Emma Matthiasen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Emma Matthiasen
Født2. nov. 1890[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Christiania
Død8. mai 1975[1][3][4]Rediger på Wikidata (84 år)
København
BeskjeftigelseBilledhugger Rediger på Wikidata
Utdannet vedStatens håndverks- og kunstindustriskole
Statens kunstakademi
Det Kongelige Danske Kunstakademi
SøskenThyge Matthiasen
NasjonalitetNorge
Danmark
Emma Matthiasen på Commons
Billedhuggeren Emma Matthiasen som barn, fotografert rundt år 1900 sammen med søsknene Dagmar og Thyge. Fotograf: Christoffer Gade Rude. Bildet inngår i Oslo Museums Byhistoriske samling.
Gamle Hønefoss kirke, med en altertavle som i 1952 fikk en ny ramme med figurer utformet av Emma Matthiasen. Kirken brant ned til grunnen i 2010. Fotograf: Hans Olav Lien.

Emma Christine Matthiasen (født 2. november 1890 i Kristiania, død 8. mai 1975 i København) var en norsk-dansk billedhugger.

Hun tilbragte mye tid i Danmark, og var derfor påvirket av sin tids danske samtidskunst. Den danske innflytelsen ble fremhevet i samtidig omtale av hennes kunstneriske virke:

«Det som utmerker Emma Matthiasens kunst er nettopp sansen for den strenge og klare form, som i forbindelse med en overmåte følsom og meget vakker overflatebehandling gir ganske delikate stoffvirkninger og en livfull karakteristikk.»[5]

Familie[rediger | rediger kilde]

Hun var datter av avdelingssjef Wictor Wiggo Matthiasen (1843–1915) og Caspara Louise Christophersen (1855–1932). Hun var gift med den danske pianisten Uno Browall.[6][7]

Kunstnerisk virksomhet[rediger | rediger kilde]

Hun var utdannet i ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Kunstakademiet i Kristiania. Deretter studerte hun videre i København under Einar Utzon Frank fra 1919 til 1927.[6][8] Utzon-Frank hadde i denne perioden to andre norske elever, henholdsvis Anne Grimdalen og Asbjørg Borgfelt.[9]

Emma Matthiasen debuterte som kunstner i 1920 på Charlottenborg Forårsudstilling i København.[7] I 1921 debuterte hun på den norske Høstutstillingen.[8] I 1922 laget hun en portrettbyste av forfatteren Gunnar Larsen som ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet i Oslo.[10] I 1927 ble gutteportrettet Hans Jacob støpt i bronse; bysten ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet samme år. To år senere laget hun et bronseportrett av Else Lorentzen som Nasjonalgalleriet kjøpte inn for midler fra Benneches legat.[11] I verket Norsk kunsthistorie (Gyldendal, 1983) fremheves portrettet av Else Lorentzen:

„«Else Lorentzen» (1929) er med sin utsøkte materialbehandling og detaljering et klassisk, for ikke å si klassistisk, toppstykke innenfor norsk portrettkunst.“[9]

I krigsårene 1940–45 oppholdt hun seg på nytt i Danmark. Hun foretok også kortere studiereiser til Italia og Hellas 1924, 1925 og 1926. I 1950 besøkte hun Paris. Hun var periodevis bosatt i Danmark frem til hun døde i 1975.[6]

Matthiasen ble en anerkjent kunstner som fikk en rekke offentlige og private utsmykningsoppdrag. Hun modellerte en bronsemedalje som markerte geologen Waldemar Christopher Brøggers 80-årsdag i 1931.[12] Hun var en av kunstnerne som ble utvalgt til utsmykningsoppdrag i det nye rådhuset i en konkurranse som ble gjennomført i 1937-1938. I 1945 ble Matthiasens byste av arkitekt Arnstein Arneberg avduket i Oslo rådhus.[13][14] Senere fikk hun i oppdrag å utforme 17 små relieffer i bronse til himlingen på Rådhusets søndre balkong. Disse relieffene var på plass i 1950, og forestiller havfruer, havmenn, fugl og fisker.[15] Da myntforskeren Hans Holst fylte 60 år i 1951 ble det laget en medalje i bronse med portrett modellert av Matthiasen, og gravert og preget av Øivind Hansen.[16] Både medaljen som markerte Holsts jubileum og en medalje med portrett av professor Gunnar Rudberg fra 1930 ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet i Oslo i 1951.[17]

Matthiasens byste av Elias Kræmmer (Anthon B.Nilsen) ble avduket i Svelvik i 1955 i forbindelse med hundreårsjubileet for hans fødsel.[18]

I 1955 ble Matthiasens portrett av politikeren Aldor Ingebrigtsen (1888-1952) avduket i Televerkets bygg i Tromsø. To år senere ble hennes monument over Ingebrigtsen reist på hans gravsted på Tromsø gravlund; dette arbeidet var et bestillingsverk for Nord-Troms Arbeiderparti.[19] I 1960 ble hennes minnesmerke over ordfører Alfred Hansen avduket i Bruparken i Tromsdalen.[6]

I 1961 ble hennes skulptur Havfruen plassert på Slattum i Nittedal.[20] I 1963 kjøpte Molde kommune inn skulpturen Mor med liten gutt, som ble plassert i Alexandria-parken.[21] Pikeportrettet Duck ble modellert i 1942, men først støpt i bronse i 1967, etter at Nasjonalgalleriet hadde kjøpt det fra kunstneren i 1966.[11]

Bruvik kirke har et portalrelieff utformet av Matthiasen.[22] Hun har utført flere utsmykningsarbeider i og ved norske kirker; et granittrelieff som forestiller erkeengelen Michael flankert av apostelen Johannes og profeten Moses finnes i Glemmen nye kirke i Fredrikstad.[23][8] I 1966 ble hennes monument over Leiv Tveit, som var grunnlegger av og bestyrer for Bakkebø institusjon for psykisk utviklingshemmede barn og unge, avduket ved Bakkebø kirke i Egersund.[24] En granittgruppe utført av Matthiasen finnes på Bragernes kirkegård i Drammen.[25] Hun har også portrettert skuespillerinnen Tore Segelcke.[26]

Emma Matthiasen ble selv portrettert av billedhuggeren Hanna Jessen.[5]

Leketøy og livredningsdukke[rediger | rediger kilde]

På 1950- og 1960-tallet ble Emma Matthiasen engasjert av Åsmund S. Lærdal til å modellere lekedukker for hans firma i Stavanger. Lærdal var kvalitetsbevisst og knyttet til seg flere andre fremstående kunstnere til å utforme ulike produkter for sin bedrift, som startet som et forlag, deretter ble leketøysprodusent for så å ende opp som utvikler og produsent av livredningsutstyr. Da livredningsdukken som senere fikk navnet Resusci Anne skulle få sitt visuelle uttrykk, besluttet Lærdal å basere dukkens ansikt på en kjent dødsmaske av en pike som druknet seg i Seinen i Paris på 1800-tallet. Han engasjerte da Matthiasen til å modellere dukkeansiktet med dødsmasken som utgangspunkt.[27]

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Verv[rediger | rediger kilde]

Emma Matthiasen ble en rekke ganger på 1930-, 1940- og 1950-tallet innvalgt til Tilsynsrådet for Kunstnernes Hus i Oslo, som representant for billedhuggerne.[28] I 1950 var hun medlem av kunstnerjuryen som valgte ut arbeider til «Den offisielle finske utstilling» i Oslo.[29] Medlemmene av juryen og andre norske billedhuggere var også representert på denne utstillingen, og Matthiasen deltok med fem skulpturer.[29]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Weilbachs Kunstnerleksikon, www.kulturarv.dk, besøkt 16. august 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 00107229[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Emma_Matthiasen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b KulturNav, KulturNav-ID b84288fd-6db4-49b3-b0d6-370ee81fae36, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Meyer, Ulla (1943). Norske kvinner: 150 portretter. Oslo: Jacob Dybwads forlag. s. 134. 
  6. ^ a b c d «Emma Matthiasen – Norsk kunstnerleksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 12. august 2017. 
  7. ^ a b «373 (Hvem er Hvem? / 1973)». runeberg.org (norsk). Besøkt 12. august 2017. 
  8. ^ a b c Amtrup, Aage (1987). Galleri Fredrikstad: skulpturer og minnesmerker. Fredrikstad: Fredrikstad kommune. s. 80–81. 
  9. ^ a b Berg, Knut 1925-2007 (1983). «Bind 6: Mellomkrigstid». Norges kunsthistorie. Oslo: Gyldendal. s. 298–299. ISBN 8205122709. 
  10. ^ Schieldrop, Edgar B. (1935). «Matthiasen, Emma Christine». Gyldendals konversasjonsleksikon. Oslo: Gyldendal. 
  11. ^ a b Guleng, Mai Britt; Lange, Marit; Lathion, Jacques (1997). Norsk skulptur: katalog. Oslo: Nasjonalgalleriet. s. 117–120. ISBN 8290744455. 
  12. ^ «Waldemar Christopher Brøgger – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 12. august 2017. 
  13. ^ «Arnstein Arneberg – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 12. august 2017. 
  14. ^ Rådhuset i Oslo: fører gjennom bygningen. Oslo: s.n. 1952. s. 12. 
  15. ^ «eMuseum». kio.emuseum.com. Arkivert fra originalen 13. august 2017. Besøkt 12. august 2017. «Etter å ha vært blant de innkjøpte i konkurransen i 1937-38 om utsmykking av Oslo rådhus fikk Matthiasen i oppdrag å utføre 17 mindre bronsefigurer til feltene under himlingen på sørfasadens balkong. Arbeidene framstår nærmest som relieffer og består av flere replikker av motivene havfrue, havmann, flyndre, torsk og flyvende gås. I 1945 utførte Matthiasen for øvrig bronseportrettet av rådhusarkitekt Arnstein Arneberg (1882–1961) til plassering inne i bygningens såkalt lange galleri, til venstre for inngangen til Rådhushallen.» 
  16. ^ «Hans Holst – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 12. august 2017. 
  17. ^ Guleng, Mai Britt; Lange, Marit; Lathion, Jacques (1997). Norsk skulptur: katalog. Oslo: Nasjonalgalleriet. s. 117–120. ISBN 8290744455. 
  18. ^ «Kremmer, Høyremann og forfatter». Dagsavisen (norsk). 6. oktober 2014. Besøkt 12. august 2017. 
  19. ^ «Aldor Ingebrigtsen – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 12. august 2017. 
  20. ^ «Den lille havfrue på Slattum - Nittedalsporten.no». www.nittedalsporten.no. Arkivert fra originalen 13. august 2017. Besøkt 12. august 2017. 
  21. ^ Korsbrekke, Berit; Strømme, Arne (1993). Tause minner: en historisk vandring blant skulpturer og bautasteiner i Molde kommune. Molde: Kommunen. s. 42–43. ISBN 8290393520. 
  22. ^ «374 (Hvem er Hvem? / 1973)». runeberg.org (norsk). Besøkt 12. august 2017. 
  23. ^ «Glemmen nye kirke - Norges Kirker». www.norgeskirker.no (norsk). Besøkt 12. august 2017. 
  24. ^ «Byste av Leiv Tveit [Egersund byhistoriske leksikon]». www.dalanefolke.museum.no (norsk). Besøkt 12. august 2017. 
  25. ^ Høel, Leif 1922-1997; Alsvik, Henning 1911-1995 (1955). Drammen i bilder. Drammen: Lyche. s. 57. 
  26. ^ Rønneberg, Anton (1949). Nationaltheatret gjennom femti år. Oslo: Gyldendal. s. 289. 
  27. ^ Tjomsland, Nina 1934- (1990). Hjertet i arbeidet: Lærdals første 50 år. Stavanger: Lærdal. s. 27–28. 
  28. ^ Hellandsjø, Karin; Glambek, Ingeborg; Schmedling, Olga; Gjessing, Steinar (1980). Kunstnernes hus 1930-1980. Oslo: Kunstnernes hus. s. 224–226. ISBN 8299064201. 
  29. ^ a b Den offisielle finske kunstutstilling, Oslo 1950: malerier, skulptur, tegninger, grafikk, 7.jan.-5.febr. 1950. Oslo. 1950. s. 2 og 5. [død lenke]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Emma_Matthiasen&oldid=24131759»