Legenemnda for flygere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Flymedisinsk seksjon, tidligere Legenemnda for flygere, er en seksjon i Luftfartstilsynet som leder flymedisinske undersøkelser og sertifisering av personell i norsk luftfart.

I samarbeide med internasjonale flymedisinske organer fastsettes helsekrav for de forskjellige sertifikatene som kreves av flygere (trafikk-, privat-, seilfly, mikrofly), fallskjermhoppere, ballongflygere, kabinbesetning, flygeledere og flyteknikere. Gjeldende helsekrav er felles i EASA og publisert i Annex IV til EU forordning 1178/2011.

Flymedisinsk seksjon oppnevner leger godkjente for flylegeundersøkelser og holder hvert år i begynnelsen av september kurs for leger i samarbeide med Norsk Flymedisinsk forening. Alle rapportene fra undersøkelsene hos flylegene sendes flymedisisnsk seksjon som utsteder sertifikatene.

Det er mulig å få utført undersøkelsene både hos Flymedisinsk seksjon og hos de oppnevnte flylegene.

Flygere som får sykdom som går ut over helsekravene, og gjør sertifikatet ugyldig, plikter å sende beskjed til Flymedisinsk seksjon. Ved bedring etter sykdom vurderer Flymedisinsk seksjon om flygeren kan få igjen legeattest som er del av flysertifikatet. Ofte blir det utført en del spesielle tester, samt undersøkelse hos legespesialister, for å avgjøre om ny utstedelse er forsvarlig.

Flymedisinsk seksjon er lokalisert sammen med Flymedisinsk institutt ved Universitetet i Oslo som er Luftforsvarets flymedisinske kompetansesenter. Instituttet har eget trykkammer og samarbeider mye med dykkermedisinsk miljø innen baromedisin/ trykkrelatert medisin.

Legenemnda var i mange år lokalisert på Fornebu og ble flyttet til Flymedisinsk institutt på Blindern. Overlege Per Orva var sjeflege til 2006 da han ble avløst av Rolf Heimberg.[1] Trond-Eirik Strand ble tilsatt som sjeflege og seksjonsleder i Flymedisinsk seksjon i 2013.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Flyvebladet nr. 2 2006
  2. ^ Ny sjeflege på plass Arkivert 4. juli 2013 hos Wayback Machine.. Luftfartstilsynet (17. januar 2013)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]