Markhumle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Markhumle
Markhumlehann
Markhumlehann
Vitenskapelig(e)
navn
:
Bombus pratorum
Linnaeus, 1761
Norsk(e) navn: markhumle
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Årevinger
Familie: Langtungebier
Slekt: Bombus
Habitat: skog, mark, eng og hager
Utbredelse: hele Norge, hele Europa

Markhumle Bombus pratorum er en vanlig humleart over det meste av landet. Den er liten og har kort tunge.

Kjennetegn[rediger | rediger kilde]

Markhumla sort med gulbrun på ryggsiden av brystet og gjerne på de første leddene på bakkroppen. Hannene har gul pels på hodet, oppå hodet og foran i ansiktet, noe hunnene ikke har. Både hunner og hanner kan variere mye i utseende, og da i sær hannene som finnes i svært mange fargevarianter.

Størrelse[rediger | rediger kilde]

Målene kan variere, og særlig lengden er unøyaktig da bakkroppen kan trekkes sammen eller strekkes ut.

Dronninger: Lengde 15–17 mm, Vingespenn: 28–32 mm
Arbeidere: Lengde 9–14 mm, Vingespenn: 18–26 mm
Hanner: Lengde 11–13 mm, Vingespenn: 23–26 mm

Bolet[rediger | rediger kilde]

Markhumla kan bygge sine bol på veldig mange steder. Det ligger ofte i moselaget i et gammelt musebol like under overflaten. Men det kan også plasseres i en fuglekasse, i en husvegg og mange andre egnede steder. Bolene er små og har kort syklus. Derfor forekommer det en sjelden gang at de har to generasjoner med bol løpet av en sommer da noen få av årets dronninger kan etablere et nytt bol i stedet for å gå i dvale og starte overvintringa.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Vi finner markhumla over hele Norge.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]