Ørsted (firma)
Ørsted | |||
---|---|---|---|
Tidligere navn | Dansk Naturgas Dansk Olie og Naturgas DONG Energy | ||
Org.form | Aktieselskab | ||
CVR‑nummer | 36213728 | ||
Bransje | Kraftindustri | ||
Etablert | 2006 | ||
Eier(e) | Finansministeriet (2019)[1][2][3] Andel Energy[1] Goldman Sachs[2] Capital Group Companies[2] | ||
Datterselskap | DONG Energy (Norway)[2][4] Barrow Offshore Wind Farm[2] Woxu Energy | ||
Eierandel i | A2SEA[5] Gunfleet Sands Offshore Wind Farm[2] Walney Wind Farm[2] Anholt Offshore Wind Farm[2] Borkum Riffgrund Offshore Wind Farms[2] | ||
Hovedkontor | Fredericia[5] | ||
Land | Danmark | ||
Produkt(er) | biomasse havvindpark | ||
Antall ansatte | 8 000 (2022) | ||
Salgsinntekter | 13 877 000 000 DKK (2016)[6] | ||
Omsetning | 132 277 000 000 DKK (2022) | ||
Resultat | 13 213 000 000 DKK (2016)[7][8] | ||
Markedsverdi | 112 500 000 000 DKK (31. desember 2016)[6] | ||
Nettsted | Offisielt nettsted | ||
Ørsted 55°30′58″N 9°37′26″Ø |
Ørsted A/S, tidligere DONG Energy, er et dansk energiselskap med virksomhet i Danmark, Norge, Sverige, Tyskland, Nederland, Polen, Frankrike, og Storbritannia. Selskapet var tidlig på 1980-tallet engasjert i transportsystemer for olje og naturgass i Danmark. Siden er aktiviteten utviklet til å omfatte leveranser av elektrisk energi, samt at selskapet nå også er involvert i leting etter, utforskning av og produksjon av olje og gass.
Som energiselskap er det Danmarks største. Hovedkvarteret ligger i Skærbæk i Fredericia, og staten eier 50,1 % av aksjene. Totalt har Ørsted mer enn 5 000 ansatte.[når?]
Ørsted ble grunnlagt som Dansk Naturgas A/S i 1972. Navnet ble endret til Dansk Olie og Naturgas A/S i 1973 og til DONG i 2002. I 2017 endret selskapet navn til Ørsted, oppkalt etter den danske fysikeren Hans Christian Ørsted.
Selskapet fusjonerte i 2006 med følgende selskaper: Energi E2, Nesa, Københavns Energis el-forretning, Frederiksberg Forsyning og Elsam. Fusjonen ble godkjent av Europakommisjonen i mars 2006.
Virksomhet
[rediger | rediger kilde]Ørsted er operatør på Sirifeltet som ligger i dansk sektor av Nordsjøen. Videre driver selskapet, delvis under merkenavnet Elsam, en rekke varmekraftverk i Danmark, og dessuten kraftvarmeverk som nytter energi fra biomasse og avfallsforbrenning. Totalt installert produksjonseffekt for elektrisk strøm er om lag 5 500 MW.
I Norge er selskapet representert med datterselskapet DONG Norge AS, med kontor i Stavanger der selskapets interesser på norsk sokkel ivaretas. Selskapet er den 10. største rettighetshaver på norsk sokkel, med reserver hovedsakelig i gassfeltet Ormen Lange-feltet. Andre felt der selskapet har interesser er Gydafeltet, Glitnefeltet, Tambarfeltet og Ulafeltet.
Videre har Ørsted blitt en av eierne som bygger ut Mongstad gasskraftverk. Selskapet driver også et stort antall vindmøllefarmer i Danmark, Storbritannia, Polen, Norge, Sverige og Frankrike. Ørsted har aksjeposter i kraftselskapene Kraftgården AB, Narvik Energi AS, og Salten Kraftsamband AS.
Ørsteds kraftverk
[rediger | rediger kilde]Kraftverkene som Ørsted driver i Danmark og Norge, med angivelse av elektrisk kraftpotensial eksklusive fjernvarmeeffekten:
- Asnæsverket – 1 472 MW
- Avedøreverket – 820 MW
- Enstedverket – 625 MW
- Esbjergverket – 738 MW
- H. C. Ørstedsverket – 133 MW
- Kyndbyverket – 626 MW
- Mongstad gasskraftverk – ca. 2,3 TWh (Produsert EL-kraft og varme-kraft til raffineriet)
- Skærbækverket – 683 MW
- Stigsnæsverket – 455 MW
- Studstrupverket – 750 MW
- Svanemølleverket – 135 MW
- DTU kraftvarmeverk – 38 MW
- Grenaa kraftvarmeverk – 18 MW
- Haslev kraftvarmeverk – 5 MW
- Herningverket – 89 MW
- Køge kraftvarmeverk – 26 MW
- Maribo-Sakskøbing kraftvarmeverk – 9 MW
- Masnedø kraftvarmeverk – 8,3 MW
- Ringsted kraftvarmeverk – 11 MW
- Slagelse kraftvarmeverk – 12 MW
Kraftvarmeverk basert på avfallsforbrenning:
- Frederikshavn kraftvarmeverk – 2,5 MW
- Haderslev kraftvarmeverk – 4,5 MW
- Horsens kraftvarmeverk – 35 MW
- Maabjerg kraftvarmeverk – 28 MW
- Odense kraftvarmeverk – 24 MW
- Vejen kraftvarmeverk – 2,5 MW
Blant vindmøllefarmene er de største Walney (368 MW), London Array (315 MW), Horns Rev 2 (209 MW), Gunfleet Sands 1-2 (133 MW), Nysted (132 MW) og Horns Rev 1 (64 MW).
Salg av aksjer til Goldman Sachs
[rediger | rediger kilde]Til tross for store protester via underskriftskampanjer og de danske politiske partienens bakland, ønsker den sosialdemokratisk ledete regjering å selge 19 prosent av Ørsteds aksjer til investeringbanken Goldman Sachs.[9][10] Kritikken har særlig gått på at Goldman Sachs vil få vetorett i forbindelse med utnevnelser i direksjonen, og at investeringbanken vil omgå de danske skatteforpliktelser i forbindelse med handelen.[11][12]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b orstedcdn.azureedge.net[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i assets.dongenergy.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Det Centrale Virksomhedsregister[Hentet fra Wikidata]
- ^ GRID-ID grid.457631.2[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b arkiveringsdato 20. juli 2017, arkiv-URL web.archive.org, assets.dongenergy.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b http://assets.dongenergy.com/DONGEnergyDocuments/com/Investor/Annual_Report/2016/dong_energy_annual_report_en.pdf; arkiveringsdato: 20. juli 2017; arkiv-URL: https://web.archive.org/web/20170720034631/http://assets.dongenergy.com/DONGEnergyDocuments/com/Investor/Annual_Report/2016/dong_energy_annual_report_en.pdf.
- ^ https://datacvr.virk.dk/data/offentliggorelse?dl_ref=ZG9rdW1lbnRsYWdlcjovLzAzLzRhLzI4LzYxL2JhLzIwZmItNGY2ZS04Y2ZhLTU1NjczOTk1ZDI1Zg.
- ^ http://assets.dongenergy.com/DONGEnergyDocuments/com/Investor/Annual_Report/2016/dong_energy_annual_report_en.pdf.
- ^ Demonstrant: Hold Dong på danske hænder, politiken.dk. Besøkt 30. jan. 2014
- ^ Blå vælgere siger nej til Dong-aftale, information.dk. Besøkt 30. jan. 2014
- ^ Corydon kendte til Goldman Sachs’ skattely under DONG-forhandling, information.dk. Besøkt 30. jan. 2014
- ^ Overblik: Salget af Dong Energy, dr.dk. Besøkt 30. jan. 2014
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Ørsted (company) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons