Esau

Esau var ifølge mytene i den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) barnebarnet til Abraham, den eldre tvillingbroren til Jakob og stamfar til edomittene. Denne illustrasjonen av James Tissot (1836-1902) viser Esau (lodden og rødhåret, til høyre) som selger fødselsretten til broren Jakob (til venstre) for stuing.

Esau (hebraisk: עֵשָׂו – ʿĒśāw; gresk: Ἠσαῦ – Ēsaû; arabisk: عِيسُو‎, «Hårete» eller «Grov») er i henhold til den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) den eldre broren til patriarken Jakob. Han er nevnt i Første Mosebok og av de mindre profetene Obadja og Malaki. Den kristne bibelen (Det nye testamente) har referanser til Esau i Paulus' brev til romerne og Brevet til hebreerne.

Esau er stamfar til edomittene og tvillingbror av Jakob, israelittenes patriark. Esau og Jakob var sønner av Isak og Rebekka, og barnebarn av Abraham og Sara. Av tvillingene ble Esau født først. Isak var 60 år gammel og Rebekka er antatt å ha vært langt yngre. Bestefaren Abraham er antatt å ha fortsatt levd, da rundt 160 år gammel.

Esau var «en dyktig jeger, en mann som holdt til ute på marken» og som hadde «grove» kvaliteter som skilte ham fra sin tvillingbror. Jakob var på den annen side en sky eller enkel mann; «en rolig mann som holdt seg ved teltene». Gjennom hele Første Mosebok er Esau hyppig framstilt som fortrengt av sin yngre tvillingbror Jakob.

Esau i Første Mosebok

Esaus fødsel

Esaus selger fødselsretten, Biblia Pauperum, tresnitt, ca. 1430

I henhold til Første Mosebok: «Den første som kom, var rød og hårete som en fell over hele kroppen. De kalte ham Esau.» På hebraisk betyr navnet Esau «hårete», fra hebraisk se’ir, et ordspill på Seir (שֵׂעִיר, «grov, hårete»), som var i regionen Edom ved Seirfjellet som han bosatte seg da han 40 år gammel ble stamfar til edomittene. Navnet Edom er også tilskrevet Esau, i betydningen «rød», אדום, `Edom, fra hebraisk `admoni; den samme fargen som også beskrev hans hår og hud. Første Mosebok gjør en parallell til hans røde farge med den «røde stuing» som han solgte sin fødselsrett for.

Fødselsrett

Da Esau kom tilbake til sin bror Jakob fra markene og var utsultet ba han sin bror om å gi ham noe av den røde kjøttsuppen: «Skynd deg, gi meg noe å spise av det røde, det røde du har der, for jeg er sliten!» Igjen en henvisning til hans tilnavn, «røde». Jakob gikk med på å gi broren en bolle med linsestuing, men på en betingelse, han ville ha brorens fødselsrett for den. Det vil si retten til å bli anerkjent som den førstefødte som ga arverett. Esau var så sulten at han gikk med på det.

Senere benytter Jakob seg av bedrageri, motivert av sin mor Rebekka. Bibelteksten gjør klart at Rebakka elsket sin sønn Jakob høyere enn Esau, mens Isak elsket Esau høyere. Rebekka ville at Jakob skulle gjøre krav på farens velsignelse som var den førstefødtes rett. Jakob er tvilende ettersom han tror at faren, selv om han ser dårlig, vil kjenne forskjell på dem da Esau er hårete og han selv ikke. Han er redd for å bli forbannet. Moren sier at «Den forbannelsen skal jeg ta på meg.» Rebekka fant fram klærne til Esau, tok skinnene fra sauer som hun la om Jakobs nakke og på armene hans, og ba sønnen gå til faren. Isak spurte gjentatte ganger om Jakob var Esau, hvilket han svarte bekreftende på. Da ga Isak sin velsignelse: «Vær herre over dine brødre, din mors sønner skal bøye seg for deg.» Med velsignelsen ble Jakob familiens åndelige leder etter Isaks død og arving til Guds løfte til Abraham.

Da Esau kom tilbake ble han fortvilt over at han hadde tapt sin velsignelse, og da Isak innså sitt feilgrep, kunne han ikke trekke velsignelsen tilbake. Esau gråt og spurte fortvilet: «Far, har du bare én velsignelse?» Da sa Isak til ham:

«Se, langt borte fra fruktbar jord skal du bo,

der ingen dugg faller fra himmelen.

Av sverd skal du leve,

din bror skal du tjene.

Men når du river deg løs,

skal du kaste åket hans av nakken.»

Esau og Jakob forsones. Maleri av Francesco Hayez, 1844

Etterpå var Esau ikke bare fortvilet, men også rasende og aktet å drepe Jakob straks Isak er død. Rebakka fikk høre det, og sørget for å få sendt Jakob av sted til sin bror Laban i Harran. Jakob flyktet for sitt liv og etterlater rikdommen i Isaks buskap og teltene i Esaus hender. Jakob som bedro sin bror, ble selv bedratt av Laban da han måtte arbeide for ham i syv år for å få gifte seg med hans datter Rakel, kun for å bli lurt da han oppdaget at han hadde giftet seg med den eldre datteren Lea isteden og må da arbeide ytterligere syv år for å få gifte seg med den yngste. Likevel greier Jakob ved sin kløkt og dyktighet å bli så rik at han får misunnelse fra Laban og hans sønner.

Da Jakob til sist forlater Laban, frykter at han å bli slått i hjel av Esau og hans hær på 400 menn. Han sendte ut en forsoningsgave til broren: «Av det han eide, tok han ut en gave til broren Esau: to hundre geiter og tjue bukker, to hundre sauer og tjue værer, tretti kameler som ga melk, og føllene deres, førti kuer og ti okser, tjue eselhopper og ti esler.» På grunn av dette viste Esau tilgivelse til tross for den bitre konflikten. Han avviste gaven da han selv var blitt meget rik. Jakob ga aldri unnskyldninger for sine handlinger, men uansett bøyde han seg dypt for broren og insisterte at han mottok hans gaver.

Familie

Esau var førti år da han giftet seg med to kanaanittiske kvinner: Judit, datter til hettitten Beeri, og Basmat, datter til hettitten Elon, til koner. At Esau giftet seg utenfor sin eget folk var til stor sorg for Isak og Rebeakka, noe som også indikerer at bibelteksten hentyder at han ikke var verdig å arve løftet til Abraham. Da Esau så at hans bror ble velsignet og at hans far avviste foreningen med kanaanittiske kvinner, dro Esau til huset til sin onkel Ismael og giftet seg med hans datter (og sin egen kusine) Mahalat. Esaus familie er nevnt på nytt senere i Første Mosebok som da nevner Esaus kanaanittiske hustruer Ada og Basmat, og en tredje ved navn Oholibama (som noe uklart hevdes å være datter av Asa). Det er mulig at de hustruer som er nevnt her (Første Mosebok 36) er de samme som er nevnt tidligere (Første Mosebok 26) til tross for ulike navn, muligens ved at det er to tekstkilder som er føyd sammen av forfatterne av Første Mosebok.

Esau hadde fem sønner. Med Ada: Elifas (hans førstefødte). Med Oholibama: Je'usj, Jalam og Korah. Med Basmat: Re'uel.

Etter at Esau og hans folk slo seg sammen med Ismaels stamme, fordrev de horittene ut av Seirfjellet og bosatte seg selv i denne regionen.

Død

I henhold til den babylonske Talmud, Talmud Bavli (Sotah folio 13b), skrevet i senantikken, ble Esau drept av Hushim, sønn av Dan, som var sønn av hans bror Jakob, ettersom Esau skal forstyrret gravleggelsen av den mumifiserte Jakob i Makpela-hulen

Jødisk tradisjon

Jødiske kommentarer har hatt et negativt syn på Esau grunnet hans rivalisering med Jakob. Han er betraktet som en opprørsk sønn som førte et dobbeltliv til han var 15 år da han solgte sin fødselsrett til Jakob. I henhold til Talmud skjedde salget av fødselsretten umiddelbart etter Abrahams død. Talmuds datering gjør både Esau og Jakob til 15 år da det skjedde. Det er også foreslått at det skjedde på den dagen da Abraham døde slik at han ikke ble vitne til at hans sønnesønn Esaus skjebne. Den linsesuppe som Jakob kokte var ment for hans far Isak ettersom det var det tradisjonelle sørgemåltid for jøder.

Billedgalleri

• 

  Isak sender Esau ut på jakt.
  Dørrelieff av Lorenzo Ghiberti, 1425-52

• 

  Esau selger fødselsretten.
  Maleri av Hendrick ter Brugghen, ca. 1627

• 

  Salget av fødselsretten.
  Maleri av Matthias Stom, 1640

• 

  Esau og Jakob forsones.
  Maleri av Rubens, 1625-1628

• 

  Esau og Jakob forsones.
  Maleri av Jan van den Hoecke, 1635-1640

• 

  Esau selger fødselsretten.
  Maleri av Gioacchino Assereto, 1645