Hopp til innhold

Maurilio Silvani

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Maurilio Silvani
Født24. aug. 1882Rediger på Wikidata
Provinsen Alessandria
Død22. des. 1947Rediger på Wikidata (65 år)
BeskjeftigelseKatolsk prest (1905–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop (1936–)
  • titular archbishop of Naupactus (1936–)
  • apostolisk nuntius til Haiti (Haiti, 1936–)
  • Apostolic Nuncio to Dominican Republic (Den dominikanske republikk, 1936–)
  • apostolic nuncio to Chile (Chile, 1942–)
  • Apostolic Internuncio (Østerrike, 1946–1947) Rediger på Wikidata
NasjonalitetItalia (19461947)
Kongedømmet Italia (18821946)

Maurilio Silvani (født 24. august 1882 i Isola San Antonio i Italia, død 22. desember 1947 i Wien i Østerrike) var katolsk erkebiskop og diplomat for Den hellige stol.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Prest[rediger | rediger kilde]

Maurilio Silvani ble presteviet den 17. juni 1905.

Erkebiskop, nuntius til Haiti[rediger | rediger kilde]

Den 24. juli 1936 utnevnte pave Pius XI ham til titulærerkebiskop av Naupactus og ham til apostolisk nuntius til Haiti. Kardinalstatssekretæren, Eugenio Pacelli, ordinerte ham til biskop den 13. september samme år; medkonsekratorer var biskopen av Alessandria, Nicola Milone og kurieerkebiskopen Giuseppe Pizzardo.

Han gikk inn i Pavestolens diplomatiske tjeneste i 1917. Hans første oppdrag var som sekretæt til erkebiskop Eugenio Pacelli, som var apostolisk nuntius til Bayern.[1]

I 1937 bidro han til at det ble fremforandlet et oppgjør etter «persillemassakren» da flere tusen haitiere ble drept i Den dominikanske republikk av dominikanske militære styrker. I forhandlinger med Rafael Trujillo, militærdiktatoren i Den dominikanske republikk, fikk han sikret en skadeserstatning på 750.000 dollar til Haiti.[2][3]

I følge Pave the Way Foundation, en stiftelse grunnlagt av Gary Krupp, var erkebiskop Maurilio Silvani og hans sekretær msgr. Giovanni Ferrofino personlig ansvarlig for å ha reddet rundt 10 000 fra jødeforfølgelsene under andre verdenskrig, på direkte oppdrag fra pave Pius XII.[4] Dette startet etter at Ferrofino i 1939 ble sendt av paven til Portugal for å overtale den portugisiske diktatoren til å utstede visum til jøder som flyktet fra Europa til Portugal.[4] Fra Portugal sendte paven Ferrofino videre til Haiti og Den dominikanske republikk, til en stilling som sekretær for erkebiskop Maurilio Silvani. Frem til krigens opphør i 1945 sørget deretter Ferrofino og Silvani for at Rafael Trujillo Molina innvilget visumsøknadene fra jødiske flyktninger som kom med skip fra Portgual.[5][6] De to prelatene samlet inn de jødiske flyktningenes visumsøknader, og dro to ganger i året ens ærend til Trujillo for å be om hans personlige godkjennelse av søknadene.[4] Totalt klarte Ferrofino og Silvani, å gjøre det mulig for over 10.000 jøder å komme inn i USA via Cuba, Mexico og Canada.[7][4]

Nuntius til Chile[rediger | rediger kilde]

Den 23. mai 1942 utnevnte pave Pius XII ham til apostolisk nuntius til Chile.

Internuntius til Østerrike[rediger | rediger kilde]

Maurilio Silvani ble apostolisk internuntius til Østerrike den 4. november 1946.

Han døde i Wien den 22. desember 1947 etter lang tids sykdom.[1][8]

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Archbishop Silvani». New York Times. 22. desember 1947. 
  2. ^ Peguero, Valentina (2004). The Militarization of Culture in the Dominican Republic, from the Captains General to General Trujillo. University of Nebraska Press. s. 114. Besøkt 3. mai 2020. 
  3. ^ Paulino, Edward (2016). Dividing Hispaniola: The Dominican Republic's Border Campaign against Haiti, 1930-1961. University of Pittsburgh Press. Besøkt 3. mai 2020. 
  4. ^ a b c d Staff, ZENIT (23. desember 2010). «Prelate Who Saved Some 10,000 Jews Dead at 98». ZENIT - English (spansk). Besøkt 28. mai 2024. 
  5. ^ «Pave the Way Foundation Investigating the Papacy of Pope Pius XII». News Blaze. 14. januar 2008. Besøkt 22. desember 2010. 
  6. ^ Margherita Marchione: „Did Pope Pius XII help the Jews?“, Seite 27 ff. (englisch)
  7. ^ «Yad Vashem Honor sought for Pius XII» (englisch). Zenit. 2. juli 2009. Arkivert fra originalen 8. juni 2011. Besøkt 22. desember 2010. 
  8. ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). XXXIX. 1947. s. 648. Besøkt 12. juli 2020. 
  9. ^ silvani lest 28. mai 2024