Evangelisk-christelig Psalmebog til Brug ved Kirke- og Huus-Andagt
Evangelisk-christelig Psalmebog til Brug ved Kirke- og Huus-Andagt er en dansk salmebok som ble autorisert for bruk i gudstjenester i 1798 og brukt i Norge frem til den ble avløst av Landstads kirkesalmebog i 1870.
Salmeboken ble utarbeidet under ledelse av biskop N.E. Balle og er sterkt preget av rasjonalistisk kristendom. I julesalmene blir ikke Betlehemsstjernen, stallen eller hyrdene nevnt. Djevelen og folketro er forsøkt luket ut. Det meste av den pietistiske salmediktingen er utelatt, boken har bare med elleve, endog reduserte, Brorsonsalmer. Det ble lagt stor vekt på et enkelt og forstålig ordvalg.
Den Evangelisk-christelige salmeboken har 560 nummer. Salmene er ordnet teamatisk i tre hovedbolker: «Lov- og Takke-Psalmer» (om Gud og Jesus), «Bede-Psalmer» (om kristenlivet) og «Tids-Psalmer» (om menneskelivet). Mange av biskoper arbeidet for denne boken, men den var dårlig likt av lekfolket, spesielt på bygdene, da den var preget av rasjonalistisk kristendom.
Endringene i biskop Johan Nordahl Brun sin kjente påskesalme, som ble sunget hver søndag i påsketiden, illustrerer hvordan salmene ble omdiktet for å passe til det kristendomssynet som var rådende i tiden:
|
Originaltekst (2 første av 3 vers):
|
Tekst i Evangelsk-christelig Psalmebog:
|
Nyere salmebøker har holdt seg nærmere originalteksten til Brun.
Ved kongelig resolusjon av 10. september 1853 ble et Tillæg til den evangelisk-christelige Psalmebog autorisert for bruk ved siden av den Evangelsk-christelige i Vor Frelsers Menighed i Christiania. Dette «Christianiatillægget» ble etterhvert brukt av de fleste norske menigheter som brukte den Evangelisk-Christelige.