Hanna Jessen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hanna Jessen
Født29. juni 1907[1][2]
Christiania
Død11. oktober 1973[1][2] (66 år)
Oslo
Beskjeftigelse Billedhugger

Hanna Jessen (født 29. juni 1907 i Kristiania, død 11. oktober 1973 i Oslo) var en norsk billedhugger, faglærer og fagbokforfatter.

Familie[rediger | rediger kilde]

Hanna Jessen var datter av ingeniør Christian Jessen og Olga Jessen (født Corneliussen).[3]

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Jessen studerte skulpturfaget med Torbjørn Alvsåker, Wilhelm Rasmussen, Antoine Bourdelle og Ossip Zadkine som lærere. Hun hadde også et studieopphold ved Kunstakademiet i Dresden.[4]

Kunstnerisk virke[rediger | rediger kilde]

Nasjonalgalleriet innkjøpte i 1934 bronsebysten Helene. Dette var et verk Jessen hadde ferdigstilt året før, og det ble innkjøpt for midler fra Benneches legat.[5]

I 1950 deltok hun med tre arbeider på «Den offisielle finske utstilling» i Oslo: Liv, som tilhørte Larvik kommune, samt Synnøve (et portrett i klebersten av tekstilkunstneren Synnøve Anker Aurdal[4]), en skulptur i klebersten, og Piken med blokfløyten, som var utført i granitt.[6]

Et barneportrett i bronse fra 1954, med tittelen Piken med fuglen ble avduket på Schous plass i Oslo.[7][8] Piken med fuglen var en testamentarisk gave til byen fra Liv Skavlan Reiss.[9] I Oslo fant man også bronseskulpturen Barn som lærer å gå (1962); dette arbeidet ble plassert ved et basseng i gårdsrommet i Ditten-komplekset i Akersgata 55.[8][9] Selvaagbygg A/S donerte en kleberstensskulptur utført av Jessen til utplassering i krysset Veitvetveien/GrevlingveienVeitvet; motivet er en mor som holder sitt lille barn.[9]

Blant andre arbeider av Jessen er en portrettbyste av billedhuggerkollegaen Emma Matthiasen[10], og et portrett av sangerinnen Gudrun Grave Nordlund (1956).[7] En pikeskulptur i bronse fikk en plass midt i et blomsterbed ved Herregården i Larvik, og både Askim og Haugesund kommuner kjøpte et eksemplar av bronseskulpturen Fløytespilleren.[4]

Hun har utført flere krigsminnesmerker, blant annet en tre meter høy bauta ved Nyborg kirkeNyborg i Åsane. Bautaen har relieffer i en variant av dragestil blant motivene.[4]

Utmerkelser og priser[rediger | rediger kilde]

I 1955 var Jessen en av de premierte i konkurransen om et monument til minne om skuespilleren Johanne Dybwad.[4]

Pedagogisk virke[rediger | rediger kilde]

Jessen ga i mange år privatundervisning i skulpturfaget, før hun ble overlærer ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole.[3] Hun underviste på skolen frem til hun døde i 1973.[11]

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

I 1960 utga Jessen boken Modellering som hobby : forming i leire, brenning og gipsstøping, stein og tre på Fabritius forlag.[7]

Verv[rediger | rediger kilde]

Jessen ble innvalgt til Tilsynsrådet for Kunstnernes Hus i Oslo, som representant for billedhuggerne, i perioden 1952/1953/1954. Hun var varamedlem til Tilsynsrådet i perioden 1967/1968/1969, og på nytt i 1970/1971/1972. Hun ble gjenvalgt for perioden 1973/1974/1975, men døde i 1973.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, 9. okt. 2017, Hanna Jessen, Hanna_Jessen
  2. ^ a b KulturNav, 9. okt. 2017, Hanna Jessen, 00fa0c0c-6927-4e20-8752-8ac219e29fed
  3. ^ a b «Hanna Jessen – Norsk kunstnerleksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 22. august 2017. 
  4. ^ a b c d e Parmann, Øistein 1921-1999 (1969). Norsk skulptur i femti år. Oslo: Dreyer. s. 174–175. 
  5. ^ Guleng, Mai Britt 1961-; Lange, Marit 1943-; Lathion, Jacques 1954- (1997). Norsk skulptur: katalog. Oslo: Nasjonalgalleriet. ISBN 8290744455. 
  6. ^ Den offisielle finske kunstutstilling, Oslo 1950: malerier, skulptur, tegninger, grafikk, 7.jan.-5.febr. 1950. Oslo. 1950. s. 2 og 5. [død lenke]
  7. ^ a b c Jessen, Hanna; Hygen, Johan B. (forord); Teigen, Karl (fotograf) (1960). Modellering som hobby: forming i leire, brenning og gipsstøping, stein og tre. Oslo: Fabritius. 
  8. ^ a b Johnsrud, Even Hebbe 1927-2013 (1973). Noen nyere utsmykninger i Oslo. Oslo. 
  9. ^ a b c Wikborg, Tone; Andersen, Nina Felling (1986). Skulpturer og minnesmerker i Oslo. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203153003. 
  10. ^ Meyer, Ulla (1943). Norske kvinner: 150 portretter. Oslo: Jacob Dybwads forlag. s. 134. 
  11. ^ Amtrup, Aage (1987). Galleri Fredrikstad: skulpturer og minnesmerker. Fredrikstad: Fredrikstad kommune. s. 66. 
  12. ^ Hellandsjø, Karin; Glambek, Ingeborg; Schmedling, Olga; Gjessing, Steinar (1980). Kunstnernes hus 1930-1980. Oslo: Kunstnernes hus. s. 225–227. ISBN 8299064201. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


kunststubbDenne kunstrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.