Engglansvikler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Engglansvikler
Nomenklatur
Cydia albipicta
Sauter, 1968
Populærnavn
engglansvikler[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
FamilieViklere
Miljøvern
Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

EN — Sterkt truet
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: solrike bakker
Utbredelse: Europa

Engglansvikler (Cydia albipicta) er en sommerfugl i gruppen av viklere (Tortricidae). Arten er svært lik på tiriltungeglansvikler (Cydia succedana). I 2010 ble det oppdaget at noen bestander i indre dalstrøk på Østlandet som ble antatt å være tiriltungeglansviklere, egentlig var Cydia albipicta. Arten var tidligere bare kjent fra fjellområder i Mellom-Europa.

Utseende[rediger | rediger kilde]

En middelsstor, brungrå vikler. Arten lar seg ikke skille fra Cydia succedana på ytre utseende alene, men er kanskje jevntover litt lysere og mindre kontrastrikt tegnet enn denne. Forvingen er brungrå med et uregelmessig, skittenhvitt tverrbånd i midten, små, hvite flekker langs framkanten og noen uregelmessige, svarte flekker i vingens ytre del. Bakvingen er lyst gråbrun.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Arten lever på sørvendte, solfylte bakker med lav vegetasjon av urter. Larvenes vertsplante er ukjent, men beslektede arter lever på planter i erteblomstfamilien, for eksempel tiriltunge. Det er sannsynlig at det samme gjelder denne. Biotopen er sørvendte skråninger med lav vegetasjon, og arten kan også benytte veikanter.[2] De hittil kjente norske eksemplarene er fanget i juni.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Arten er utbredt i høyereliggende områder i Mellom-Europa der den er kjent fra Frankrike, Italia, Sveits, Østerrike og Romania. I Norge er den foreløpig funnet i øvre deler av Gudbrandsdalen og Valdres. Så langt er den ikke funnet noen andre steder i Nord-Europa.

Den er nylig også påvist på en lokalitet i Lærdal i Sogn. Den norske populasjonen må betraktes som en gammel reliktforekomst. De norske eksemplarene har vært forvekslet med den lignende og vidt utbredte Cydia succedana. Arten er nå kjent fra seks lokaliteter i Dovre, Nord-Fron, Vang og Lærdal. Sannsynlige vertsplanter i Norge er tiriltunge og rundbelg. I Norge er arten håvet på tiriltunge. I Vang er den håvet i veikanter med tiriltunge og mjelt sp.

Rødlistevurdering[rediger | rediger kilde]

Biotopen trues av gjengroing og/eller oppdyrking. I Vang er den truet av kraftig veihøvling og kantsprøyting med gift. På grunn av de pågående prosessene i kulturlandskapet er egnede levesteder utsatt for reduksjon og fragmentering.

Arten rødlistes i 2021 som sterkt truet EN.[2]

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 18. februar 2022. Besøkt 18. februar 2022. 
  2. ^ a b c Elven H, Aarvik L og Berggren K (24. november 2021). «Sommerfugler. Vurdering av engglansvikler Cydia albipicta som VU→EN for Norge»Åpent tilgjengelig. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 28. mars 2023. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Aarvik, L., Berggren, K., Bakke, S.A., Haugen, L.T. og Voith, R. (2010) Nye funn av sommerfugler i Norge 8. Insekt-Nytt 35: 25-50.
  • Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe, Norsk entomologisk forening/Norsk Institutt for Skogforskning. 192 sider.ISBN 82-995095-1-3
  • Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, utbredelsesdatabase for europeiske dyr: [1]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]