Hopp til innhold

Furuskuddmøll

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Furuskuddmøll
Nomenklatur
Exoteleia dodecella
Linnaeus, 1758
Populærnavn
Furuskuddmøll
Hører til
båtmøll,
Ditrysia,
sommerfugler
Økologi
Habitat: ved furutrær
Utbredelse: - vanligst i Sør-Norge, men er funnet langs kysten til Sør-Trøndelag og i Finnmark, men sjeldnere i indre strøk
- i Europa
- ? verden

Furuskuddmøll (Exoteleia dodecella (Linnaeus, 1758)) er en sommerfugl som tilhører familiegruppen båtmøll (Gelechiidae). Møll er systematisk en polyfyletisk gruppe, bestående av hovedsakelig små sommerfugler.

Furuskuddmøll finnes utbredt i Sør-Norge, langs kysten, til Rogaland. Arten «mangler» på vestlandet, men den er funnet i de indre delene av Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, samt i østlige Finnmark. Den lever i furuskog i lavlandet og er sjeldnere i indre strøk.

Utseende

[rediger | rediger kilde]

Furuskuddmøll er gråbrun på vingene og har to diffuse brede lysgrå tverrbånd over vingene. Forvingene har tre par svarte flekker. Vingespennet er ca. 10 millimeter.

Larven er rødfarget med svart hode.

Levevis

[rediger | rediger kilde]

Furuskuddmøll har en ett-årig livssyklus. Den svermer i juni-juli. Hunnen legger egg ved basis av nye furunåler.

Larvene lever på skuddene, ytterst på greinene, og gnager ganger inne i nålen, slik at disse helt eller delvis dør. Larvene kan være aktive i milde perioder langt utover høsten. Larven overvintrer inne i furunålene. Om våren flytter larvene ofte over på nye barnåler.

Larvene tåler ikke for lave vintertemperaturer, underkjølingspunktet er ca. ÷16 grader C°. Det er nok grunnen til at sommerfuglen er vanligere langs kysten, hvor det er et mildere vinterklima. Etter overvintringen forlater larvene nålene og borer seg inn i selve knoppen. Hver larve kan spise og drepe flere knopper.

Forpuppingen finner sted i juni, inne i knoppen. Sommerfuglen klekker i slutten av juni.

Skadedyr

[rediger | rediger kilde]

I enkeltår har furuskuddmøll masseangrep. Men angrep av furuskuddmøll har neppe så store økonomiske konsekvenser at mottiltak er nødvendig.

I 1970–1975 var det er stort masseangrep på Sørlandet. Mot slutten var et 350 kvadratkilometer stort område mellom Søgne og Grimstad angrepet. Furutrær i store områder døde. Angrepet fant sted i et område som er belastet med mye sur nedbør, og det ble satt i gang undersøkelser for å se om det var en sammenheng, men en slik sammenheng ble ikke påvist.

Furuskuddmøllen angriper både nåler og knopper på furutrær. Sterke angrep påvirker barmengden betydelig og angrep over flere år kan føre til at furutrærne dør.

Furuskuddmøllens angrep i knopper og skudd på furutrær kan føre til store skader. Dette er særlig alvorlige på unge trær. Om toppskuddet skades, kan ett eller noen ganger flere sideskudd overta for toppskuddetet, stammen blir skjev eller forgreinet. Kvaliteten og den økonomiske verdien på treet blir forringet fordi slike trær lett får en uheldig form. Angrep på eldre trær medfører oftest bare en reduksjon av nåler, sjelden til særlig veksthemmelse. Angrep på eldre trær som er i hogstmoden alder, er minst alvorlig, fordi trestammens form er ferdigvokst.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]
Treliste

Kilder

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Furuskuddmøll&oldid=23965759»