George Eastham

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
George Eastham
George Eastham1.jpg
Født23. september 1936 (82 år)
Blackpool
Utdannet ved Arnold School
Beskjeftigelse Fotballspiller, fotballtrener
Nasjonalitet Storbritannia
Utmerkelser Offiser av Den britiske imperieordenen

George Edward Eastham (født 23. september 1936 i Blackpool i Lancashire) er en engelsk tidligere fotballspiller mest kjent for sin tid som spiller hos Newcastle, Arsenal og Stoke. Han spilte 19 landskamper for England, blant annet under VM i fotball 1962 og han var en del av troppen som ble verdensmester på hjemmebane i 1966. Han er også kjent for en rettssak i 1963 da han gikk til sak mot Newcastle for å bedre klubb og spiller angående spillernes forpliktelser overfor klubbene. Man kan si at denne saken var en forgjenger for Bosman-dommen.

Han startet sin karriere som profesjonell spiller i 1956 da han gikk fra den lille Nordirske klubben Ards til Newcastle, der han var i fire sesonger og spilte 125 kamper og scoret 34 mål. Det var under oppholdet i Newcastle at han kom på kant med klubb-ledelsen da de ikke hadde klart å skaffe han et hus som var beboelig, ifølge Eastham. Dessuten hadde klubben forsøkt å hindre ham i å spille U23-landskamper for England.[1]

Ettersom hans kontrakt utløp i 1959 ønsket han ikke å fornye den, og han forlangte å bli solgt til en annen klubb. Dette nektet Newcastle-ledelsen og pekte på kontrakt-ordlyden om at «når spilleren ønsker å listes for salg, forblir spilleren klubbens eiendom inntil klubben finner det for godt å selge spilleren. Spillerlisensen beholdes av klubben».[2]

Eastham sa senere: «Kontraktene kan binde oss til en klubb for livstid. De fleste ville kalt dette en "slavekontrakt". Vi hadde praktisk talt ingen rettigheter og som oftest tjente en hvilken-som-helst på tribunen mere enn vi som var ute på banen. Ikke at det er noe galt med det, men de hadde friheten til å bevege seg fritt på arbeidsmarkedet. De kunne skrive en oppsigelse og begynne i en annen jobb. Det kunne ikke vi og det var feil.»[3] Eastham gikk så til streik, og flyttet sørover for å selge kork i Guildford i Surrey. I oktober 1960 ga Newcastle til slutt opp, og solgte han til Arsenal for 47 500 pund.

Men med Spillerunionen i ryggen tok han saken til høyesterett, og i 1963 møttes Eastham og Newcastle igjen. Dommeren ga Eastham delvis medhold da det var urimelig at klubbene kunne «eie» spillerne på den måten. Han fikk ikke medhold i at Newcastle skylte ham penger, da dommeren mente at han ikke hadde krav på lønn under streik.

Han spilte så i Arsenal i seks år før han i 1966 ble kjøpt opp av Stoke. Her spilte han til han la opp som aktiv spiller i 1974. Han fortsatte i trenerstaben til klubben, og ble i 1977 ansatt som manager i Stoke. Men etter bare ti måneder i sjefs-stolen fikk han sparken på grunn av dårlige resultater.

I 1978 flyttet Eastham til Sør-Afrika der han startet opp en sports-butikk samtidig som han var trener for fargede barn (han var en aktiv motstander av apartheid). Han er også formann i Arsenals sørafrikanske supporterklubb.

Som en av elleve andre fra Englands tropp under VM i 1966, ble han i 2007 tildelt gullmedaljen som verdensmester, etter at FIFA hadde endret reglene for medaljører under VM i fotball.[4]

Eastham er utnevnt til offiser av Order of the British Empire.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Spurling, Jon (2004). Rebels For The Cause: The Alternative History of Arsenal Football Club. Mainstream. s. 83. ISBN 9781840189001. 
  2. ^ McArdle, David (2000). «One Hundred Years of Servitude: Contractual Conflict in English Professional Football before Bosman». Arkivert fra originalen 1. mars 2010. 
  3. ^ Sitert i Surlings bok Spurling (2004). Rebels for the Cause. s. 81. 
  4. ^ BBCs artikkel angående medaljetildeling

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]