Bessemerprosess

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bessemer-konverter

Bessemerprosess (patentert 1855 av Henry Bessemer i Sheffield, England) er en teknikk for foredling av metall, mye brukt i norske jernverk.

Teknikken var kjent i Kina på 200-tallet, og innebærer fjerning av urenheter i jernet gjennom oksidering, ved at luft blåses gjennom det smeltede jern og forårsaker temperaturøkning som vedlikeholder smeltetilstanden.

En Bessemer-konverter er en beholder med 8 til 30 tonn kapasitet (vanligst er 15 tonn). Råmateriale tilføres via en skråstilt toppåpning, der man også tar ut det faste avfallet (slig) som silisium, mangan og karbon. I omdannelsen vil luft presses inn fra bunnen via luftkanaler, tuyères. Beholderen er innvendig belagt med leire eller dolomitt (av og til kalksten eller magnesitt), avhengig av om det er henholdsvis lav eller høy gehalt av fosfor i råmaterialet. Ferdiggraden i omdanningen ble anslått ved å observere flammen, i senere tid ved fotoelektriske metoder. Etter ferdig omdanning (ca. 20 minutt) ble det tilsatt speiljern (et jern-karbon-mangan stoff) for å gi de ønskede egenskaper i stålet, som så tømmes over i former.

Bessemerprosessen avløste teknikker der man (før 1700) varmet opp 1 del råjern med 3 deler kull i ukeslange perioder. På 1700-tallet brukte Benjamin Huntsmans (også fra Sheffield) mindre modifikasjoner som ga et bedre stål. Bessemer reduserte tidsbruk til en halv time, brukte langt mindre kull (til å smelte råjernet) og oppnådde å få kostnadene redusert til £7 pr tonn, en dramatisk lavere pris som hadde store ringvirkninger i industrien.

Bessemerprosessen avgikk utover 1900-tallet, i USA sist i 1968. Den ble avløst hovedsakelig av Linz-Donawitz-prosessen, som ga bedre kontroll bl.a. med fosfor-behandlingen.

En av Storbritannias siste eksempler på en fungerende Bessemer-konverter (fra Workington i Cumbria) er fortsatt på utstilling i Kelham Island Museum i Sheffield.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]