Villvin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
villvin
Klatrevillvin (var. engelmannii)
Klatrevillvin (var. engelmannii)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Parthenocissus
Planch.
Norsk(e) navn: villvin
Hører til: vinfamilien,
Vitales,
blomsterplanter
Antall arter: ca. 13
Utbredelse: Nord-Amerika, Asia
Habitat: klipper og skog
Arter:

Villvin (Parthenocissus) er en planteslekt med omtrent 13 arter i vinfamilien. Det vitenskapelige navnet kommer fra gresk parthenos, «jomfru» og kissos, «eføy».

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Alle artene er løvfellende, forvedede klatreplanter (lianer). De klatrer ved hjelp av slyngtråder som har 4–12 grener. Trådene har som regel hefteskiver. Bladene er hele eller tre-, fem- eller sjukoblete. De små, grønne blomstene er tvekjønnede og femtallige; de sitter i en forgrenet klase. Frukten er et blått bær med 1–4 frø. Bladene har en sterk, rød høstfarge.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Villvin er utbredt i tempererte og tropiske deler av Nord-Amerika og Asia. I Asia er det omtrent ti arter som er utbredt fra Mandsjuria, Korea og Japan i nord sørover til Indonesia og vestover til India. Det er tre arter i østlige og sentrale Nord-Amerika; en av disse finnes også sørover til Mellom-Amerika og Karibia. I miocen og pliocen fantes slekta også i Europa sammen med mange andre varmekrevende planter som nå er borte fra verdensdelen. Flere av arter av villvin er innført til andre deler av verden og brukes som dekorative klatreplanter.

Arter i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge er det vesentlig 3 arter som er plantet:

  • alminnelig villvin (Parthenocissus vitacea) – Slyngende (uten hefteskiver), med 3-5 grener. Bladene er 5-koblede uten skaft. Vanlig brukt til å kle husvegger, verandaer o.l. Bladene blir røde om høsten. – Ca. 3 underarter (varianter).
  • klatrevillvin (Parthenocissus quinquefolia) – 5-12 grener. Rankene hefter seg med hefteskiver. Bladene ligner på vitacea, men er mindre, og med et lite skaft. Fruktene er blå som modne, men modner sjelden i Norge. Bladene blir klart røde om høsten. Brukt til å kle murvegger og fjellvegger, da den fester seg direkte på underlaget. – Ca. 5 underarter (varianter).
  • rådhusvillvin (Parthenocissus tricuspidata) – Mangegrenet. Har kraftige, trelappede blad og hefteskiver på rankene. Mindre hardfør enn de to øvrige artene, og av den grunn bare brukt i kystnære strøk. Dekker husvegger og murvegger som et teppe. – Ca. 7 underarter (varianter).

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Blad og frukt hos alminnelig vilvin