Rakel (bibelsk person)
Rakel (hebraisk: רחל, Raḥel, i betydningen «søye, hunsau»)[1] er i henhold den hebraiske Bibelen (det gamle testamente) favoritthustruen til patriarken Jakob, den ene av de tre bibelske patriarker, og som mor av Josef og Benjamin. Hun var datter av Laban og den yngre søsteren til Lea, den første hustruen til Jakob. Jakob var også hennes fetter, og hun var den yngre niesen til Rebekka, Jakobs mor.
Ekteskapet med Jakob
[rediger | rediger kilde]Rakel er første gang nevnt i Første Mosebok 29 da Jakob kommer tilfeldigvis over henne mens hun vanner sauene. Han hadde reist en stor strekning for å finne sin mors bror Laban i Paddan-Aram. Rebekka hadde sendt ham dit for å være trygg for sin hevngjerrige tvillingbror Esau.
I løpet av sitt opphold ble Jakob forelsket i Rakel og gikk med på å arbeide i syv år for Laban for å få gifte seg med Rakel. Natten før bryllupet ble bruden dekket bak slør og Jakob oppdaget ikke at det var Lea, Rakels eldre søster, som hadde blitt erstattet for Rakel. Mens «Lea hadde matte øyne» var Rakel «velskapt og vakker».[2] Da Jakob konfronterte Laban for dette bedrageriet, unnskyldte han seg med at «Vi gjør det ikke slik her hos oss at vi gir bort den yngste før den eldste.»[3] Men hvis Jakob arbeidet ytterligere syv år skulle han også få Rakel som hustru.
Etter at Lea hadde født fire sønner, var Rakel fortsatt ikke i stand til å unnfange. Hun ble sjalu på Lea og ga sin slavekvinne Bilha til Jakob for å være hennes surrogatmor. Bilha fødte to sønner som Rakel ga navn til, Dan og Naftali, og som hun oppfostret. Lea svarte med å gi sin slavekvinne Silpa til Jakob, og med henne frambrakte han Gad og Asjer som Lea oppfostret. En del kommentarer har hevdet at Bilha og Silpa var halvsøstre av Lea og Rakel.[4]
Etter at Lea hadde født ytterligere en sønn, ble Rakel endelig velsignet med en sønn, Josef som Jakob til elske mer enn sine andre sønner.
Død og gravleggelse
[rediger | rediger kilde]
Etter Josefs fødsel, besluttet Jakob å vende tilbake til landet Kanaan med sin familie. Da han fryktet at Laban ville hindre ham, flyktet han med sine to hustruer Lea og Rakel og sine tolv barn uten å informere sin svigerfar. Laban jaget etter ham og anklaget ham for å ha stjålet hans husguder. Faktisk hadde Rakel tatt sin fars husguder, skjult dem under sin kamels setepute og satte seg på dem. Da Jakob var uten visshet om tyveriet, sa han til Laban at «den du finner gudene dine hos, skal miste livet. I nærvær av slektningene våre kan du selv se etter hva jeg har med meg, og ta det som er ditt!»[5] Da Laban kom til Rakel hevdet hun at hun menstruerte og kunne ikke reise seg, og han fant således intet. Jakob inngikk en fredspakt med svigerfaren og de skiltes.
På veg til Betel og i nærheten av Efrat gikk Rakel inn i en vanskelig fødsel for sin andre sønn Benjamin. Jordmødrene fortalte ved fødselens gang at barnet var en sønn.[6] Før Rakel døde kalte hun ham for Ben Oni («sønn av min sorg»), men Jakob endret dette navnet til Ben Yamin (Benjamin). Den franske rabbiner Rashi har forklart at Ben Yamin enten betyr «sønn av den rette» (det vis si «sør») ettersom Benjamin var den eneste av Jakobs sønner som var født Kanaan, hvilket lå sør for Paddan Aram (et tidlig arameisk kongedømme i Mesopotamia); eller de kunne bety «sønn av min dager» da Benjamin ble født på Jakobs eldre dager.
Rakel ble gravlagt av Jakob langs vegen til Efrat, rett utenfor Betlehem.[7] I dag er det et sted som hevdes å være Rakels grav som ligger mellom Betlehem og den israelske bosetningen Gilo. Den får besøk av flere tusener av besøkende hvert eneste år.[8]
Rakels barn
[rediger | rediger kilde]Rakels sønn Josef var bestemt til å bli lederen av Israels stammer mellom landflyktigheten og den nasjonale enhet. Denne rollen er belyst i den bibelske fortellingen om Josef som forberedte vegen i Egypt for familiens landflyktighet der,[9] og i den framtidige figuren i Mashiach ben Yosef (Messias, sønn av Josef), som ville kjempe i den apokalyptiske krigen til Gog og Magog og således forberede vegen for kongedømmet til Mashiach ben David (Messias, sønn av David) og den messianske tidsalder.[10][11] Hennes andre sønn var Benjamin og hun døde ved å føde ham.
I islams tradisjon
[rediger | rediger kilde]Rakel er æret i islam, og selv om hun ikke er særskilt referert til i Koranen, er hun kjent ved referanser til henne i samlingen av fortellinger kjent som Qisas Al-Anbiya («Fortellinger om profetenes liv»).[12] Fortellingen om hvordan Jakob ble forelsket i Rakel er fortalt i Qisas Al-Anbiya hvor hennes skjønnhet er beskrevet. Hennes rolle som mor til Josef og Benjamin er det sentrale emnet i fortellingen om henne.[13]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Campbell, Mike: Behind the Name
- ^ Nettbibelen: Første Mosebok 29:17[død lenke]: «Lea hadde matte øyne» (hebraisk: ועיני לאה רכות), det er diskutert om adjektivet «matte» (רכות) skal bli forstått som «vakre og myke» eller «trette». En del oversettelser sier at de kan ha ment å være blå eller lys i fargen. En del sier at Lea tilbrakte mye av sin tid med å gråte og be til Gud om endre hennes bestemte ektefelle. Således beskriver Tora hennes øyne som «myke» fra gråt.
- ^ Første Mosebok 29:26
- ^ Ginzberg, Louis (1909): The Legends of the Jews, bind I, kapittel VI: Jacob, hos Sacred-texts.com
- ^ Nettbibelen: Første Mosebok 31:31[død lenke]
- ^ Reisenberger, Azila: «Medical history: Biblical texts reveal compelling mysteries»[død lenke], Newsroom and Publications ved University of Cape Town
- ^ «Rachel», Jewish Encyclopedia
- ^ «Kever Rachel Trip Breaks Barriers», Israel National News
- ^ «Joseph», Jewish Encyclopedia
- ^ Davidiy, Yair: «Moshiach Ben Yoseph», Britam.org
- ^ «The Messiah of Judaism», Truthnet.org
- ^ Strickert, Fred (2007): Rachel weeping: Jews, Christians, and Muslims at the Fortress Tomb. Liturgical Press. s. 48.
- ^ Strickert, Fred (2007): Rachel weeping, s. 48–53.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Rachel (Biblical figure) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Rakel i Wiktionary
