Stampemølle

Stampe videresendes hit. For rotasjonen innen fartøydynamikk, se stamping (rotasjon)

Stampe fra Gjengedal i Hyen på Nordfjord Folkemuseum

Et vannhjul driver en aksling med "knagger" som løfter trestokker som "stamper" tøy.

Knagger på akslingen løfter kabbene

Kabbene som løftes og slippes, igjen og igjen

En stampemølle, klædestampe eller i kortform bare stampe er et anlegg drevet av vannkraft til bearbeiding av tøy og skinn. Slike fantes det mange av rundt omkring i bygdenorge på 17 - og 1800-tallet.

Den samme teknikken ble benyttet til å knuse malm.

Teknikk og sammenheng

Stamping er en del av den gamle tekstilproduksjonen. Vevd vadmelstøy må stampes som en del av etterbehandlingen av tøyet. Når stoffet ble tatt av veven var det stivt og hardt. Tovingen gjorde vadmelsvevd tøy mykt og gjorde at det holdt godt på varmen.

Stampa fungerer slik at vannhjulet driver en aksling. Denne løfter opp flere stokker som slippes ned i et trau eller et lagget trekar. I trauet ligger tekstilene i varmt såpevatn og blir tova av stokkene som hamrer ned på dem.

Eilert Sundt skriver i sin bok om husfliden også om stamping av vadmel. I bygda Gjesdal i Rogaland dreide det seg mye om ull som ble spunnet, vevd eller strikket. Vadmelstøy ble også stampet for å bli mykt og varmt. Det var fire steder med stampemøller i bygda og de tok også oppdrag fra nabobygdene. Det ble antatt at 40 tusen alen vadmel ble behandlet hvert år. Et trau rommet 80-100 alen tøy og stampingen tok en halv dag.

En eldre metode for stamping var å bruke føttene, men det var tungt arbeid.

En stampemølle kunne være en del av et fargerverksted.

Stampemøllene lå alltid ved fossefall, der vannkraft kunne utnyttes.

Kulturminner

Bare i noen få tilfeller er stampemøller bevart. Flere er rekonstruert i nyere tid.

Stampa fra Gjengedal i Hyen er i dag gjenreist på Nordfjord Folkemuseum.

Rekve Mylna i Voss kommune ble fredet i 1978 og har fungert som kornmølle og vadmelsstampe. I Setesdal er en stampemølle gjennoppført i nyere tid. Norsk Folkemuseum satte i 1936 opp en stampe fra Jøssvoll i Stordal på Sunnmøre. Denne stampa har igjen blitt kopiert og er satt opp igjen på plassen den ble hentet fra.

Hønse-Lovisas hus ved Akerselva var i sin tid bolig for stampemesteren ved Tugthusets Klædesstampe som bearbeidet ulltøyproduksjonen fra Tugthuset.

Stedsnavn

Noen stampemøller har gitt stedsnavn til en lokalitet eller et område. Stampesletta på Lillehammer er kanskje det best kjente.

I Barbudalen i Arendal er det et hus som kalles for Stampa, like nedenfor Langsæ mølle. To andre steder i kommunen finnes navnet Stampefoss. Det ene er i Lilleelv i Øyestad det andre er i Austre Moland der man finner Stampefoss og Stampevollen på Sagene. Filip feldbereder bodde på Sagene omkring 1730. Han tilvirket huder og fine skinn og hadde sin stampe i elva.

Også Kristiansand hadde sin stampemølle. Vannmagasinene for stampemølla, som også en tid var byens drikkevannskilde ligger i Baneheia like utenfor Kvadraturen, sentrum av byen og heter Første-, Andre- og Tredje Stampe.

I Lillestrøm kommune ligger et lite vann som kalles Stampetjern.

Stampemøller ble også brukt i industrien, bl.a. til knusing av malm.

Eksterne lenker

• Om stampen fra Stordal på Digitalt Museum
• Norsk etnologisk granskings spørreliste om tøystamper
• Lokalhistoriewiki: Stampemølla i Tømmeråsen

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.