Drivende hunder
| Artikkelen inngår i serien om tamhunden |
|---|
 |
| FCI-grupper |
|
Gjeterhunder |
| Andre grupper |
| Lister |
|
Hunderaser alfabetisk |
Drivende hunder er en gruppe jakthunder som er særskilt godt utrustet for å spore opp og jage vilt. Dette er hunder som for det meste bruker luktesansen når de jager, i motsetning til hurtig drivende hunder som mest bruker synet. Løs, på drevet halsende hunder har mindre kontakt med jegeren under jakten enn støtende hunder og fuglehunder har, og kan i visse tilfeller slå ut på lange drev når de sporer eller har los. Overvær er bare viktig når hunden kan etablere synskontakt med viltet, men de færreste rasene er hurtige nok til å innhente det.
Drivende hunder kan også videre inndelses i flere undergrupper, blant annet som drivende hihunder og hetsende hunder. I tillegg kommer gruppene i FCI-systemet nedenfor.
Når hunden finner et interessant spor og begynner å nærme seg viltet, som gjerne ligger og trykker i nærheten, begynner den gjerne å småbjeffe (støte på fot). Kommer hunden nær nok, vil viltet ta til flukten. Dersom hunden ser viltet når dette skjer, setter den gjerne i et høyt vræl (beskrik) og renner etter. Viltet vil som regel alltid klare å komme ut av synsranden for hunden, som tar opp forfølgelsen via sine sporegenskaper, hele tiden halsende. Dette kalles å ha los, idet hunden tilkjennegir hvor den er slik at jegeren kan følge med/etter. De mest energiske hundene kan holde en slik jakt gående i flere dager.
Inndeling i gruppe 6[rediger | rediger kilde]
Seksjon 1: Drivende løshunder (støvere)[rediger | rediger kilde]
- amerikansk foxhound
- ariégois
- artoishund
- basset artesien normand
- basset bleu de gascogne
- basset fauve de bretagne
- basset hound
- beagle
- beagle harrier
- bernerstøver
- billy
- black and tan coonhound
- blodhund
- bosnisk strihåret støver
- brandlbracke
- briquet griffon vendéen
- crnogorski planinski gonic
- drever
- dunker
- erdelyi kopo
- estlandsstøver (ikke anerkjent av FCI, anerkjennes av NKU)
- finsk støver
- foxhound
- fransk hvit og gul støver
- fransk hvit og sort støver
- fransk trefarget støver
- gascon saintongeois (stor og liten)
- gończy polski
- gotlandsstøver (ikke anerkjent av FCI, anerkjennes av NKU)
- grand basset griffon vendeen
- grand bleu de gascogne
- gresk støver
- griffon bleu de gascogne
- griffon fauve de bretagne
- griffon nivernais
- haldenstøver
- hamiltonstøver
- harrier
- hygenhund
- istarski korthåret støver
- istarski strihåret støver
- italiensk korthåret støver
- italiensk strihåret støver
- jurastøver
- liten anglo-fransk støver
- liten bernerstøver
- liten jurastøver
- liten luzernerstøver
- liten schweizerstøver
- luzernerstøver
- otterhound
- petit basset griffon vendeen
- petit bleu de gascogne
- poitevin
- polsk støver
- porcelaine
- posavina støver
- russisk flekket støver (ikke anerkjent av FCI, anerkjennes av NKU)
- russisk støver (ikke anerkjent av FCI, anerkjennes av NKU)
- schillerstøver
- schweizerstøver
- segugio maremmano
- serbski gonic
- serbski trobojni gonic
- slovakisk støver
- slovensk bergstøver
- smålandsstøver
- spansk støver
- steiersk ruhåret bracke
- stor anglo-fransk hvit/gul støver
- stor anglo-fransk hvit/sort støver
- stor anglo-fransk trefarget støver
- tiroler bracke
- tysk bracke
- westfalsk dachsbracke
Seksjon 2: Bandhunder (linehunder)[rediger | rediger kilde]
Seksjon 3: Beslektede raser[rediger | rediger kilde]
Se også[rediger | rediger kilde]
 | ||