Gjøkhumler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Gjøkhumler
Bombus insularis
Bombus insularis
Vitenskapelig(e)
navn
:
Bombus
[syn: Psithyrus]
Norsk(e) navn: gjøkhumler,
snyltehumler
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Årevinger
Familie: Langtungebier
Slekt: Bombus
Antall arter: 30 i verden
7 i Norge
Habitat: i skog og mark
Utbredelse: den nordlige halvkule
Arter:

Gjøkhumler er en gruppe humler som man tidligere trodde var søstergruppen til sosiale humler. Det har imidlertid vist seg at gjøkhumler er en undergruppe. Det er kjent syv norske arter gjøkhumler.

Gjøkhumler er en spesialisert gruppe som har mistet den sosiale adferden. De er ikke i stand til å etablere egne kolonier, og de er helt avhengige av de sosiale humlene for å reprodusere. Gjøkhumlene er sosiale parasitter. De har mistet evnen til å samle pollen og mangler da også pollenkurv på bakbeina. Gjøkhumlene kan heller ikke produsere voks slik som de sosiale humlene da de mangler voks produserende kjertler. Navnet gjøkhumler har de fått da de har en atferd som minner om gjøken.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Gjøkhumlene har en gjøklignende atferd ved at de legger sine egg i andre humlers bol, men de er ikke helt som gjøken, fordi gjøkhumlen forsøker å ta over humlebolet til en sosial humle. Har gjøkhumla først overtatt et humlebol fra en sosial humle så forblir den der livet ut. Gjøkhumle-dronninga deltar ikke i innsamlig av nektar eller pollen, og har derfor ikke behov for å forlate bolet.

Gjøkhumle-dronningene kommer fram noe senere enn de sosiale humlene. Dette er en tilpasning til at det er kommet arbeidere i bolene til sine vertshumler. Så snart de kommer fram fra overvintring så oppsøker de blomster for å spise pollen og drikke nektar. Etter noen dager begynner de å lete etter humlebol til en passende vert. Gjøkhumle-dronningene bruker luktesansen for å finne bolene til sin vertshumle hvor de kan legge sine egg og overlate til bolets arbeidere fore opp sitt eget avkom som kun består av hunner og hanner. Gjøkhumlene har ingen arbeiderkaste slik de sosiale humlene har. Når gjøkhumle dronninga prøver å overta bolet ender det som regel i en kamp mellom gamledronninga og gjøkhumle-dronningen. Gjøkhumle-dronningen er godt beskyttet mot stikk og bitt, og de ender som regel med at gamledronninga må bøte med livet. Men av og til lever gjøkhumle-dronninga side om side med den gamle sosiale-dronningen. Imidlertid er det bare eggene fra gjøkhumle-dronninga som får utvikle seg videre. Den gamle sosiale-dronningen blir i status degradert fra dronning til "arbeider". Det å overta et bol er ikke ufarlig for gjøkhumla, og i sterke bol ender det av og til med at gjøkhumla blir drept. For å unngå kamp gjemmer derfor gjøkhumle-dronninga seg i utkanten av bolet for å få samme lukt som bolets egne beboere. Når den har fått samme lukt kan den mye lettere overta bolet, og et angrep på gamledronninga vekker ikke forsvarsinstinktet til bolets arbeidere.

Etter at gjøkhumle-dronninga har overtatt bolet så spiser hun opp alle eggene til gamledronninga, og kaster ut de minste larvene. De største larvene som har begynt å spinne seg inn for lov til å utvikle seg til arbeidere som senere kan bistå gjøkhumle-dronninga med å stelle og å fore opp gjøkhumlelarvene. Men etter at disse arbeiderhumlene er klekket så produsere kolonien utelukkende gjøkhumle hanner og nye gjøkhumle-dronninger. I og med at det heretter ikke produseres flere arbeidere så svekkes nå kolonien raskt. De nye gjøkhumle-dronningene og gjøkhumlehannene forlater etter få dager bolet for godt. Sakte men sikkert dør bolet ut. Det hender at noen få arbeidere overlever gjøkhumle-dronninga. Men uten dronning går restene av kolonien raskt til grunne.

Normalt har gjøkhumlene faste verter, men de er ikke alltid helt vertstro, eller har flere verter. Gjøkhumlens pelsfarge minner ofte om vertens pelsfarge, men ikke alltid. Pelsfargen er mer myntet på predatorer enn på vertshumlene. Inne i bolet har fargene ingen betydning. Da er det viktigere om å minne mest mulig på de vanligste humlene i området. Gjøkhumlene kan avsløres på deres noe mer tunge flukt og en noe glinsende bakkropp, da de vanligvis har kortere og ikke fullt så tett behåring som de sosiale humlene. Da gjøkhumlene ikke selv samler nektar og pollen, blir de ofte sittende stille i blomstene og hvile og spise pollen og nektar. Gjøkhumler velger derfor ofte store blomster hvor de kan sitte i blomstene og spise. Når de hviler senker de temperaturen for å spare energi, og da må de varme seg opp igjen for å kunne fly.

Som hos de sosiale humlene er det bare dronningen (den kjønnsmodne hunnen) som overvintrer.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]