Sibirhumle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Sibirhumle
Vitenskapelig(e)
navn
:
Bombus semenoviellus
Skorikov, 1910
Norsk(e) navn: sibirhumle
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Årevinger
Familie: Langtungebier
Slekt: Bombus
Habitat:
Utbredelse: forløpig bare funnet på Hvaler i Østfold, men dette er en art i ekspansjon, se kart

Sibirhumle (Bombus semenoviellus) er en østlig humleart som har ekspandert vestover.[1]

Kjennetegn[rediger | rediger kilde]

Sibirhumla er sort med to gule striper på brystet og en forrest på bakkroppen og den har hvit bakroppsspiss. Arbeiderne har gul pels foran i ansiktet, noe dronningene ikke har. Hannene har mer gult på seg. Både hunner og hanner kan variere mye i utseende.[2] Sibirhumle kan til forveksling likne på lynghumle som har samme fargetegninger på kroppen og samme runde ansiktsform. Sibirhumla kjennetegnes imidlertid på den gule barten og lyse hår på leggene. Den er dessuten mer korthåret enn andre humler. Lynghumla har svarte hår på beina og mer rufsete behåring.[1]

Forvekslingsarter[rediger | rediger kilde]

Sibirhumle er svært lik lynghumla som har samme fargetegninger på kroppen og samme runde ansiktsform og skilles best på forskjeller i hannenes genitalier.[3] Den kan skilles fra lynghumle på at båndet på T1 er skittenhvit, mens det er gult hos lynghumle. Dessuten har arbeidere av sibirhumle en lys hårdusk i ansiktet, noe som mangler hos lynghumle. Men ellers er det ingen som har slike fargetegninger.[2]

Størrelse[rediger | rediger kilde]

Det er en stor humle. Målene kan variere, og særlig lengden er unøyaktig da bakkroppen kan trekkes sammen eller strekkes ut.

Bolet[rediger | rediger kilde]

Ingen kjente bolfunn i Norge.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Sibirhumla har sin opprinnelige forekomst i et bredt belte gjennom sørlige delene av Sibir. Etter 1990 har arten ekspandert raskt vestover, kanskje som følge av å ha passert en geografisk barriere som Uralfjellene. Så langt er den påvist i Finland, Baltikum og Nord-Tyskland. Se kart Hittil finnes det ingen publiserte funn verken i Sverige eller i Danmark. Og i Sverige har forskerne spekulert i om de første innvandrerne ville komme østfra via Finland eller lenger sør, via Tyskland, Polen og Baltikum. Hvordan humla endte opp i Norge er foreløpig uvisst.[1]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Ny humleart funnet i Norge». NINA (Norsk institutt for naturforskning). 12. juni 2013. Besøkt 20. juni 2013. 
  2. ^ a b «sibirhumle -Bombus semenoviellus». Artsdatabanken. Besøkt 20. juni 2013. 
  3. ^ «Cullumanobombus male genitalia». Natural History Museum. 2013. Besøkt 20. juni 2013. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]