Eirik og Alrek

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Erik og Alrik)
Hopp til: navigasjon, søk
Alrek og Eirik kjemper med sine hestbisler, illustrasjon av Hugo Hamilton.

Eirik og Alrek (norrønt Eiríkr ok Alrekr) var to brødre av Ynglingeætten som var legendariske konger i Sverige, i henhold til Ynglingesagaen. De var sønner av Agne Dagsson (Skjalfarbonde), sønn av Dag den vise. Eirik og Alrek slo hverandre i hjel med hvert sitt hestebissel.

I Ynglingesagaen[rediger | rediger kilde]

I henhold til Snorre Sturlasons Ynglingesaga var Eirik og Alrek sønner og arvinger av de tidligere kongen Agne Dagsson og dennes hustru Skjålve som Agne hadde røvet i strid i Finland. Brødrene delte kongedømmet, og Snorre gir dem godt skussmål ved at de var dyktige både som krigere og i idrett. De var spesielt dyktige ryttere og konkurrerte med hverandres hester. En dag red de ut og da de senere ble funnet hadde begge knuste skaller. De ble ikke funnet våpen, «uten hestebeksla, og folk tror de må ha drept hverandre med dem.».[1] De ble etterfulgt av Alreks sønner Yngve og Alv.

I et stykke av Ynglingatal som ble kvedet Tjodolv den kvinværske, og som Snorre siterer, blir det slått fast at «Alrek falt, / der også Eirik / bane fikk, / for brors våpen» (Fell Alrekr, / þar er Eiríki / bróður vápn / at bana urðu[2])

Imidlertid, i andre kilder kan det synes som om det er kun Alrek som dør. Historia Norwegiæ, en latinsk middelalderhistorie gir en oppsummering av Ynglingatal, eldre enn Snorres sitat:

Qui [Dagr] genuit Alrik; hunc frater suus Erikr freno percussit ad mortem. Alricr autem genuit Hogna [...][3]

Denne mann [Dag] avlet Alrek, som ble slått i hjel med et hestebissel av sin bror Eirk. Alrek var far til Agne, [...][4]

Historia Norwegiæ uten feil. Hogna er en feil for Agne. I motsetning til Ynglingatal oppgir Historia Norwegiæ Dag den vise som Alreks forgjenger og far. Isteden går Alrek forut Agne og Agne blir etterfulgt av Yngve (feilaktig kalt Ingialdr). Selv den enda tidligere kilden Íslendingabók siterer setningen som viser til ættelinjen i Ynglingatal og gir den samme rekkefølge som i Historia Norwegiæ: xi Dagr. xii Alrekr. xiii Agni. xiiii Yngvi.[5]

I Gautreks saga og Rolv Gautrekssons saga[rediger | rediger kilde]

Den legendariske sagaen Gautreks saga gjør også Alrek og Eirik til sønner av Agne med Skjålve, og de er samkonger. Det var til disse som krigeren Starkad flyktet til etter at han hadde ofret Vikar Haraldsson til Odin. Starkad tjente dem først som følge på deres ferd i viking, og deretter etter at Alrek og Eirik hadde slått seg til ro, dro han på nye ekspedisjoner alene.

Alrek fikk derimot et kort liv, i henhold til Gautreks saga: «Kong Alrek døde snart, og det var fordi at kong Eirek, bror hans, slo han i hjel med det bislet som de hadde ridd med for å temme hestene sine. Etter dette styrte kong Eirek lenge alene over Svitjod.».[6]

Rolf Gautrekssons saga introduserer Torbjørg, datter av kong Eirik og dronning Ingegerd, som var en dyktig skjoldmø og styrte over deler av kongedømmet. Torbjørg kalte seg faktisk for «kong Torberg», men til slutt ble hun forelsket i Rolf, Gautreks sønn, og sa ja til å gifte seg med ham. Hun ga da opp sin våpen til faren Eirik og begynte isteden med kvinnesysler som broderi.

I Gesta Danorum[rediger | rediger kilde]

Saxo Grammaticus i Bok 5 av hans Gesta Danorum introduserer Ericus Desertus, som er Eirik den veltalende, sønn av en kjempe kalt Regnerus (Ragnar), begge nordmenn i tjeneste hos kong Gøtarus (Götar) i Norge, en monark som ellers det ikke finnes noe informasjon om. Denne Eirik er antagelig denne samme Eirik den veltalende eller Eirik den ordhage (vis i ord) som er nevnt av Snorre Sturlason i Skaldskaparmål: «Av nivlingætta var Gjuke, av odlingætta var Kjår[7], av ylvingætta var Eirik den ordhage».[8] Denne har ellers ikke gitt noen nedtegnelse i den bevarte norrøne litteraturen.

Saxo forsøker å bøte på dette ved å fortelle omfattende om Eiriks muntre dåder. Han forteller om hvordan Eirik som en luring narret alle sine fiender med dyktige triks og ble rådgiver for Frode[9], sønn av Fridleif, konge av Danmark. Eiriks reiser på vegne av Frode gikk alle godt på grunn av Eiriks lure og listige vett. Han ble til slutt gift med Frodes søster Gunvara og Eiriks halvbror Rollerus (Roller) ble gjort til konge av Norge (!).

Saxo fører deretter inn en konge i Sverige kalt Alricus (Alrik) som samsvarer med Alrek i den norrøne tradisjonen. Alrik var i krig med Gestiblindus, konge av Gøtaland, og Gestiblindus søkte Frodes støtte. I den norrøne Hervors saga (Hervarar saga) er Gestumblindi et navn som Odin benytter for å hemmeligholde seg selv, men om Gestiblindus også er Odin er i forkledning synes ikke sannsynlig av sammenhengen, skjønt navnet kan være tatt fra denne tradisjonen.

Eirik og en Skalk fra Skåne gikk inn i krigen og drepte Alriks sønn Gunthiovus (antagelig norrøne Gunnþjófr) som ledet mennene fra Vermland (Värmland) og Soleyar (Solør). Deretter kom det forhandlinger mellom Alrik og Eirik hvor førstnevnte forsøkte å få Eirik over på sin side. Da dette ikke lyktes ber Alrik om at krigen avgjøres med en tvekamp mellom ham selv og Gestiblindus. Eirik avslår dette da Gestiblindus er gammel og utfallet ville være gitt, men tilbyr seg selv som motstander. Tvekampen kommer straks i gang. Alrik ble drept og Eirik synes dødelig såret slik at det blir fortalt til Frode at Eirik er død. Det tok tid før Eirik ble frisk og han kunne fortelle at Frode nå også var konge av Sverige, Värmland, Helsingland, og Solør. Frode ga alle disse landområdene til Eirik som han kun styre for ham, foruten også samenes land, Finland og Estland som len.

Saxo forklarer at denne Eirik var den første svenske konge som ble kalt for Eirik, men etter ham ble det et vanlig navn blant svenske konger. Han skriver også at Eirik møtte og hjalp berserken Arngrim, noe som blir bekreftet av Hervors saga hvor Arngrims sønner møtte Eiriks etterfølger Yngve (se Angantyr og Hjalmar den hugstore).

At tvekampen skjedde etter «hemmelige samtaler» kan være en antydning om at Alrik og Eirik var alene da de kjempet, akkurat som deres motparter i de norrøne redegjørelsene. At Eirik var antatt å ha dødd antyder en kunnskap om Ynglingesagaens versjon hvor begge kjempet til de døde. Hestebislene som våpen blir ikke nevnt. Men Erik er ikke ellers nevnt som en duellant, men heller som en luring som vinner ved krigslist og smarte ord og det kan være at Saxo eller hans kilde overså en krigslist hvor hestebissel spilte en rolle.

Saxo nevner også Starkads opphold i Sverige i Bok 6 i sammendraget av Starkads liv opp til dette punktet av sin historie. Men Saxo gir ingen indikasjon om hvilken konge eller konger som da styrte Sverige, og sier kun: «... han gikk inn i landet til svenskene hvor han levde i syv år sammen med sønnene til Frø.» Frø er her guden Frøy, stamfaren til de svenske kongene.

Ved begynnelsen av Bok 6 noterer Saxo at Eirik døde av sykdom og ble etterfulgt av sin sønn Haldanus (Halvdan). Halvdan blir senere drept av tronranere, men krigeren Starkad får etablert Halvdans arving Siward som den nye kongen. Siwards datter Signe ble gift med kong Harald av Danmark som var samkonge med sin bror Frode. Senere dreper Haralds sønn Halvdan, nå konge av Danmark, Siward i en krig, men Siwards sønnesønn Eirik, sønn av Halvdans onkel Frode med Signe, den direkte arvingen til tronen, sto da opp mot Halvdan. Etter en lang krig ble denne andre Eirik tatt til fange av Halvdan og ført i lenker inn i skogene for å bli spist av villdyr. Med ham, synes det som, om den svenske ættelinja til Eirik den ordhage kom til sin slutt, i henhold til Saxo.

Avslutningsvis[rediger | rediger kilde]

Det er uklart hvordan nedtegnelsene i Gesta Danorum og Ynglingesaga om den danske kongen Halvdan som ble konge i Sverige er beslektet, se Halvdan Frodesson.

Tradisjonen med tvillingbrødre som er forbundet sammen med hester er et vanlig tema i indoeuropeiske kulturer og fungerer som opphavsmyter om to tvillingbrødre hvor den ene dreper den andre, se også Kain og Abel. Det er mulig at Alrek og Eirik er en refleksjon av disse tradisjonene.

Saxos identifisering av den legendariske Eirik den ordhage med den legendariske svenske kongen Eirik (bror av Alrek) har antagelig hatt sin opprinnelse fra en urdansk eller urnorsk fortelling.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sturlason, Snorre: Snorres kongesagaer. «Ynglingesaga» side 17-18. Oslo 6. utg. 2003
  2. ^ Ynglinga saga hos Norrøne Tekster og Kvad
  3. ^ Storm, Gustav (redaktør) (1880): Monumenta historica Norwegiæ: Latinske kildeskrifter til Norges historie i middelalderen, Monumenta Historica Norwegiae (Kristiania: Brøgger), side 99
  4. ^ Ekrem, Inger (red.), Lars Boje Mortensen (red.) og Peter Fisher (oversetter) (2003). Historia Norwegie. Museum Tusculanum Press. ISBN 8772898135, p. 77.
  5. ^ Guðni Jónssons utgave av Íslendingabók
  6. ^ Heimskringla.no: Gautreks saga[død lenke]. Denne moderne oversettelsen velger å kalle Eirik for «Eirek»
  7. ^ Kjår, norrønt Kjárr, er nevnt i Volundkvadet
  8. ^ Edda. Oslo 2002. ISBN 82-521-5961-3. Side 371
  9. ^ Frode, eller Frotho eller Fróði', er navnet på en av flere fornalderkonger, hele seks nevnes i Gesta Danorum