Gard Holtskog

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gard Holtskog
Født14. april 1905[1]
Christiania[1]
Død1987[2]
Beskjeftigelse Embetsmann, jurist
Parti Nasjonal Samling
Nasjonalitet Norge

Gard Herbjørn Holtskog (født 14. april 1905, dødsår 1987) var adjutant og personlig protesjé til Jonas Lie, politiminister i Norge under andre verdenskrig.

Han prøvde å melde seg inn i partiet Nasjonal Samling (NS) både i 1936 og 1938, men ble avvist begge gangene. Men da han sommeren 1940 søkte seg inn i politiet, fikk han også medlemskap i NS. Han satt både i styret til NRK og Nationaltheatret.[3] I NRK ble han som politiinspektør satt til å «drive personalundersøkelser for å søke fremmet Kringkastingens politiske sikkerhet.»[4]

Holtskog var lite likt både blant tyskerne og i NS-kretser, men hans karriere kan forklares utfra hans kontakt med Lie den systematiske rapportering han ga fra blant annet sine styreverv.[3]

Han oppholdt seg en kort stund ved Østfronten. I 1943 presset han norske politimenn til å melde seg inn i NS.[5]

I 1942 ble han utnevnt til politimester i Sarpsborg, og året fikk han en høy stilling innenfor politiet i Kirkenes. Han deltok aktivt i både voldelige og seksuelle overgrep mot fanger som hadde drevet med motstandsarbeid, og som satt fanget i Kirkenes,[5] og har slik fått et dystert ettermæle.[6] Ifølge Ringdal hadde han glede av voldsbruk og tortur, og ble ved rettsoppgjøret karakterisert som psykopat.[5]

Under evakueringen av Finnmark deltok lokalbåten «Hornøy». Stuerten Ragnvald Wærnes foreslo for mannskapet at de skulle heise hvitt flagg og overgi seg dersom de kom ut for sovjetiske krigsskip. Samtalen ble overhørt av tyskere. Wærnes ble dømt til døden i en summarisk rettssak og henrettet ved skyting i Alta.[7] Jonas Lie og Gard Holtskog tvang tre motvillige norske politikonstabler til å gjennomføre henrettelsen.[8] Holtskog var selv ledende dommer i saken mot Wærnes.[5][9]

Da den russiske fremrykkingen stanset opp i Nord-Norge i 1944, ble han innsatt som politisjef i Tromsø, men våren 1945 stakk han av over til Finnmark som på det tidspunktet var okkupert av Sovjetunionen.

I rettsoppgjøret like etter krigen ble han dømt til ett livslangt oppholdt i fengsel. Han ble benådet og løslatt 2. november 1957[10], og flyttet like etterpå til Danmark.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Folketellingen i Norge i 1910, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392056574
  2. ^ Oslo byleksikon, 8. okt. 2019, https://oslobyleksikon.no/index.php/Amagerveien
  3. ^ a b c Omtale Arkivert 15. mars 2012 hos Wayback Machine. på Norgeslexi
  4. ^ 8. Nye makthavere og nye ambisjoner nrk.no, 2009, med henvisning til bind 2 av Hans Fredrik Dahls NRK-historie Over til London
  5. ^ a b c d Ringdal, Nils Johan (1987). Mellom barken og veden : politiet under okkupasjonen. Oslo: Aschehoug. s. 308-313. ISBN 82-03-15616-9. 
  6. ^ Dahl HF, Hjeltnes G, Nøkleby B, Ringdal NJ, Sørensen Ø.: Norsk krigsleksikon 1940 – 45, side 182, Cappelen, Oslo
  7. ^ Eikeset, Kjell Roger (1998). Dramatiske tiår 1920-1964. [Alta]: Alta kommune. ISBN 8299214831. 
  8. ^ Andenæs, Johs. (1998). Det vanskelige oppgjøret: rettsoppgjøret etter okkupasjonen. [Oslo]: Tano Aschehoug. ISBN 8251836948. 
  9. ^ Rødder, Sverre (1990). Min ære er troskap: om politiminister Jonas Lie. Oslo: Aschehoug. s. 180. ISBN 8203162827. 
  10. ^ Faksimile fra SNO