Giovanni Ferrofino
| Giovanni Ferrofino | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. feb. 1912 Alessandria | ||
| Død | 20. des. 2010[1] (98 år) | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1934–), diplomat | ||
| Embete | |||
| Nasjonalitet | Italia (1946–2010) Kongedømmet Italia (1912–1946) | ||
Giovanni Ferrofino (født 24. februar 1912 i Alessandria i Piemonte i Italia; død 21. desember 2010) var en katolsk erkebiskop og diplomat ved Den hellige stol.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Giovanni Ferrofino ble ordinert til prest den 22. september 1934 og gikk inn i Pavestolens diplomatiske tjeneste.
I følge Pave the Way Foundation, en stiftelse grunnlagt av Gary Krupp, var Ferrofino personlig ansvarlig for å ha reddet rundt 10 000 fra jødeforfølgelsene under andre verdenskrig, på direkte oppdrag fra pave Pius XII.[2] Dette startet ved at Ferrofino i 1939 ble sendt av paven til Portugal for å overtale den portugisiske diktatoren til å utstede visum til jøder som flyktet fra Europa til Portugal.[2] Fra Portugal sendte paven ham videre til Haiti og Den dominikanske republikk, til en stilling som sekretær for Pavestolens apostoliske nuntius på stedet, erkebiskop Maurilio Silvani. Frem til krigens opphør i 1945 sørget deretter Ferrofino og Silvani for at Rafael Trujillo Molina, diktatoren i Den dominikanske republikk innvilget visumsøknadene fra jødiske flyktninger som kom med skip fra Portgual.[3][4] De to prelatene samlet inn de jødiske flyktningenes visumsøknader, og dro to ganger i året ens ærend til Trujillo for å be om hans personlige godkjennelse av søknadene.[2] Totalt klarte Ferrofino, sammen med Silvani, å gjøre det mulig for over 10.000 jøder å komme inn i USA via Cuba, Mexico og Canada.[5][2]
Fra 1959 til 1960 var han chargé d'affaires til Sveits.
Nuntius til Haiti[rediger | rediger kilde]
I 1960 ble han utnevnt av pave Johannes XXIII til titulærbiskop av Zenopolis in Isauria og til apostolisk nuntius til Haiti som etterfølger etter Domenico Enrici. Han ble ordinert til biskop den 26. november 1961 av erkebiskop Armando Lombardi, samt Rio de Janeiros hjelpebiskop Hélder Câmara, og Albert-François Cousineau, biskop av Cap-Haïtien.
Nuntius til Ecuador[rediger | rediger kilde]
I 1965 ble han utnevnt av pave Paul VI til nuntius til Ecuador etter erkebiskop Alfredo Bruniera.
Erkebiskop Giovanni Ferrofino var deltaker ved fjerde sesjon av Det andre Vatikankonsil.
Hans anmodning om å aldersbetinget avskjed ble innvilget av pave Johannes Paul II i 1987.
Han døde den 20. desember 2010 i en alder av 98 år. Den 24. juni 2012 ble kroppen hans overført til basilikaen San Dalmazzo i Quargnento (provinsen Alessandria).
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
- Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
- Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
- Kardinal Pietro Gasparri (1852-1934) *1898
- Kardinal Clemente Micara (1879-1965) *1920
- Erkebiskop Armando Lombardi (1905-1964) *1950
- Erkebiskop Giovanni Ferrofino (1912-2010) *1961[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ www.catholic.net[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Staff, ZENIT (23. desember 2010). «Prelate Who Saved Some 10,000 Jews Dead at 98». ZENIT - English (spansk). Besøkt 28. mai 2024.
- ^ «Pave the Way Foundation Investigating the Papacy of Pope Pius XII». News Blaze. 14. januar 2008. Besøkt 22. desember 2010.
- ^ Margherita Marchione: „Did Pope Pius XII help the Jews?“, Seite 27 ff. (englisch)
- ^ «Yad Vashem Honor sought for Pius XII» (englisch). Zenit. 2. juli 2009. Arkivert fra originalen 8. juni 2011. Besøkt 22. desember 2010.
- ^ www.catholic-hierarchy.org ferrof, lest 28. mai 2024