Ray Wilson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ray Wilson
Champions statue.jpg
Født17. desember 1934
Shirebrook
Død15. mai 2018 (83 år)
Huddersfield
Beskjeftigelse Fotballspiller, fotballtrener, gravferdskonsulent
Nasjonalitet Storbritannia
Utmerkelser Medlem av Den britiske imperieordenen
Høyde172 centimeter
Vekt73 kilogram
Posisjonsideback, forsvarsspiller

Ray Wilson (født 17. desember 1934 i Shirebrook i England, død 15. mai 2018[1]) var en britisk fotballspiller for Huddersfield, Everton, Oldham og det engelske landslaget.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Wilson var det engelskmennene kaller «a late developer». Da han vant sine første trofeer, FA-cupen med Everton og Fotball-VM med England, var han allerede blitt 31 år.

I løpet av sine år i Huddersfields forsvarsrekke markerte han seg som landets beste back. Hans fremste styrke var farten, og på kortere distanser var det ingen som var i nærheten av å kunne følge ham.

Opprinnelig var Ray Wilson angrepsspiller, men han slo aldri skikkelig til, verken som spiss eller ving. Manager i Huddersfield var Bill Shankly. Han besluttet å flytte Wilson ned i forsvarsrekka. Dette viste seg å være en riktig avgjørelse, og Wilson etablerte seg snart som fast inventar på Alf Ramseys engelske landslag der han til slutt ble stående med 63 landskamper.

Huddersfield var imidlertid ingen stor klubb og Wilson måtte komme seg videre skulle han vinne sølvtøy[klargjør] som klubbspiller. Everton-manager Harry Catterick hadde, helt siden han satt i sjefsstolen hos Sheffield Wednesday, vært en varm beundrer av Wilsons hurtighet, pasningsfot, avslappede forsvarsspill og sugende[klargjør] taklinger.[trenger referanse] Etter flere mislykkede forsøk klarte Catterick i 1964 å hente Ray Wilson fra Leeds Road til Goodison Park. Overgangssummen var på 35 000 britiske pund, i tillegg til at Mick Meagan gikk motsatt vei.

Starten på Wilsons år ved Merseyside kunne vært bedre. Allerede i første hjemmekamp, mot Nottingham Forest, fikk Wilson en hofteskade som holdt ham på sidelinja i over fire måneder. Da han var tilbake igjen mistet han ikke en kamp på flere år, og toppet karrieren våren 1966 med sine to triumfer på Wembley Stadium.

To år senere, i 1968, ble Wilson skadet igjen. Denne gangen var det en alvorlig og komplisert kneskade som tok ifra ham mye av hans ekstreme hurtighet. Dette tvang ham til å trappe ned, og i 1969 gikk han fra Everton til Oldham og avsluttet senere karrieren som spillende trener i Bradford City. Deretter gjorde han et relativt overraskende[trenger referanse] karrierevalg og ble begravelsesbyråagent.

I 2000 ble Wilson utnevnt til medlem (MBE) av Order of the British Empire.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Englands VM-vinner Ray Wilson er død». Nettavisen. NTB. 16. mai 2018. Besøkt 16. mai 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]