Enghumle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Enghumle
 Foto: James K. Lindsey
Vitenskapelig(e)
navn
:
Bombus sylvarum
Linnaeus, 1761
Norsk(e) navn: enghumle,
skoghumle
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Årevinger
Familie: Langtungebier
Slekt: Bombus
Habitat: skog, mark, eng og hager
Utbredelse: fra Mjøsa og sørover i Norge, finnes over store deler av Europa til det sørlig Skandinavia i nord og Ural-fjellene i øst.

Enghumle også kalt skoghumle (Bombus sylvarum) er en liten humleart som tilhører underslekten Thoracobombus. Navnet skoghumle skulle tilsi at arten påtreffes i skog. I Norge er det nok helst i åker og eng og i nærheten av dyrket mark man kan observere denne humlearten. Den er ofte å finne på planter i erteblomstfamilien.

Kjennetegn[rediger | rediger kilde]

Brystet er på normalformen gulgråhåret med et svart bånd mellom vingefestene. Har et lyst gulaktig bånd forrest på bakkroppen. Resten av bakkroppen er sort med rustrød bakkroppssiss. I ytterkanten av artens utbredelsesområde er det svært ofte den melanistisk formen som dominerer. Da er gjerne hele humla bortsett fra den rustrøde bakkropsformen helt sort. Den sorte varianten kan lett forveksles med Bombus ruderarius som imidlertid har rødaktige hår rundt pollenkurven, noe skoghumla ikke har.

Enghumla skiller seg fra de andre norske humlene på lyden når den flyr. Summinga til skoghumla er mye høyere enn hos de andre norske artene, noe som er særlig lett å høre på arbeiderne. Med litt trening er det lett å plukke ut en skoghumle fra de andre humleartene på lyden.

Størrelse[rediger | rediger kilde]

Bombus Sylvarum - Centaurea scabiosa - Keila1.jpg

Målene kan variere, og særlig lengden er unøyaktig da bakkroppen kan trekkes sammen eller strekkes ut.

Dronninger: Lengde 16-18 mm, Vingespenn: 29-32 mm
Arbeidere: Lengde 10-15 mm, Vingespenn: 21-27 mm
Hanner: Lengde 12-14 mm, Vingespenn: 23-26 mm

Bolet[rediger | rediger kilde]

Bolet til enghumla ligger normalt på bakken i et musebol. Men er også blitt funnet nede i museganger, og en sjelden gang i et meisereir i en fuglekasse. Skoghumla er en pocket-maker. Se Humler.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

I Norge opptrer enghumle svært ofte i melanistisk form, det vil si i en svart variant. Den finnes fra Mjøsa og sydover langs sørlandet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]