Stabbestein
_-_NB_MS_G4_0800.jpg)
Stabbestein er en stor stein som er plassert langs en veikant for å hindre trafikanter i å havne utfor veien.[1][2] Navnet er satt sammen av førsteleddet stabbe og andreleddet stein. Ordet stabbe er beslektet med stav og betyr kraftig plugg, eller avskåret del av trestamme (jmf. hoggestabbe).[3][4] Stabbesteinene var mye brukt på bratte steder på smale landeveier, kjerreveier og kongeveier i Norge utover på 1800-tallet, men fra siste halvdel av 1900-tallet har stabbesteinene blitt erstattet av mer trafikksikre alternativer som autovern, midtdelere, kollisjonsputer og kollisjonsdempende betongklosser.
Ordet stabbestein kan også brukes i overført betydning om personer som har vært en støttende og viktig skikkelse innen et spesifikt miljø eller forening.[5][6]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Da de norske post- og kongeveiene ble bygget ut som kjøreveier utover 1800-tallet, oppsto det også større behov for å sikre en del bratte skråninger, juv og stup mot utforkjøringer. Stein var lett tilgjengelig og billig, og bøndene og andre veibyggere satte derfor opp store steiner og mindre steinblokker langs veikantene for å skille trafikken fra stup og utforkjøringer. Steinene ble kalt stabbesteiner og var et vanlig syn langs norske ride- og kjøreveier på 1800- og 1900-tallet. Steinene var imidlertid også trafikkfarlige, siden de ikke dempet en kollisjon slik moderne autovern gjør.[7] Hjulnav på vogner og kjerrer kunne også hekte seg inn i utstikkere og nabber på stabbesteinene, noe som kunne føre til bråstopp og at passasjerer og last regelrett ble slynget ut av vognen.[8]
Da bilismen skjøt fart etter andre verdenskrig, økte også farten på kjøretøyene. Kollisjoner med stabbesteiner var kraftige og kunne gjøre stor skade på kjøretøy og passasjerer.[9][10][11][12] Mange steder var også stabbesteinene svake og ga etter ved kollisjoner eller hærverk. I stedet ble steinene erstattet av lave skrensemurer eller betongfendere, og fra 1970-årene av moderne og mer trafikksikre alternativer som autovern og kollisjonsdempende betongklosser.[13][14][15][16] Fremdeles finnes det stabbesteiner på nedlagte veistrekninger, historiske ruter og private veier.[17]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Stabbestein». naob.no. Det Norske Akademis ordbok. Besøkt 15. juli 2020.
- ^ «Stabbestein». ordbok.uib.no. Bokmålsordboka | Nynorskordboka. Besøkt 15. juli 2020.
- ^ «stabbe». naob.no. Det Norske Akademis ordbok. Besøkt 15. juli 2020.
- ^ «Stabbe». ordbok.uib.no. Bokmålsordboka | Nynorskordboka. Besøkt 15. juli 2020.
- ^ «Heidrar vennskapen med Jan Roar Leikvoll i ny bok». www.nordhordland.no (norsk). 5. september 2017. Besøkt 15. juli 2020.
- ^ Ree, Tor Ole (29. mai 2019). «Fikk Haga-hyllest: Ein stabbstein i verdalskultur'n takker av!». innherred.no. Besøkt 15. juli 2020.
- ^ «Sikkerhet foran estetikk i Trollstigen?». Veier24.no (norsk). 21. oktober 2005. Besøkt 16. juli 2020.
- ^ «En merkestein». Tidsskrift for Den norske legeforening (norsk). 10. september 2000. ISSN 0029-2001. Besøkt 15. juli 2020.
- ^ Haugesunds Avis: Kjørte utfor stup og havnet i sjøen. Norge;Rogaland;;Haugesund;;;;. 1971-07-24.
- ^ Porsgrunns Dagblad: En fryktelig bil-ulykke i Solum. Norge, Vestfold og Telemark, Porsgrunn. 1934-10-22. s. 1.
- ^ Helgeland Arbeiderblad: Seks drept i bussulykke. Norge;Nordland;;Vefsn;;;;. 1976-08-14.
- ^ Vest-Agder fylke – heimbygdkunnskap. Flekkefjord: Vest-Agder lærarlag. 1955. s. 466.
- ^ Agder: Satser knallhardt på betong. Norge, Agder, Flekkefjord. 2019-03-29. s. 2–3.
- ^ Dalane Tidende: – Går fredning foran sikkerhet?. Norge, Rogaland, Eigersund. 2012-02-01. s. 6.
- ^ Glåmdalen. Norge;Innlandet;;Kongsvinger;;;;. 1974-03-19. s. 15.
- ^ Fremover. Norge, Nordland, Narvik. 1977-11-18. s. 1.
- ^ Grimstad Adressetidende: Nye tråkk i gamle fotefar. Norge;Agder;;Grimstad. 1994-05-07. s. 11.