Hopp til innhold

Fossum Jernverk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fossum Jernverk
LandNorges flagg Norge

Ovnsplate fra Fossum Jernverk, med Adam og Eva som motiv og våpenskjold for Ove Giedde og Dorte Urne. Modellen er skåret av "Fossummesteren". Tilhører Nationalmuseet i København.
Kart fra 1880 laget av Tangen

Fossum Jernverk i Skien i Telemark er et nedlagt jernverk, etablert omkring år 1540 og lagt ned i 1867. Malmen ble først hentet fra Glasergruva som lå et lite stykke unna. Senere ble det åpnet flere gruver i området, der Langgangen og Breigangen var de største. Noe malm ble også levert fra gruver lenger unna, bl.a. fra Fensfeltet ved Ulefoss og Arendalsfeltet.

Fossum Jernverk er et av de eldste jernverkene i Norge. Verket var lokalisert ved et fossefall i Hoppestadelven, en sideelv i Skiensvassdraget. Fossefallet leverte i tidligere tider også vannkraft til sager og møller.

Etter at Fossum jernverk ble nedlagt har elva levert kraft til et tresliperi fra 1886 til 1908 og fra samme år en kraftstasjon.[1]

Gruve og jernhytte etableres

[rediger | rediger kilde]
Morter støpt ved Fossum Jernverk med den norske løve og teksten: FOSSVM WERK 1692 P. Bvrting. Tilhører Tøjhusmuseet i København.
Krutthuset er den eneste bygningen som er bevart på verket
Slagghaugene ligger igjen som et bevis på at det engang var et smelteverk her

I 1538 var den saksiske (tyske) bergmesteren Hans Glaser på befaring i Norge. Han ble sendt hit av Christian III, som var konge i Danmark og Norge. Da Glaser kom til Skien, fant han rikelige mengder med jern og rapporterte til kongen at det var godt med malm og at det ville bli satt igang gruvedrift.[2] Den første skriftlige kilden som viser at det ble satt igang gruvedrift, er fra 1541, og gruven det ble drevet fra, var den såkalte Glasergruva. Først ble malmen smeltet i jernhytter. Den første masovnen ble satt i drift i 1625.

Verkets glansdager

[rediger | rediger kilde]

Verket hadde flere eiere fram til 1734, da det ble kjøpt av Herman Leopoldus og brødrene Deichmann. Senere overtok Leopoldus hele verket. Han ble adlet og tok navnet Løvenskiold. Fossum Jernverk ble i Løvenskiold-slekten siden.

I 1783 rapporteres det at verket hadde en masovn, to dobbelte stangjernhammere, en spiker- og boltehammer, et puk­kverk, en stampemølle, to melmøller og 6 sager. Utover det hadde verket 40 gruver og hundrevis (kart) av små og store skjerp rundt om i skogene der man tok ut jernmalm, 60 skoger som skaffet tømmer til trekull og sager og 9 dammer for blant annet å fløte tømmer. Blant de største gruvene tilknyttet verket var Breigangen gruve,[3] Glasergruva, Rødgangen gruve, Bruberg østre og vestre gruve, Magneten gruve, Geita gruve og Langgangsgruva.[4] Produksjonen var på 575 tonn støpegods og 340 tonn stangjern. Verket kan regnes for norsk våpenindustris arnested, og ble et vesentlig kanonstøperi utover på 1600-tallet.[5]

Fossum Jernverk produserte også jernovner, og noen av de eldste norske ovnene er produsert her. De fleste ble levert til Danmark, og danske museer har en rekke ovner produsert på Fossum.

Et storslått eidsvollsmannshjem

[rediger | rediger kilde]

Fossum Jernverk var hjemmet til Severin Løvenskiold (1777-1856), en av de sentrale eidsvollsmenn, tilhørende unionspartiet. Han overtok Fossum i 1799 og startet arbeidet med et nytt gårdsanlegg i 1804. Arkitekten var Christian Collett. Han påbegynte hovedbygningen, men ble erstattet av Gottfred Böjdler i 1811. Hovedbygningen var såvidt under tak da Løvenskiold måtte representere Bratsberg amt på Eidsvoll. Først i 1818 var hele hovedbygningen ferdig. Hovedbygningen består utvendig og til dels innvendig i dag som da bygningen var ferdig og er et av empiretidens hovedanlegg i Norge.

Nedleggelse

[rediger | rediger kilde]

De norske jernverkene ble lagt ned et for et på slutten av 1800-tallet på grunn av konkurranse fra andre steder i Europa, der man hadde gått over til en ny teknologi som ble kalt Bessemerprosess. Den utnyttet fordelen ved å bruke steinkull i stedet for trekull, slik at det ikke tok mer enn ca. 25 minutter å smelte metallet. I 1867 var masovnen på Fossum Jernverk i drift for siste gang.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ . En beskrivelse av Fossum jernverk i 1868 – Skavan miniforlag 1997
  2. ^ Problems of textual transmission in early German book on mining: Der "Ursprung Gemeynner Berckrecht” and the Norwegian “Bergkordnung - David E. Connolly
  3. ^ «Breigangen gruve». skiensatlas.org. Besøkt 23. oktober 2022. 
  4. ^ Alf Olav Larsen. «Fossum jernverk» (PDF). Stein, 1993, nr. 2. Norske Amatørgeologers Sammenslutning. s. 112–116. Besøkt 23. oktober 2022. 
  5. ^ .slekt.org

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]