Gillingham (Kent)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Gillingham
Gillingham
Mill Road, Gillingham
Land Storbritannia Storbritannia
Konst. land England England
Distrikt: Medway
Admin. grevskap: Enhetlig myndighet
Seremon. grevskap: Kent
Status By (town)
Befolkning 104 157 (2011)

Gillingham er en by i den enhetlig myndighet Medway i det seremonielle grevskapet Kent, England. Den er en av Medwaybyene, sammen med Chatham og Rochester. I byen omfattes også bosetningene Brompton, Hempstead, Wigmore, Parkwood, Rainham, Rainham Mark and Twydall. Ved folketellingen i 2011 hadde byen en befolkning på 104 157 innbyggere.[1]

Opphavet til navnet Gillingham er avledet fra angelsaksisk, første ledd Gilling er Gylla (personnavn) + ingas (familie) + ham (landsby, gård), hvilket gir betydningen «Gyllas families bosted eller gård». Navnet er dokumentert tilbake til 900-tallet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Da normannerne invaderte i 1066 var Gillingham en liten landsby. Vilhelm Erobreren gav den til sin halvbror Odo av Bayeux, som bygde sognekirken viet til evangelisten Markus og reiste et palass for erkebiskopen av Canterbury.

I middelalderen var bydelen Grange tilknyttet Cinque Ports, og byen var i flere århundrer et viktig sted for britisk sjøfart. Chatham Dockyard ligger for det meste i Gillingham og ikke i Chatham. Den ble grunnlagt av dronning Elisabeth I, og ble flyttet til sitt nåværende sted i 1622.

I 1667 seilte en nederlandsk flåte opp elven Medway og steg i land ved QueenboroughSheppey. De beleiret festningen ved Sheerness, og gikk inn i Gillingham under det som er kjent som raidet ved Medway. Nederlenderne ble etterhvert drevet ut, men hendelsen hadde da allerede sterkt ydmyket den britiske flåten.

Da syvårskrigen brøt ut i 1756 beordret regjeringen straks at marineverftet skulle befestes, og innen 1758 var Chatham Lines konstruert. Forsvarslinjen var drøyt halvannen kilometer lang, og strakk seg over halvøya som verftet ligger på fra Chatham Reach til Gillingham Reach. Batteriene vendte innover mot land for å stanse et angrep fra den siden; fra sjøsiden var det allerede nok kanoner på skipene og på landbatterier til å forsvare verftet.

I 1778 brøt det ut krig med Frankrike igjen, og forsvarsanlegget ble forsterket. Flere fort ble konstruert, både i Gillingham og Rochester. På 1800-tallet ble det anlagt enda flere festninger. Som en følge av denne langvarige byggeaktivteten måtte man skaffe hjem til arbeiderne, og byen New Bromton sprang opp. Den hadde i 1851 omkring 9000 innbyggere, mens Gillingham fortsatt var en liten landsby. Etterhvert ble den gamle landsbyen innlemmet i New Brompton, og hele stedet fikk navnet Gillingham.

I 1919 ble et monument til minne om de falne i den første verdenskrig reist ved forsvarslinjen. Den hvite obelisken er synlig på lang avstand. Enda et monument ble reist etter i 1945, til minne om de falne i andre verdenskrig.

Marineverftet var den viktigste arbeidsgiveren, og da marinebasen ble nedlagt i 1984 førte dette til høy arbeidsledighet i Gillingham. Store deler av verftsområdet er nå et verdensarvsted.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ United Kingdom: South East England, se tabell, City Population

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]