kulturstyre. 1981. s. 194. ISBN 8299075904.
- ^ Barth, Fred. (1950). Vest-Agder fylkes vegvesens historie. [Grindheims bok- og papirh.] s. 291.
- ^ Barth, Fred. (1950). Vest-Agder fylkes vegvesens historie. [Grindheims bok- og papirh.] s. 288, 289–294, 305.
- ^ «Det Norske veivæsens historie. 3 1 : med oversikt over Statens vegvesens virksomhet i tidsrommet 1820-30/6 1940». www.nb.no. Nasjonalbiblioteket. 1950. Besøkt 16. juli 2020.
- ^ Hageland, Torfinn Normann (2000). Gamle veger i Vest-Agder. Statens vegvesen Vest-Agder. s. 124–126. ISBN 8299576105.
- ^ «Knudeheia». norgeskart.no. Norgeskart. Besøkt 14. juli 2020.
- ^ a b Vegminner i Vest-Agder. Statens vegvesen, Vest-Agder. 2000. s. 43–44.
- ^ «'Knuden' på E-18 ved Gjengesti er løst». Avisen Agder. Nasjonalbiblioteket. 10. januar 1969. Besøkt 16. september 2020.
- ^ Aas, Sigurd (1993). Vegvesenets historie. [Vegsjefen i Vest-Agder]. s. 202–205.
- ^ «E18 endrer navn». Avisen Agder. 24. juli 1996. s. 3.
- ^ «E39 Kristiansand vest – Mandal øst». Nye Veier AS. Besøkt 14. juli 2020.