Dachshund

Dachshund
Dachshund, kanindachshund, dvergdachshund, grevlinghund m.m.
Hundetype		Drivende hihund
Opprinnelse		Tyskland
Egenskaper		Familie-, jakt- og vakthund
Livsløp		10-14
Størrelse		Liten (3–9 kg)
Passer for		Erfarne, jegere
Anerkjennelser
FCI		Gruppe 4, seksjon 1 (FCI #148)
AKC		Sjekk!
CKC		Sjekk!
KC		Sjekk!
UKC		Sjekk!
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Dachshund korthåret, farge "brun/tan"

Dachshund (FCI #148) er en fellesbetegnelse som omfatter de tre størrelsesvariantene standard, dvergdachshund og kanindachshund, som hver igjen også finnes i de tre pelsvariantene korthåret, strihåret og langhåret - altså totalt ni varianter. Dachshund (av tysk = grevling) er også kjent som grevlinghund. I Danmark heter de gravhund, av dansk grave som betyr «hi». Det er likevel som lavbeint drivende hund på rådyr, hjort, rev og hare at rasen blir mest brukt som jakthund i Norge.

Opprinnelse og alder

Dachshund strihåret

Dachsens opprinnelse er fra Tyskland, og korthåret dachshund er trolig den eldste hårlagsvarianten. Kynologene mener at opphavet stammer fra krysninger mellom en liten jurastøver (bruno de jura) og pinscher. Andre hevder at dachsen stammer helt tilbake ifra de kortbente lange hihundene som romerne tok med seg opp til den tyske delen av [[romerriket]]. Den korthårede dachshunden ga så i neste omgang opphav til de to andre pelsvariantene ved innkrysning av andre hunderaser.

Langhåret dachshund, som altså er yngre enn den korthårede, ble typebestemt alt på 1600-tallet. Strihåret dachshund ble imidlertid først skapt i siste halvdel av 1800-tallet, og som sådan beskrevet første gang i 1879. Den skal ha et opphav gjennom krysninger mellom korthåret dachshund, schnauzer, Dandie Dinmont terrier og skotsk terrier. Fra disse tre variantene utgår så de to andre størrelsesvariantene, der kanindachshund ble skapt på begynnelsen av 1900-tallet og dvergdachshund først lenger inn i samme århundre. Den første raseklubben, Deutscher Teckel Club, ble dannet så tidlig som i 1888.

Utseende, anatomi og fysikk

Man kan trygt hevde at dachshunder er store hunder i små kropper. Den kan kanskje karakteriseres som en hund med normal kropp og korte bein.

• Standard dachshund har en idealvekt på ca. 9 kg, og den skal ha et brystmål som er over 35 cm. Det er hunder helt opp til 13 kilo som har hevdet seg på utstillinger i Norge (spesielt blant korthåret), selv om idealet er rundt 9 kilo.
• Dvergdachshund er den mellomste av dem. Den har ingen vektgrense, men skal ha et brystmål mellom 30–35 cm (målt i 15 måneders alderen).
• Kanindachshund er den minste av dem. Den har heller ikke vektgrense, men brystmålet skal være mindre enn 30 cm (målt i 15-månedersalderen). Man kan også tydelig se at kanindachs er kortere i kroppen enn de to andre variantene.

Korthåret og langhåret dachshund finnes i en rekke farger og kombinasjoner. De kan for eksempel være ensfarget røde, rødgule eller gule, med eller uten innslag av sorte stikkelhår. De kan også være tofarget dypsorte eller brune med rustbrune eller gule tegninger over øynene, på siden av snute og underleppe, på innsiden av ørene, på forbrystet, på inn- og baksiden av beina, på potene, rundt anus og til ca. 1/3–1/2 ut på undersiden av halen. Også flekket (tigret/stripet/merle) er tillatt, men da skal grunnfargen alltid være den mørkeste fargen (sort, rød eller grå). Det er ønskelig med uregelmessige grå eller beige innslag, men store fargeflak er uønsket. Verken den mørke eller den lyse fargen må dominere. Tigret skal være rød eller gul med mørkere striper.

Strihåret dachshund skal være overveiende lys til mørk viltfarget, nærmest som fargen på tørt løv. Forøvrig gjelder det samme som ovenstående fargebeskrivelse for korthår og langhår.

Bruksområde

Dachshunden er som navnet sier, opprinnelig avlet som jakthund på grevling og andre dyr som søker tilflukt i huler og ganger utgravd i bakken, for eksempel rødrev og kanin. I så måte ble altså kanindachshund opprinnelig avlet for jakt på nettopp kanin. Dachshunder egner seg som hihund, drevhund og sporhund.

De er kjent for å varsle og vil derfor gjerne også utgjøre gode vakthunder. Foruten å være en god jakthund er rasen også en habil familiehund som ofte er å se på hundeutstillinger.

Lynne og væremåte

Dachshunden er liten av vekst, men robust, tøff og pågående som få.^{[trenger referanse]} De er kjent for å kunne være strie å håndtere, selvstendige i sin væremåte og ofte dominante overfor andre hunder og dyr.^{[trenger referanse]} Den langhårede varianten regnes gjerne som den beste familiehunden, mens den korthårede er en meget pågående egenrådig jakthund, uten at man kan slå fast noe slikt annet enn på et generelt grunnlag. Alle variantene trenger såvel fysiske som psykiske utfordringer for å trives godt. Av samme årsak ser du sjelden dachshunder hevde seg i lydighetsringen, utover at noen har gjort det godt i agility.

Helse

Dachshunden er gjennomgående en svært sunn rase med få helseproblemer og de blir ofte svært gamle. Men rasens hovedproblem er ryggprolaps som kan gi varierende symptomer avhengig av hvor i ryggen dette skjer. Hvis det skjer i hals- eller lenderegionen og prolapset klemmer mot ryggmargen kan det gi symptomer: alt fra lettere uvilje mot å bevege seg, til total lammelse. Avlsorganisasjonen Norske Dachshundklubbers Forbund oppfordrer til å ryggrøntge alle dachshunder mellom to og fire års alder, samt å unngå å bruke i avl hunder som har mange forkalkninger. I dag er prognosen for helbredelse etter prolaps god og med rett behandling blir opp til 90 prosent friske igjen. Behandling og rekonvalesens er imidlertid oftest langvarig og plagsom for hunden, så av hensyn til dyrevern må forekomsten ned. Det er også dyrt og ressurskrevende for eier, og å forebygge sykdom er langt å foretrekke.

Eksterne lenker

• Norske dachshundklubbers forbund