Hopp til innhold

VM i fotball 1962

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
VM i fotball 1962
Arrangement
Lag16
56 deltakernasjoner
VertslandChiles flagg Chile
Arenaer4 (i 4 byer)
Dato30. mai – 17. juni
Plasseringer
Mester  Brasil (2. tittel)
Andreplass  Tsjekkoslovakia
Tredjeplass  Chile
Fjerdeplass Jugoslavia
Kamper
Kamper32
Mål89
(2,78 i snitt)
Tilskuere899 074
(28 096 i snitt)
ToppscorerBrasils flagg Garrincha
Brasils flagg Vavá
Chiles flagg Leonel Sánchez
Jugoslavias flagg Dražan Jerković
Ungarns flagg Flórián Albert
Sovjetunionens flagg Valentin K. Ivanov
(alle med 4 mål)
Beste spillerBrasils flagg Garrincha
Mesterskap
Forrige – neste
1958 Sveriges flaggEnglands flagg 1966

I 1962 kom VM i fotball tilbake til Sør-Amerika. Mesterskapet ble arrangert i Chile og ble vunnet av Brasil, som forsvarte mesterskapet ved å slå Tsjekkoslovakia 3-1 i finalen.

Oppsummering

[rediger | rediger kilde]

Bare tre nasjoner kjempet om å få arrangere mesterskapet, ett land i Europa (Vest-Tyskland) og to i Sør-Amerika (Argentina og Chile). Chile ble valgt. Det store jordskjelvet 22. mai 1960 forhindret Talca, Concepción, Talcahuano og Valdivia å være vertsbyer. Også Antofagasta og Valparaíso avsto. I Viña del Mar og Arica ble stadionene bygget opp igjen til mesterskapet.

Man beholdt turneringsformatet fra 1958, med de 16 kvalifiserte lagene i 4 grupper â 4 lag. De to beste lagene i hver gruppe gikk til kvartfinalene.

Allerede i innledningsrunden mistet Brasil sin kanskje største spiller, Pelé. Han rakk bare å spille de to første kampene. Han ble imidlertid erstattet av Garrincha, som fikk et lysende mesterskap.

Brasil vant gruppen, og gikk videre sammen med Tsjekkoslovakia. De andre lagene som gikk til kvartfinalene var Sovjetunionen, Jugoslavia, Ungarn, England, Vest-Tyskland og Chile.

«Slaget om Santiago». Kampen mellom Italia og Chile ble en stygg affære.
Lagene måtte ha politiassistanse etter at kampen mellom Italia og Chile var slutt. Kampen blir kalt «Slaget om Santiago»

Det ble flere stygge episoder i kampen mellom Italia og Chile (slaget om Santiago). Selv om bare to spillere ble utvist, trengte lagene assistanse fra politiet for å komme seg trygt bort fra banen.

Overraskende slo Chile ut Sovjetunionen, og sikret seg plass i semifinalen. Der skulle de møte Brasil, som slo England etter blant annet to mål av Garrincha. Til den andre semifinalen gikk Jugoslavia og Tsjekkoslovakia, som begge vant 1-0 mot henholdsvis Vest-Tyskland og Ungarn.

Snaue 6000 tilskuere møtte opp for å se Tsjekkoslovakia slå Jugoslavia 3-1. Samtidig var hele 76 600 tilskuere til stede for å se Brasil slå vertene 4-2. Chile vant senere bronsefinalen 1-0 over Jugoslavia.

Finalen ble spilt på Estadio Nacional i Santiago de Chile. Etter 15 minutter måtte Brasils keeper se ballen gå forbi seg, og laget lå under 1-0. Som i den forrige finalen kom imidlertid Brasil tilbake, og utlignet to minutter senere etter mål av Amarildo. I annen omgang ble brasilianerne for sterke, og mål av Zito og Vava sikret Brasil seier med resultatet 3-1. Det var andre gang et land lyktes med å forsvare VM-tittelen.

Opprinnelig var det valgt åtte stadioner i åtte forskjellige byer: Santiago, Viña del Mar, Rancagua, Arica, Talca, Concepción, Talcahuano og Valdivia. Valdiviajordskjelvet 22. mai 1960 som målte 9,5 på Richters skala er det sterkeste jordskjelvet som noen gang er registrert. Over 50 000 omkom i ulykken og mer enn 2 millioner ble rammet av det. Komiteen for VM måtte derfor omorganisere hele mesterskapet. Byene Talca, Concepción, Talcahuano og Valdivia ble hard rammet og ble valgt bort som vertsbyer. Antofagasta and Valparaíso takket nei til å arrangere kamper. Viña del Mar og Arica klarte å reparere sine stadioner og Braden Copper Company, et amerikansk selskap som kontrollerte en stor kopper mine i El Teniente, tillot at deres stadion i Rancagua kunne brukes.

Lokasjon for stadionene
Santiago Viña del Mar
Estadio Nacional Estadio Sausalito
33°27′52″S 70°36′38″V 33°00′51,83″S 71°32′6,84″V
Kapasitet: 66 660 Kapasitet: 18 037
Rancagua Arica
Estadio Braden Copper Co. Estadio Carlos Dittborn
34°10′39,95″S 70°44′15,79″V 18°29′15,47″S 70°17′56,96″V
Kapasitet: 18 000 Kapasitet: 17 786

Første runde

[rediger | rediger kilde]
Lag Poeng S V U T +
 Sovjetunionen 5 3 2 1 0 8 5
 Jugoslavia 4 3 2 0 1 8 3
 Uruguay 2 3 1 0 2 4 6
 Colombia 1 3 0 1 2 5 11
Uruguay 2 - 1 Colombia
Sovjetunionen 2 - 0 Jugoslavia
Jugoslavia 3 - 1 Uruguay
Sovjetunionen 4 - 4 Colombia
Sovjetunionen 2 - 1 Uruguay
Jugoslavia 5 - 0 Colombia
Lag Poeng S V U T +
 Vest-Tyskland 5 3 2 1 0 4 1
 Chile 4 3 2 0 1 5 3
 Italia 3 3 1 1 1 3 2
 Sveits 0 3 0 0 3 2 8
Chile 3 - 1 Sveits
Vest-Tyskland 0 - 0 Italia
Chile 2 - 0 Italia
Vest-Tyskland 2 - 1 Sveits
Vest-Tyskland 2 - 0 Chile
Italia 3 - 0 Sveits
Lag Poeng S V U T +
 Brasil 5 3 2 1 0 4 1
 Tsjekkoslovakia 3 3 1 1 1 2 3
 Mexico 2 3 1 0 2 3 4
 Spania 2 3 1 0 2 2 3
Brasil 2 - 0 Mexico
Tsjekkoslovakia 1 - 0 Spania
Brasil 0 - 0 Tsjekkoslovakia
Spania 1 - 0 Mexico
Brasil 2 - 1 Spania
Mexico 3 - 1 Tsjekkoslovakia
Lag Poeng S V U T +
 Ungarn 5 3 2 1 0 8 2
 England 3 3 1 1 1 4 3
 Argentina 3 3 1 1 1 2 3
 Bulgaria 1 3 0 1 2 1 7
Argentina 1 - 0 Bulgaria
Ungarn 2 - 1 England
England 3 - 1 Argentina
Ungarn 6 - 1 Bulgaria
Ungarn 0 - 0 Argentina
England 0 - 0 Bulgaria

Kvartfinalene

[rediger | rediger kilde]

11. juni 1962

Chiles flagg Chile 2 - 1 Sovjetunionens flagg Sovjetunionen

11. juni 1962

Brasils flagg Brasil 3 - 1 Englands flagg England

11. juni 1962

Tsjekkoslovakias flagg Tsjekkoslovakia 1 - 0 Ungarns flagg Ungarn

11. juni 1962

Jugoslavias flagg Jugoslavia 1 - 0 Tysklands flagg Vest-Tyskland

Semifinalene

[rediger | rediger kilde]

12. juni 1962

Brasils flagg Brasil 4 - 2 Chiles flagg Chile

12. juni 1962

Tsjekkoslovakias flagg Tsjekkoslovakia 3 - 1 Jugoslavias flagg Jugoslavia

Bronsefinalen

[rediger | rediger kilde]

15. juni 1962

Chiles flagg Chile 1 - 0 Jugoslavias flagg Jugoslavia

16. juni 1962

Brasils flagg Brasil 3 - 1 Tsjekkoslovakias flagg Tsjekkoslovakia

Toppscorere

[rediger | rediger kilde]
Nr. Spiller Mål
1 Brasils flagg Garrincha 4
1 Brasils flagg Vavá 4
1 Chiles flagg Leonel Sánchez 4
1 Ungarns flagg Florian Albert 4
1 Sovjetunionens flagg Valentin Ivanov 4
1 Jugoslavias flagg Dražan Jerković 4
7 Brasils flagg Amarildo 3
7 Ungarns flagg Lajos Tichy 3
7 Jugoslavias flagg Milan Galić 3
7 Tsjekkias flagg Adolf Scherer 3