Dødehavet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Dødehavet
(he) ים המלח – Yam Hamelaḥ
(ar) البحر الميت – al-Bahr al-Mayyit
Dødehavet sett fra den israelske bredden.
Dødehavet sett fra den israelske bredden.
Land Israel Israel
Palestina Palestina
Jordan Jordan
Innsjøtype Endorheisk
Vassdrag Jordan
Areal 644 km² [1]
Høyde -415 moh.[1]
Lengde 50 km
Bredde 15 km
Dybde 330 m (maks)[1]
178 m (snitt)[1]
Volum 114 km³ [1]
Nedbørfelt 43 272 km² [1]
Tilløp Jordan
Utløp Ingen

Dødehavet (arabisk: al-Bahr al-Mayyit البحر الميت, hebraisk: Yam Hamelaḥ - ים המלח) er en innsjø ved Jordanelvens utløp som ligger med om lag like store deler i Jordan, Vestbredden og Israel. Dødehavet er kjent for sitt saltholdige vann, ca. 30%, og som det laveste punkt på kloden. Den høye saltinnholdet gjør at det nesten ikke finnes liv i Dødehavet. Overflaten ligger i dag på 415 muh., mens den historiske normalen er 395 muh.

Geologi[rediger | rediger kilde]

Geologer mener Jordandalen med Jordanelva, Genesaretsjøen (Galileasjøen/Tiberiasjøen) og Dødehavet ble dannet for 8 millioner år siden som følge av forskyvninger i litosfæren mellom den afrikanske plate og den indoaustralske plate. Forkastningen som er 6 000 km lang strekker seg fra Syria i nord, gjennom Rødehavet, Eritrea, Djibouti, Etiopia, Uganda, Kenya, Rwanda, Burundi, Tanzania, Malawi og til Mosambik i sør.

Miljøtrussel[rediger | rediger kilde]

Etter at vannstanden de siste årene har sunket sterkt består Dødehavet nå av to helt separate deler. Tidligere var det en halvøy ved al-Lisan. Nå er det tørt land hele veien. Bare et lite bekkeløp er igjen og sørger for et lite tilsig til den sørlige delen. I den nordlige delen er dybden opptil 400 meter, mens det i den sørlige bare er 4 meter.

Israel og Jordan søker internasjonal støtte til et prosjekt for å redde området fra total uttørking ved å føre inn havvann ved hjelp av en rørledning fra Rødehavet (Akababukten). Rørledningen vil bli 200 km lang og er kostnadsberegnet til 800 millioner USD.

Turistmål[rediger | rediger kilde]

Dødehavsområdets egenartede karakter har gjort det til et reisemål for vanlige turister, men også for helsereiser. Det salte vannet kombinert med høy luftfuktighet, lufttemperatur og solstrålingens spesielle påvirkning 400 meter under havoverflaten gir spesielle forutsetninger for behandling av blant annet psoriasis og andre hudlidelser, selv om dokumentasjonen for effekten av en slik behandling er dårlig. Også norske pasienter sendes på kuropphold til Dødehavet.

Bilder[rediger | rediger kilde]

DeadSea01 ST 04.jpg
Panorama over Dødehavet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Dead Sea Lakepedia.com

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]