Engelmar Unzeitig
| Engelmar Unzeitig | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 1. mars 1911[1] Hradec nad Svitavou[1] | ||
| Død | 2. mars 1945[1] (34 år) Dachau konsentrasjonsleir | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, katolsk prest | ||
| Nasjonalitet | Tsjekkoslovakia | ||
Engelmar Unzeitig, opprinnelig Hubert Unzeitig (født 1. mars 1911 i Greifendorf ved Zwittau i Schönhengstgau i Østerrike-Ungarn - nå del av Tsjekkia, død 2. mars 1945 i konsentrasjonsleiren Dachau) var en tysk katolsk prest som ble forfulgt i nasjonalsosialismens tid i Tyskland.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Hubert Unzeitig kom fra et etnisk tysk område av Bøhmen-Mähren. Faren Johann ble swoldat ved første verdenskrigs utbrudd og havnet i russisk krigsfangenskap. Han døde av tyfus i en fangeleir ved Volga 16. januar 1916. Moren Maria levde til 1943. Huberts yngste søster Regina-Adelhilde ble ordenssøster i 1927, mos Marianhillsøstrende av det kostbare blod, i Wernberg/Kärnten.
Ved krigsslutt ble Tsjekko-Slovakia utskilt fra Østerrike-Ungarnopprettet, og dermed ble familien statsborgere av den nye staten.
Hubert arbeidet 1924/25 som knekt for tsjekkiske bønder, og sluttet seg som 17-åring til misjonskongregasjonen Mariannhiller Missionare. Han gikk på deres gymnas for såkalt senere kall i Reimlingen/Nördlingen nær Augsburg (abitur i 1934), og fikk ordensnavnet Engelmar. Han var i novisiat i Nederland.
Opprinnelig var det meningen at han skulle bli misjonær.
Prest[rediger | rediger kilde]
Etter studier i filosofi og teologi i Würzburg ble han presteviet i 1939. Den 15. august 1939 feiret han Primiz (sin første messe) på hjemstedet Greifendorf. Hans første prestetjeneste var i Riedegg i Østerrike (nå del av Det tyske rike). Deretter ble han sogneprest i Glöckelberg ved Krummau i Böhmerwald.
Mot forfølgelsen av jødene protesterte han såvel under religionsundervisningen som fra prekestolen. I begynnelsen av 1941 ble han angitt for «forræderiske ytringer og forsvar av jødene» (tückischer Äußerungen und Verteidigung der Juden) og ble arrestert den 21. april av Gestapo. Uten noen rettsforhansling ble han etter seks uker i arrest i Linz den 8. juni 1941 bragt til konsentrasjonsleiren Dachau.
Da det i1944 utbrøt en tyfus-epidemi der, meldte han seg som frivillig til å pleie de syke. Hundrevis døende, deriblant mange russere, fikk de siste sakramenter av ham. Andre fanger reddet han fra sultedøden, - man hadde sluttet å gi dem mat. Til slutt døde han selv av tyfus.
Engelmar Unzeitigs aske ble på eventyrlig vis smuglet ut av konsentrasjonsleiren og bisatt på en kirkegård i Würzburg. I 1948 ble urnen overført til kapellet til Marianhill-kongregasjomnens kirke i byen, Herz-Jesu-Kirche, og det ble innrettet et minnested for ham.
Landsbyen Glöckelberg i Böhmerwald gikk under som følge av fordrivelsen av de sudetentyske der etter annen verdenskrig. Bare kirken er blitt stående fra den gang, og ble renovert etter kommunismens fall 1989/90. Den er deretter blitt et gudstjenestested for tyskere og tsjekkere som vil minnes Engelmar Unzeitig.
Saligkåringsundersøkelse[rediger | rediger kilde]
I 1991 ble det innledet en saligkåringsundersøkelse. Den 22. januar 2016 bekreftet pave Frans at hans siste livsinnsats var å regne som et martyrium. Dermed skulle forutsetningene for en saligkåring foreligge.[2]
Verker[rediger | rediger kilde]
- Briefe aus dem KZ Dachau (1941–1945); kompilert av W. Zürrlein; Würzburg 1993
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000720309, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Promulgazione di Decreti della Congregazione delle Cause dei Santi, Vatikanets pressekontor, 2016-01-22, lest 2016-01-22
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Adalbert Ludwig Balling, Reinhard Abeln: Speichen im Rad der Zeit – Pater Engelmar Unzeitig und der Priesterblock im KZ Dachau; Freiburg u.a.: Herder, 19852; ISBN 3-451-08241-1
- Adalbert Ludwig Balling: Eine Spur der Liebe hinterlassen. Pater Engelmar (Hubert) Unzeitig, Mariannhiller Missionar „Märtyrer der Nächstenliebe“ im KZ Dachau; Würzburg, Reimlingen: Missionsverlag Mariannhill, 1984; ISBN 3-922267-27-0
- Adalbert Ludwig Balling: Gute Menschen sterben nicht, sie leben fort in der Erinnerung ihrer Freunde – Mariannhiller Porträts; Würzburg 1989; S. 196–200
- Artikel Pater Engelmar (Hubert) Unzeitig, Mariannhiller Missionar; in: Helmut Moll (Hrsg.): Zeugen für Christus. Das deutsche Martyrologium des 20. Jahrhunderts, Bd. 2; Paderborn: Schöningh, 2001; ISBN 3-506-75778-4; S. 813–816;
- Rudolf Grulich: Der „Engel von Dachau“ war ein Landsmann Oskar Schindlers. Zum 50. Todestag von Pater Engelmar Hubert Unzeitig; in: Mitteilungen des Sudetendeutschen Priesterwerks 1995, S. 7–10
- (de) Eric Steinhauer: «Unzeitig, Engelmar (Hubert)» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 19, Nordhausen 2001, ISBN 3-88309-089-1, sp. 1458–1459.
- Helmut Moll (Hrsg. im Auftrag der Deutschen Bischofskonferenz), Zeugen für Christus. Das deutsche Martyrologium des 20. Jahrhunderts, 6., erweiterte und neu strukturierte Auflage Paderborn u.a. 2015, ISBN 978-3-506-78080-5, Band II, S. 985-988.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Homepage Pater Engelmar Unzeitig
- Pater Engelmar Unzeitig aus Greifendorf bei Zwittau
- "Liebe verdoppelt die Kräfte" - Interview mit Pater Wolfgang Zürrlein CMM, Relator im Seligsprechungsverfahren
- P. Engelmar Unzeitig - "Der Engel von Dachau" - Der Kirchenhistoriker Rudolf Grulich über einen deutschen Apostel der Nächstenliebe