Fårehunder
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| artikkelen inngår i «serien om tamhunden» 
|
|
| Andre artikler om hunder |
|---|
| Generelle artikler |
| Artikler om brukshundtyper |
| Artikler om hundegrupper |
| Artikler om hunderaser |
| Artikler om hundesport |
| Artikler om hundeforeninger |
| Artikler om hundeskoler |
| Lister over hunderaser |
| Alfabetisk raseliste |
| Gruppevis raseliste |
Fårehunder er hunder som primært er avlet for å gjete sau (får). Som hunderase inngår disse hundene gjerne i samlebegrepet gjeterhunder, men i gjerning kan de egentlig være en hvilken som helst rase som er trent for oppgaver med å flytte sau, gjess o.l.
Egenskaper
[rediger | rediger kilde]Fårehunder er glimrende brukshunder som ofte er kjent som lettlærte, energiske og arbeidsvillige. På grunn av disse egenskapene benyttes disse hunderasene ofte til mange andre formål enn gjeting av dyr. Fårehundraser er blant annet populære som politihunder og mye annet, herunder også innen en rekke grener av hundesport. Mange benytter også slike hunder til gjeting av større bufe, som kveg.
Arbeidsmønster
[rediger | rediger kilde]Fårehunder som gjeter sau og lignende, gjør dette gjennom å styre dyra med kontrollert bruk av rovdyratferd. Teknikkene som brukes kalles gjerne eyeing (stirring), stalking (smyging) og heeling (hasebiting). Denne motoriske atferden er til en viss grad genetisk arvelig, men den kan maksimaliseres og perfeksjoneres gjennom trening. Hunden kontrolleres (styres) av hundefører gjennom kommandoer, som ofte kommer i form av arm og håndbevegelser eller plystrelyder som hunden har fått opplæring i å forstå.
Inndeling og trening
[rediger | rediger kilde]Morfologisk sett er gjerne disse hundene middels store og veier gjerne som sådan vanligvis ca. 10-20 kg. De trenes til å agere på menneskelige kommandoer, gjerne i form av ulike plystrelyder og arm/håndbevegelser som kan oppfattes over avstand.
Headers
[rediger | rediger kilde]Såkalte headers er typisk raser som australian shepherd, newzealandsk huntaway med flere. De jobber med hevet hodet, mens de bjeffer for å jage dyrene vekk fra hundeføreren, i den retning denne ønsker.
Heelers
[rediger | rediger kilde]Såkalte heelers er typisk raser som border collie, lancashire heeler med flere. De biter vanligvis bufeet i hasene, selv om slik atferd ikke aksepteres når de jobber med sårbare dyr som sau og gjess, for å styre det mot hunderføreren.
Catch dogs
[rediger | rediger kilde]Såkalte catch dogs er hunder som er trent til oppgaver med å immobilisere dyr som forlater flokken eller av andre årsaker trengs å hentes inn eller stoppes. Typen kan derfor også brukes i andre sammenhenger, som under jakt. Ofte blir headers og heelers også er trent til denne oppgaven. Det er imidlertid mest vanlig at kveghunder trenes opp.