Diskusjon:Norge/Arkiv/Arkiv 2004 – november 2007

Arkiv

{{{innhold}}}

• 2004 - november 2007

|}

sport

Terje Håkonsen bør vel nevnes.

Statsbudsjett?

Står ikke noe om tidligere statsbudsjett. Sikter til antall kr! Kan være greit å ha med. Noen som har tilgang på slike tall? Juckum 20. mar 2007 kl. 15:58 (CET)

Kapittelinndeling

Jeg forslår at det opprettes en avdeling som heter "Lovverk og rettssystem", med henvisning til utdypende artikkel Norges domstoler, som gjerne kan flyttes til Norges rettssystem, fordi det omfatter mer enn domstolene (f.eks. konfliktråd) Mahlum 31. mar 2005 kl.21:11 (UTC)

Offisielt språk

Dansk og svensk er også offisielt anerkjente språk.

Hva betyr det? Tjo 1. mar 2004 kl.18:27 (UTC)

I betydningen at man, takket være en overenskomst mellom de skandinaviske landene, har rett til å bruke dem i alle former for offisielle sammenhenger, f.eks. ved eksamener ved universitetene. Wolfram 2. mar 2004 kl.16:37 (UTC)

Et offisielt språk er noe helt annet enn et «offisielt anerkjent språk». Alle verdens språk er vel anerkjent i Norge. Det du sikter til her er nok Nordisk språkkonvensjon som trådte i kraft 01.03.1987. Den sier: «En nordisk statsborger skal kunne benytte sitt eget morsmål i kontakt med myndigheter i andre nordiske land dersom det er behov for det. Denne retten er nedfelt i den nordiske språkkonvensjonen. I konvensjonen har Danmark, Finland, Island, Sverige og Norge blitt enige om å gjøre sitt beste for å tilby nordiske statsborgere språktjenester når det er behov for det. ...» Dette betyr ikke at norsk er et offisielt språk i Sverige. Jeg bor i et EU-land utenfor Norden og her kan jeg kun bruke det offisielle språket.
Derfor foreslår jeg at denne teksten om dansk og svensk som offisielt anerkjente språk i Norge strykes, da den er forvirrende!
--Jakro64 16. mai 2004 kl.14:29 (UTC)

Det er vel aldri blitt hevdet at dansk og svensk er "offisielle", men at de er "offisielt anerkjente", i motsetning til f.eks. tyrkisk, kurdisk og engelsk. Men jeg er enig at at det kan være forvirrende, så de kan gjerne strykes. Det var dansk wikipedia som først listet de andre skandinaviske språkene på dette grunnlaget [1]. Wolfram 16. mai 2004 kl.15:17 (UTC)

Jeg synes det var bra dette ble strøket, for om dette hadde blitt oversatt til et annet språk kunne det blitt full internasjonal forvirring. Dessuten burde sannsynligvis også islandsk og finsk vært med på listen, og muligens færøysk, samisk og grønlandsk! Det er heller ikke en selvfølge at en dansk beslutning om å benevne norsk og svensk som «offisielt anerkjente språk» betyr at dansk og svensk er å oppfatte som det samme sett ut fra norsk ståsted. Jeg har iallfall ikke hørt dette før. Men, greit nok, la oss legge dette til side! --Jakro64 4. jun 2004 kl.07:25 (UTC)

Areal og befolkningstall

• Norge har nå klatret fra 114. plass til 113. på listen over land med flest innbyggere. Dette kan oppdateres i faktaboksen oppe til venstre. -Twinflower

Hva er kildene for disse tallene? Jeg ville tro at tallene fra Statens kartverk og Statistisk sentrabyrå burde legges inne her.

I følge Statens karverk (2004) er Norge innkl sjøareal 431.245 km², totalt areal for fastland og øyer er 323.802 km² hvor ferskvann utgjør 6 prosent.

I følge Statistisk sentralbyrå var folketallet per 1. januar 2004 4.577.207.Ynh 23. apr 2004 kl.14:48 (UTC)

Jeg tror de tallene som ligger inne kommer ifra engelske wikipedia og CIA factbook. Bare å legge inn de nye tallene :) Profoss 23. apr 2004 kl.16:15 (UTC)

Befolkningstall 01.04.2004 fant jeg på SSB sine sider. Bruker:Ssu 04.06.2004

Sjøareal (ut til 4 nautiske mil) regnes vanligvis ikke med, kun landareal; jeg tror det er fra grunnlinjen og inn. Men hvert land har sine regnemåter. Noen land regner ikke elver, noen regner ikke innsjøer, noen landområder tilhører to land osv.

Vi bør oppdatere de reviderte befolkningstallene fra 1. januar, da de er de som er mest sammenlignbare. Jakro64 12. okt 2004 kl.20:37 (UTC)

Flagg

Det ville være fint om noen kunne rette opp flagget: de røde rektanglene til venstre skal være kvadrater, og de til høyre skal ha forholdet 2:1. Tjo 29. apr 2004 kl.16:12 (UTC)

Språkdebatten

Den demografiske delen av siden har vokst eksepsjonelt de siste par dagene, derfor foreslår jeg at vi splitter opp delen, legger mesteparten inn i den "utdypende artikkelen" og skriver en kort innledning på selve "norge" siden. Dette for å gjøre siden mer oversiktelig. Profoss 28. mai 2004 kl.13:01 (UTC)

I prinsippet enig, men det trengs mye plass for å beskrive den norske språksituasjonen til alles tilfredsstillelse :-) Wolfram 28. mai 2004 kl.13:20 (UTC)

Er redd det er liten vits for meg som fagperson å komme hit og prøve å skrive seriøst og nøytralt om språket i Norge, når det hele tiden saboteres av riksmåls-jyplinger som ikke vet opp og ned på en nynorsk-ordbok. Til orientering: Aftenposten har forlengst sluttet med sin "riksmåls-linje", det du finner av riksmål i avisa i dag er enkelte eldre medarbeidere som har valgt å holde på riksmålet. Jeg tviler sterkt om du hadde fått en eneste av de yngre journalistene i noen som helst avis til frivillig å skrive "sne", "efter" og "nu"... Dette er riksmål. Det lønner seg lite å prøve å bortforklare bokmålets opprinnelse med å prøve å inkludere svensk og dansk i begrepet "norrønt". Dette er helt riv ruskende galt ! Det lønner seg likeledes lite å prøve å overdimensjonere riksmålets plass i det norske samfunnslivet, det hører bedre hjemme på et Unge Høyre-seminar om språkhistorie, ok ? Det lønner seg for det tredje lite å prøve å glemme det grundige forarbeidet som Ivar Aasen gjorde til utarbeidelsen av det første norske skriftspråket etter dansketida. Han var stort sett over hele landet og samlet inn ord og grammatikk, grunnen til at nynorsk ligner mindre på østlandsk er at han valgte å følge den norrøne linjen for å samle dialektene i et felles språk. Da var en del sørøstlandske bymål for avvikende. Men dette har heller ikke noe med at de var blitt "danske" nødvendigvis, de hadde helt fra norrøn tid hatt en avvikende utvikling. Jeg regner ikke med at artikkelen blir stående med faglig nøytrale utsagn, men det hadde kanskje vært en ide at det fantes faglig utdannede personer som kunne moderere artikler som dette. mvh Wikarth 28. mai 2004 kl.21:43 (UTC)

I min utgave av Riksmålsordlisten (6. utgave, 1994) fremgår det at både efter og etter, sne og snø, og nu og nå er korrekt riksmål. Av ren interesse skrev jeg forøvrig til Aftenposten i januar og fikk svar fra redaksjonssekretæren, som bekreftet at Aftenposten fremdeles blir og hvis det står på dem vil fortsette å bli redigert på riksmål, og at avisen bestreber seg på i det vesentlige å følge Akademiets normering. Så hvis du vil uttale deg om riksmål må du sjekke fakta grundigere. Riksmål er, akkurat som nynorsk, et språk i utvikling, og det finnes ikke ett evig-gyldig riksmål. Du kan finne mer og oppdatert informasjon om riksmålet på http://www.riksmalsforbundet.no

En annen ting er at selv om du sterkt misliker riksmål, er det ikke akseptabelt å simpelthen slette referanser til dette språket fra artiklene, slik jeg ser du har gjort. Å kalle nynorsk for "det første norske skriftspråket" er i beste fall ikke nøytralt. Hvis du ønsker å gjøre omfattende og sterkt kontroversielle endringer på denne teksten foreslår jeg at du først forsøker å diskutere dem her på diskusjonssiden og overbevise andre om at du har rett. Wolfram 28. mai 2004 kl.22:12 (UTC)

Altså: Jeg synes det er synd at du kan få lov til å herje fritt med fakta på denne måten. "Efter", "sne" og "nu" er det både Riksmålsforbundet og offentligheten anerkjenner som riksmål. Hva som står som sideformer når nå riksmål prøver å bli mer "spiselig" er noe annet. Jeg regner med at du vet det iallfall har vært lov å skrive "åssen" på bokmål, uten at det har vært det en regner som "bokmål" til vanlig.

Jeg har ikke sagt noe om at jeg sterkt misliker noen av målformene, jeg arbeider på en pedagogisk institusjon som er fullstendig nøytral i språkspørsmål. Jeg har heller ikke slettet informasjon om riksmålet, men jeg ser du har slettet informasjon om nynorsk. Jeg har ikke sagt nynorsk er det første norske skriftspråket, nå må du lese riktig da ! Jeg har sagt at nynorsk er det første moderne norske skriftspråket, og det står jeg fast ved. Regner med at du klarer å regne deg frem til det selv, ut fra årstallene du slettet. Men jeg legger herved Wikipedia død for min del. Jeg gidder ikke prøve overbevise riksmålsfanatikere om hva som skal være generell, nøytral informasjon om norsk språkhistorie. Til det regner jeg med at du bare kommer til å slette fritt etter ditt eget forgodtbefinnende. Det er bare så synd at de som forviller seg hit, tror de finner fakta.

mvh Wikarth 28. mai 2004 kl.23:00 (UTC) Øyvind Heitmann

Synes du generaliserer wikipedia litt vel mye. Bare pågrunn av språkdebatten (uten tvil den største og mest omfattene debatten på den norske wikipedia) så sier du at hele resten av wikipedia er feilinformasjon. Jeg er noe enig om at riksmålet kanskje kan tones litt ned, men det er nettopp det det handler om, å finne en løsning som begge parter kan leve med, hvis dere hadde gått sammen og sortert ut forskjellene og hatt noen nøytrale til å rette opp ting som "nynorsk er norges opprinnelige språk" (eksempelet er hypotetisk). Istedet for å bare fyke i tottene på hverandre, samarbeid på tvers av syn, dette er en sak som engasjerer dere begge. Dette er en grunn for at jeg mener at vi burde skille ut demografidelen over i den utdypende artikkelen og eller norsk språk.

Ja, jeg vet at jeg har forferdelig settningsbygging og skrivefeil. Profoss 28. mai 2004 kl.23:46 (UTC)

---

Noen avsnitt om språk under Norge#Demografi er nylig strøket. Er disse flyttet til en annen side, eller er de bare strøket? Det kan hende de ikke hørte hjemme på hovedsiden om Norge, men de var vel ikke helt uinteressante heller. --Eddi 14. okt 2004 kl.23:05 (UTC)

Ser ut som det var en annonym ip som slettet det http://no.wikipedia.org/w/wiki.phtml?title=Norge&diff=45008&oldid=44910 det beste er nok bare å skrive inn det på nytt (klippe og lime), siden det har blitt gjort endel forandringer siden da. Profoss 15. okt 2004 kl.08:03 (UTC)

Hadde tenkt å lime disse avsnittene inn i artiklene om samisk og norsk språk i stedet for under Norge#Demografi, men ved nærmere ettersyn de allerede dekket. Case closed. --Eddi 15. okt 2004 kl.16:13 (UTC)

Riksvåpenet

Vi burde finne et bedre riksvåpen. Det som nå ligger på forsiden er det som ble brukt under Olav V. Dessutene er det ikke bra med den grå bakgrunnen... Skal selv se hva jeg kan finne! Jakro64 19. sep 2004 kl.07:13 (UTC)

Er enig med den grå bakgrunnen, men hva er feil med riksvåpenet. Det ser da ganske lik logoene du finner på Odin, Forsvaret og Caplex. I følge Caplex er løven blitt brukt siden 1280-årene, og utseendet ble beskrevet ganske detaljert ved lov i 1937.

Hvis du ser på innlegget du kommenterer ser du at det er skrevet i september 2004. Mye har skjedd siden dengang; det riksvåpenet som nå står på siden er et som ble lastet opp til Commons i mars 2005. Cnyborg 31. jul 2005 kl.22:11 (UTC)

Den versjonen av riksvåpenet som brukes på siden om Norge og ellers i Wikipedia er foreldet. Jeg har lastet opp en ny versjon i Wikimedia Commons i kveld. (30.10.06). Den nyeste versjonen av våpenet er fra 1992. Den viktigste endringen er at rikseplet på toppen av kongekronen er farget blå.Jeg er usikker på hvordan jeg bytter ut det gamle bildet med det nye, så det fint om noen vil gjøre eller forklare meg hvordan.--JEL 30. okt 2006 kl. 16:53 (UTC)

Norge vs. Norway

Den norske artikkelen om Norge er langt mer omfattende enn den engelske artikkelen om Norway, og det er jo ganske naturlig. Deler av det norske er imidlertid oversatt fra engelsk - ikke alltid med like godt resultat.

Språket er til dels dårlig norsk (f.eks. bindestrek i sammensatte ord, det norske hav i stedet for Norskehavet, assosieringsavtale i stedet for tilknytningsavtale, landet med midnattssolen i stedet for midnattssolens land), og det er enkelte faktafeil (unøyaktig beskrivelse av territorialkrav og territorialstrid, høyesterett har ikke president men justitiarius, det fins ingen appellrett men lagmannsrett, og tingretten som tidligere het by- eller herredsrett har aldri hett regionsrett).

Er det noen som har et overordnet ansvar for faktaene og strukturen på den norske siden, eller kan hvem som helst melde seg frivillig til opprydningsarbeid? --Eddi 6. okt 2004 kl.tidlig (UTC)

Wikipedia fungerer på den måten at alle som føler de har noe å bidra med kan bidra med korrigering av direkte feil og unøyaktigheter, såvel som ytterligere opplysninger. Det er ingen som har noe overordnet ansvar, men vi er ti såkalte administratorer som bl.a. kan fjerne hærverk og sperre vandaler ute. Wikipedia-prosjektet har sålangt vist, særlig i den engelske versjonen, at feil relativt raskt blir oppdaget og korrigert. I vår norske utgave er aktivitetene av naturlige grunner langt mindre, og rettelser tar derfor noe lengre tid. Men det at du oppdaget dette og reagerte, viser jo at systemet fungerer! Jeg har tro på at dette vil gå seg til jo bedre vår norske utgave blir, og jo flere som kommer til. Tross alt er vi med ca. 10 000 artikler kun såvidt kommet oss ut av startfasen. Når vi måtte nå 100 000 artikler vil vi forhåpentligvis slike problemer være borte i langt større grad. Men det er en tankevekker at slike tragiske feil var å finne på den siden som burde være vår flaggskipside! Slike sider bør merkes med malen «((opprydning))», og kommentarer om svakheter bør legges inn på sidens diskusjonsside. Forøvrig finner du mer om Wikipedia her. Håper du vil være med på å bidra til at Norsk Wikipedia blir bedre! Jakro64 6. okt 2004 kl.06:53 (UTC)

I så fall vil jeg gjerne omskrive kapittelet Politikk. I tilfelle det er noe som bør avklares først, presenterer jeg et forslag her før det legges ut. (Eksisterende linker beholdes og nye kommer til.)

(Forslaget fjernet fra diskusjonen og satt inn i artikkelen.)

--Eddi 6. okt 2004 kl.20:56 (UTC) --Eddi 6. okt 2004 kl.22:38 (UTC)

Du trenger ikke å legge ting ut her før du redigerer på artiklene. Det er noe av tanken. Noen vil før eller siden komme å redigere om det du har skrevet. Det er der fleksibiliteten til wikisystemet ligger. Einar 6. okt 2004 kl.21:05 (UTC)

Nasjonalt motto

Hvis Norge har et nasjonalt motto må vel det være "Enige og tro til Dovre faller". Det ble første gang brukt på Eidsvoll i 1814, og er mye brukt av folk flest og i Forsvaret. Jeg mener det er bedre å bruke dette enn "Alt for Norge" som kun tilhører kongen, eller å la feltet stå blankt. Argumentet at det ikke er «offisielt» mener jeg faller på sin urimelighet. Hvis det ble brukt av eidsvollsmennene i 1814 som skapte staten Norge slik vi kjenner den i dag, så må det vel være offisielt nok! Jakro64 12. okt 2004 kl.06:51 (UTC)

Er det ikke bedre å kjøre på "Alt for Norge" og la det stå som Kongelig motto. Er jo det eneste som er offisielt. Profoss 12. okt 2004 kl.10:00 (UTC)

Dersom det kongelige valgspråket skal være med, så bør det stå Kongelig valgspråk: Alt for Norge! (se f.eks. sv:Sverige). Om dette skal stå i stedet for eller i tillegg til et nasjonalt motto (?) Enig og tro til Dovre faller! og/eller kongeønsket (?) Gud bevare Kongen og Fedrelandet! er en annen side av saken (se f.eks. da:Danmark). Hvert motto bør uansett stå sammen med sin rette betegnelse, det være seg nasjonalt motto eller annet, og hvis det er uenighet om hva som er rett betegnelse er det vel mulig å finne ut dette fra offisielt hold? --Eddi 12. okt 2004 kl.13:55 (UTC)

Det såkalte «kongelige valgspråket» tilhører p.t. kong Harald personlig, og ingen andre (ikke en gang dronning Sonja). «Gud bevare kongen og fedrelandet» er en bønn. Det eneste valgspråk (motto) meg bekjent som er brukt i en offisiell sammenheng, og som fremdeles er velkjent og i allmen bruk, er «Enig og tro til Dovre faller». Jakro64 12. okt 2004 kl.20:28 (UTC)

Er det andre enn meg som syns det er greit å ha flere mottoer på denne siden hvis det trengs?   Enig og tro til Dovre faller! er et glimrende motto, og spørsmålet slik jeg ser det er om noen kan finne ut hva som er den offisielle betegnelsen på dette mottoet. Jeg har søkt uten å finne noe.   Alt for Norge! er kanskje Kongens personlige valgspråk, men jeg ser ikke helt forskjellen mellom å kalle det «Kongelig valgspråk» og «Den nåværende Kongens personlige valgspråk». Forøvrig brukes det av flere enn Kongen, selv om jeg i farten ikke kommer på andre enn fotballandslaget.   Gud bevare Kongen og Fedrelandet! brukes av Forsvaret og Stortinget samt på 17. mai og i andre offisielle sammenhenger, og er sånn sett like mye offisielt valgspråk som en bønn (selv om jeg også har hørt det i kirken på julaften). --Eddi 14. okt 2004 kl.00:44 (UTC)

«Gud bevare Kongen og Fedrelandet» vil alltid være en bønn; det bes jo til Gud om nåde til drott og folk, og er dermed ikke et valgspråk som skal uttrykke noens mål i livet. Jeg synes overhode ikke kongenes valgspråk hører hjemme i denne oversikten. «Enig og tro til Dovre faller» har neppe noen spesiell betegnelse, annet enn kanskje «Eidsvollsmennenes ed», hvis du tenker i amerikanske baner, der hver fillelandsby har sitt flagg, motto, offisielle kallenavn og vet-ikke-hva. Derfor blir dette i Norsk Wikipedia en tilpasning til dette amerikanske konseptet. Vi kan velge å bruke det som ligner mest på et «nasjonalt motto» etter amerikansk oppskrift, og putte det i denne rubrikken, eller la være. Jeg mener det blir fullstendig feil å sette kong Haralds valgspråk inn i en nasjonal oversikt. Valgspråket hans vil det være naturlig å presentere under hans oppslag, ikke under Kongeriket Norge. At man skal trekke fotballlandslaget inn som sannhetsbevis til inntekt for «Alt for Norge» er vel litt søkt? Jakro64 14. okt 2004 kl.06:37 (UTC)

Spør du meg burde Eidsvollsmottoet stå som "Eidsvollforpliktelsen anno 1814" slik det står på den engelske wiki. Eidsvollmottoet er ikke et nasjonalt motto. Dessuten burde det kongelige mottoet også være oppført her da det har en mye større betydning for vår tid. Les min begrunnelse her. --Heno 22. okt 2004 kl.19:38 (UTC)

Jeg er helt uenig. Folket bør ikke ta noe som tilhører kongen. Dessuten heter det «Eidsvollseden», og kongens er et «valgspråk». Jakro64 23. okt 2004 kl.05:45 (UTC)

Jeg er helt uenig. Folket bør ikke ta noe som tilhører kongen. --Jakro64

Folket gjorde da det under krigen? --Heno 24. okt 2004 kl.15:19 (UTC)

Dessuten heter det «Eidsvollseden», --Jakro64

Ikke ifølge degselv. Jeg oversatte bare det du selv skrev på den engelske wikien. (Jeg har nå endret det for deg slik at det står riktig). --Heno 24. okt 2004 kl.15:19 (UTC)

Som sagt, Alt for norge har hatt større betydning, ikke jeg heller kan huske å ha hørt eidsvollseden blitt engang nevnt i andre sammenhenger enn kapiteloverskrifteter i historiebøker. Eventuelt kunne vi hatt en avstemning om dette.

Kan vi i så fall ha en avstemning om (a) Alt for Norge, (b) Enige og tro til Dovre faller, og (c) begge? --Eddi 24. okt 2004 kl.01:34 (UTC)

Jeg stemmer for (c). Selv om jeg etter mitt syn vurderer det kongelige mottoet større i betydning enn Eidsvollmottoet, er jeg klar over at begge disse er viktige å få frem. --Heno 24. okt 2004 kl.15:28 (UTC)

Jeg innser at mitt syn ikke bærer frem i dette forum der majoriteten av debattantene ennå ikke er blitt 30 år... Jakro64 24. okt 2004 kl.08:28 (UTC)

Alle setter sikkert pris på hverandres engasjement her, også ditt. Men ikke glem at det finnes flere synspunkter i en sak og at du burde i utgangspunktet være åpen for alle av dem. Nå synes jeg du begynner å bli nedsettende såvell som usakelig. --Heno 24. okt 2004 kl.15:19 (UTC)

Jeg setter pris på begges meninger, noe som er grunnen til at jeg gjerne vil ha med begge mottoene. Imidlertid syns jeg denne diskusjonen bærer preg av synsing. Hvis bare ett motto skal bli stående bør det gjøres på bakgrunn av en objektivt autoritativ kilde, ikke synsing. Hvis vi beholder begge trengs antakelig ingen kilde. --Eddi 25. okt 2004 kl.00:26 (UTC)

Jeg vurderer det slikhen at det er bred oppsluttning om å ha kongemottoet oppført ihvertfall. Og jeg er forøvrig enig med Eddis argument om å ha begge mottoene oppført. Endret dette nå. --Heno 27. okt 2004 kl.16:10 (UTC)

Jeg syns at Nasjonalt Motto bør være "Enige og tro til Dovre faller" leser men artikkelen om denne setningen så står detat det er noges nasjonale motto. Man bør også sette kongens valgspråk, Alt for Norge, for seg selv, da det bare er kongen som bruker dette offisielt

Eg er svært einig med dei som vil føra opp "Enige og tro til Dovre faller". Det er ikkje tvil om at dette er akseptert som Noregs nasjonale motto. At dette ikkje er nedskrive eller festa ved lov eller liknande, bør ikkje ha noko å seia. Det har ei historie og er kjent som vårt einaste nasjonale motto. Det kongelege valspråket er kongen sitt, og viktigheita har heller ikkje noko å seia i denne samanheng. Når det er sagt, så er det vel lite som har større betydning for landet Noreg, enn underskrivinga av den norske grunnlov. Ein kan gjerne føra opp båe, men det er Eidsvolleden som er kjent som nasjonalt motto.

Andel nynorskbrukere

Ettersom det har vært lagt inn faktafeil i forbindelse med andelen nynorskbrukere i landet, vil jeg her oppgi en kilde til tallene: http://www.sprakradet.no/templates/Page.aspx?id=3383 I følge den siden er andelen for tiden 10–11 prosent. –Peter J. Acklam 1. mar 2005 kl.09:51 (UTC)

Lemma "Norge": 10-12 prosent
Lemma "Norsk språk": 10-12 prosent
Lemma "Nynorsk": 10-15 prosent.
(Edit-War?) Lemma "Bokmål": 85-90 prosent.
Lemma "nn:Nynorsk: 10-15 prosent

Kan dere bli enige?

84.169.124.203 20. okt 2005 kl.13:23 (UTC)

Idrett?

Finnes det ikke noe idrett i Norge? Burde det ikke värt nevnd?? --jan fra berlin

Samisk administrasjonsspråk

Fra 1. januar 2006 er Tysfjord kommune med i "Forvaltningsområdet for samiske språk". Da blir antallet kommuner som har samisk som "administrasjonsspråk" å være 7, hvis jeg ikke har misforstått konseptet totalt. Iallefall bør noen som har litt mer peiling enn meg se på saken og finne ut om faktaboksen bør oppdateres.. Kanskje bør kommunene dette gjelder nevnes under overskriften "språk"? Lurer også litt på om ikke samisk er administrasjonsspråk på fylkesnivå i Finnmark (og muligens også Troms). http://odin.dep.no/asd/norsk/aktuelt/pressesenter/pressem/046041-070115/dok-bn.html 85.221.30.54 31. des 2005 kl.06:13 (UTC)

Samisk er offisielt språk i disse kommunene, Tysfjord er også kommet med.

Jeg mener også at samisk skal stå som offisielt språk i boksen, med engang disse første seks kommunene fikk samisk likestilt med norsk så ble samisk et offisielt språk i Norge. Begrepet "administrasjonsspråk" har ikke jeg sett noen plass.

"Største byer"

Hva er dette for en liste? Det påstås at Oslo har over 800 000 innbyggere. Når skjedde dette? Eller er det snakk om "byområder", som er nevnt under overskriften? Hva er et byområde? Hvor er det disse 25 000 av Bergens innbyggere som tydeligvis ikke bor i enten byen Bergen eller byområdet Bergen bor? Trondheim har visst heller ikke noe "byområde". Ifølge Adresseavisen i forrige uke bor det 244 688 personer i "stor-Trondheim" (og over 1,1 millioner i "stor-Oslo")[2]. Siden det tydeligvis ikke er samsvar mellom det som påstås i listen og det som skjuler seg bak hvert oppslag (Oslo fører ikke til noen artikkel om Oslo, Asker, Bærum og Romerike, eller hva det nå er som er blitt slått sammen med Oslo, mens det i minste er oppgitt at Stavanger og Sandnes er slått sammen) bør listen enten fjernes eller korrigeres. Tskoge 20. feb 2006 kl.19:14 (UTC)

Antar denne listen er hentet fra http://ssb.no/emner/02/01/10/beftett/tab-2005-06-03-01.html Da dette er en liste over tettsteder bør vel gjerne overskriften endres til "største tettsteder". Et tettsted kan bestå av flere byer, norske eksempler er f.eks Stavanger/Sandnes, Porsgrunn/Skien og Fredrikstad/Sarpsborg. Et tettsted strekker seg gjerne over sine egne kommunegrenser, som bl.a. er tilfellet er med Drammen, som strekker seg til Øvre Eiker, og Oslo som strekker seg til Røyken, Sørum og Rælingen... SSB's definisjon på tettsted finnes her: http://www.ssb.no/emner/02/01/10/beftett/ Se forøvrig på kartene i menyen til venstre på den siden for en oversikt over hvilke områder som er inkludert i hvert enkelt tettsted.. 84.202.50.169 20. feb 2006 kl.20:19 (UTC)

Hvis det skulle vært en liste over største byer måtte man kun tatt hensyn til den delen av tettstedet som ligger innenfor kommunegrensene. Oslo vil da ha 526920 innbyggere ifølge SSB. I en slik liste ville tilfeller som Stavanger og Sandnes vært delt i to enheter og Drammen ville kun vært bebyggelsen innenfor Drammen kommunes grenser. Ser forøvrig at SSB planlegger å komme med nye tall om noen dager. 84.202.50.169 20. feb 2006 kl.20:27 (UTC)

Fylker

(Nummer 13 forsvant da Bergen ble innlemmet i Hordaland i 1972.)

Hva er poenget med å ha med denne informasjonen? Hvorfor ikke renummerere 1-19? Bergensk patriotisme som spiller inn?

I offisiell statistikk nummereres det fra 01 til 20, mens 13 ikke lenger er med. Se feks her (SSB). Zigkill 30. jul 2006 kl.13:35 (UTC)

Kommuner/byer/tettsteder

Det ser ut som avsnittet som (nå) heter Kommuner er ustabilt. (Jeg antar at det er samme avsnitt kommentarene over om "Største byer" viser til.) Slik det nå står, er overskriften Kommuner, mens det like under hevdes at listen er over innbyggertall i byer. Men listen blir feil uansett: Brevik, feks, har ca 2000 innbyggere og ligger i Posgrunn kommune, mens begge oppføringene står oppført med tallet fra SSB for innbyggere i Porsgrunn kommune. Jeg kan ikke finne noen kilde for innbyggertall i norske byer, kun tettsteder og kommuner. Zigkill 15. jul 2006 kl.00:03 (UTC)

Jeg har døpt om avsnittet til Byer og lagt til de byene som manglet, samt fjernet Stavern og Åsgårdstrand, som ikke er byer. Grunnlaget for listen er [3] og [4], begge fra SSB for 2006. Ettersom det ikke finnes noe offisiell statistikk på innbyggertall i byer, har jeg tatt tettstedsandelen fra Tabell 2 for de fleste kommunene, men for noen, hvor det er flere tettsteder i kommunen, tallet fra Tabell 1 for tettstedet. Der det mangler statistikk også for tettstedet (e.g. Brevik, Lillestrøm) er tallet tatt fra artikkelsiden. Jeg tror listen er mer informativ og mer i tråd med slik den var tenkt da den ble opprettet. De versjonene som har stått tidligere, har ihvertfall inneholdt mange feil. Zigkill 30. jul 2006 kl.15:44 (UTC)

Men på disse to sidene bruker SSB betegnelsen tettsteder, ikke byer. Er det noen spesiell grunn til at du har kalt dem byer? I Bærum bor 98,7 prosent av innbyggerene i tettsteder, Bærum er med på listen, men Bærum har ikke (fått eller gitt seg) bystatus, så hva er kriteriet for å få være by (og være med) på denne oversikten? Ser man på [5] er det relativt få kommuner uten tettsteder. (Og det var i alt 905 tettsteder i Norge per 1. januar 2006 jf http://www.ssb.no/beftett/, som har overskriften "Fire av fem i byer og tettsteder", men ellers brukes ikke "by" på den siden.) Ifølge samme side bor 78 prosent av Norges befolkning i et tettsted, samtidig utgjør disse tettstedene kun 0,70 prosent av Norges areal. Tskoge 30. jul 2006 kl.21:42 (UTC)

Jeg har ikke kalt dem byer, dette er en liste over byer. Det jeg har gjort er å finne de tallene som er nærmest et innbyggertall, siden offisiell statistikk for dette ikke finnes. Teksten før mine redigeringer viser at hensikten til den som har lagt inn listen har vært en komplett, sortert liste over byer i Norge.

En kommune avgjør selv om den vil ha bystatus (såfremt den oppfyller visse minimumskriteria). Zigkill 30. jul 2006 kl.22:07 (UTC)

(En liten korreksjon: Bærum er ikke med på listen, så kommentaren over blir noe feilaktig.)

Hvorfor har du kalt dette for en liste over byer, men ikke kalt dem byer? Hvis hensikten er å lage er å lage en komplett liste over byer, hvorfor er Sandvika med, mens massevis av andre steder ikke er med? Sandvika har ikke bystatus etter kommuneloven, etter kommuneloven gis bystatus kun til kommuner, ikke deler av kommunen. Og Bærum kommune har altså ikke valgt å gi Bærum bystatus. De har derimto valgt noe jallaturistgreier med å kalle Sandvika for en by, men det er det samme som kommuner med bystatus. Er det flere slike sammenblandinger på listen? Består den av kommuner med bystatus + enkelte andre ting som ikke har bystatus men som kaller seg for by? Tskoge 30. jul 2006 kl.23:24 (UTC)

(Helst ikke rediger andres innlegg på diskusjonssider, som mitt over.) Sandvika er en by i følge Kommunal Rapport, det er 95 byer i landet, og derfor mener jeg listen er en komplett liste over byer i Norge. (Det er ihvertfall hensikten.) Se også Liste over norske byer og Liste over Norges største byer. Zigkill 31. jul 2006 kl.08:37 (UTC)

(Beklager, jeg aner ikke hvordan det skjedde.)

Men selv om Sandvika skulle være en by, hvorfor er listen der i det hele tatt? Det er en 95 linje lang liste, som tar opp stor plass og som ikke akkurat er noe man setter seg ned for å lese sammenhengende, i motsetning til resten av artikkelen. Omtrent halvparten av artikkelen er bare lister.

Og hva er meningen med å fremeheve at de «byer»? Hvorfor skal de listes opp etter et kriterium om at de byer (som ikke er blitt presentert, men det har vel med hvorvidt de tidligere var bykommuner eller senere har gitt seg selv bystatus) Hva er det med «byer» som gjør som gjør at denne lange listen skal være med i en artikkel om Norge? Sentrum i nabokommunen Asker skiller seg ikke særlig ut fra Sandvika (boliger, større kjøpesenter, kino og kulturhus, rådhus, restauranter, utestder, stor rutebil- og jernbanestasjon m.m.), men er likevel ikke med på listen.

Hvis det er kriteriet bystatus som er bakgrunnen for listen (med enkelte tillegg), så skal det ikke være noe avvik mellom kommunens innbyggertall og det som står på listen. Bystatus gjaldt og gjelder hele kommunen (inntil alle sammenslåingene, særlig på 1960-tallet var det kanskje ingen særlig forskjell, bykommunene var tettbygde, men etterhvert omfattet bykommunene også større områder med liten bebyggelse). Bystatus ble brukt som et virkemiddel, ikke en karakteristikk av bebyggelsen. Men på listen er ikke kommunens innbyggertall oppført, kun det lavere tallet på innbyggere bosatt i tettsteder (jf [6].

Det finnes to hovedmåter å definere by på: I dagligtale brukes det om de mer eller mindre vel avgrensede tettsteder som har en viss størrelse og karakter. I kommunalrettslig forstand er det knyttet til hele kommuner - bykommunene. En bykommune kan inneholde flere tettsteder som er byer i språklig forstand, for eksempel Larvik og Stavern i Larvik bykommune.

Etter førstnevnte definisjon er det mye mer enn det som finnes på listen som skal som skal med, f.eks. Asker sentrum (og kanskje mye mer av kommunen også). Og etter sistnevnte definisjon skal ikke Sandvika med. Det synes ikke være noen grunn til at KR skal ha med Bærum på lista si, ettersom de snakker om hva Stortinget har bestemt. "Byer" har ikke bystatus. Kommuner har bystatus. Og hvis man man baserer listen på bystatus etter kommuneloven, noe listen tydeligvis forsøker å gjøre, hvorfor oppgis da innbyggertall som avviker fra kommunens? Tskoge 6. aug 2006 kl. 21:10 (UTC)

Sandvika har bystatus. Asker sentrum har det ikke. Slik har jeg forstått det. Kilden er Kommunal Rapport.

En kommune kan gi bystatus til hele eller deler av kommunen. Derfor er ikke innbyggertallet i en by nødvendigvis det samme som innbyggertallet i den kommunen byen ligger i.

Når det er sagt: jeg har ikke noen formening om denne listen hører hjemme på denne siden. Jeg har bare forsøkt å fikse listen ut i fra at det skulle være en fullstendig liste over Norges byer. (Hvis listen skulle være over tettsteder eller kommuner ville den blitt enda lengre.) Hvis det er enighet om at listen hører hjemme på siden, mener jeg det er galt å feks liste, slik det var gjort tidligere, Brevik, med 30 000+ innbyggere, og like galt å slette Brevik, slik det ble gjort senere. Det er også galt å liste steder som ikke har bystatus. Et alternativ er å liste byene alfabetisk, uten innbyggertall overhodet. Zigkill 7. aug 2006 kl. 10:24 (UTC)

Å forsøke seg på lister over norske byer uten å sette by = tettsted fører bare til mye tøys og inkonsekvenser. Se artikkel tettsted også diskusjonssiden. Kommunal bystatus for kommuner etc. i dag er bare tilfeldigheter. Reiseradionen har i sommer lett etter byer som Leknes og Mysen, og har hatt store problemer. Begrepet by er rett og slett ganske upresist, og kommuner vedtar selv om de skal være by eller ikke. Noen har nå begynt å lage lister over tettsteder i hvert enkelt fylke, og det lar seg gjøre. Men oppdaterte folketall blir litt av en jobb! Man kan alternativt lage lister over kommunenes folketall, eller den urbane del av hver kommune. Men man må være konsekvent, og studere grunnlaget for SSBs statistikk før man begynner på noe. Her er mye rart på W innen denne sjangeren. krg 20. aug 2006 kl. 21:46 (UTC)

Nå har jeg lagt inn en liste over Norges 17 største tettsteder - og jeg påstår at dette er den egentlige liste over landets største byer. En må nå bare akseptere det SSB har registrert for lenge siden: Vi har 3 såkalt dobbeltbyer i Norge. Hva synes dere? Skal vi ikke nå fjerne den gamle listen over Norske byer? krg 2. okt 2006 kl. 22:07 (UTC)

By er ikke det samme som tettsted. Tettsted er ikke det samme som by. Tskoge 2. okt 2006 kl. 22:23 (UTC)

Jeg ser nå forsåvidt nytten i begge deler. Jeg synes definitivt ikke at byer skal fjernes. Dobbeltbyer/tettsteder kan også være av verdi, men kun som et supplement og ikke som en erstatning til byer. Galar71 2. okt 2006 kl. 23:15 (UTC)

Det finnes bystatus i Norge, og de som slår opp på Wikipedia forventer i en liste over byer å finne de som har denne statusen, ikke en liste over steder som noen på Wikipedia mener man burde inkludere. Formuleringer som: «La oss slå fast: Det er tettstedene som er de virkelige byene.» synes jeg ikke hører hjemme på artikler her. Dette er ikke et diskusjonsforum. Jeg synes ikke man skal slette lister over byer (med mindre du mener i denne artikkelen), og heller ikke underslå at denne statusen, inntil videre, består, og at det er en forskjell på byer, tettsteder og kommuner. Zigkill 3. okt 2006 kl. 16:13 (UTC)

Denne siden er uten tvil et diskusjonsforum. Men artiklene er ikke diskusjonsforum. Men når det gjelder byer er det utrolig mye rart som presenteres i W, både i artiklene og på diskusjonssidene. De som leser en artikkel om Norge burde forskånes for en liste over alle Norges små kommuner som har vedtatt at deres lille kommunesenter skal kalles by. Denne lista kunne være et annet sted, og den må være relevant og konsekvent i sine definisjoner. Det finnes bykommuner, men dette er en kommunestatus som pr i dag er helt uinteressant i forhold til de faktiske tettbygde sammenhengende urbane områdene av fedrelandet. Hvorfor fører ikke SSB statistikk over bykommuner? Svaret er at tettstedene er de egentlige byene. krg 6. okt 2006 kl. 22:44 (UTC)

Endring av kart

Noen som har problemer hvis det øverste kartet av Norges lokasjon blir endret til denne [7] ? Det nåværende kartet er tatt fra et verdenskart og nøyaktigheten er ikke akkurat på Norge. Spørsmålet er, hvordan endrer jeg det? Jeg finner ikke bildet når jeg velger «rediger» på hovedsida. Jetro 29. okt 2006 kl. 08:42 (UTC)

Kartet som er der er det samme av samme type som benyttes på en:Norway andre land og er et 'standarisert' oversiktskart for å vise hvor i verden landet befinner seg. Å bytte ut dette er ikke nødvendigvis det riktige å gjøre. Dersom du derimot absolutt vil gjøre det, må du fjerne "plassering=Norway|" fra Infoboksen og legge inn "altplassering=Europe_location_NOR.png|" istedet. Jeg ville derimot ikke ha gjort det da dette 'nye' kartet du refererer til ikke viser hvor i verden Norge ligger samt at den da blir så forskjellig fra resten av landene at det bør tenkes veldig godt igjennom først. --Stigmj 29. okt 2006 kl. 09:10 (UTC)

Kartet viser faktisk mer av de andre landene enn det som brukes her i dag. Jetro 29. okt 2006 kl. 09:27 (UTC)

Som jeg sa: «ikke viser hvor i verden Norge ligger». Europa er ikke lik verden. Nå ser jeg at en: har veldig nylig (faktisk igår) endret alle kartene for europa.. men dette betyr ikke automatisk at vi skal endre alle våre også.. dette går også litt på enslikhet for norske wikipedia sine artikler som omhandler det samme temaet (i dette tilfellet land). --Stigmj 29. okt 2006 kl. 10:41 (UTC)

Skjønner problemstillinga, men det kartet som ble brukt/brukes på norsk Wikipedia viste mye mindre av verden enn det som er nå (for øyeblikket). Jetro 29. okt 2006 kl. 10:50 (UTC)

bruk av termen fastland

I definisjonen av Kongeriket Norge står følgende: Øya Jan Mayen i nordvest er administrert som en del av fastlandet ... Det som her vises til som fastlandet er en slurvebetegnelse fra folk som er bosatt på Svalbard. I norsk tale er fastland noe som ikke inneholder øyer. Derfor vil den rette betegnelsen ikke være fastlandet, men hovedlandet som inneholder både det norske fastlandet og de nærliggende øyene. Hinnøya, Senja og mange andre øyer langs kysten er og blir øyer og ikke del av noe fastland. Derfor burde setningen lyde: Øya Jan Mayen i nordvest er administrert som en del av hovedlandet ... Derfor har jeg justert teksten i henhold til dette. BGH1, 2006-11-16

Virker som SSB er enig med deg. Teknisk sett er vel Jan Mayen ikke en del av hovedlandet, men at det er administrert som en del av hovedlandet er en helt annen ting. Virker korrekt for meg. Jeg tilbakestilte det nesten, før jeg begynte å undersøke litt, og det virker som du har rett. Galar71 17. nov 2006 kl. 02:38 (CET)

== Norge/Noreg ==

Hei, både Norge og Noreg er offisielle norske navn – både på bokmål og nynorsk – på kongeriket. Se feks her. Zigkill 17. nov 2006 kl. 18:55 (CET)

Både Norge og Noreg er offisielle norske navn på Norge, ja. Men Norge er navnet skrevet på språket norsk (bokmål), og Noreg er navnet skrevet på språket norsk (nynorsk). Utenriksdepartementet godtar selvfølgelig at navnet skrives både på bokmål og på nynorsk siden begge språkene er offisielle språk i Norge. Det skulle bare mangle. Men denne wikipediaen er på bokmål, og da må vi bruke Norge. Det er også en nynorsk wikipedia, og der må de bruke nynorsk (Noreg).

Poenget mitt er at vi må skille mellom land og språk. Og wikipediaene er ikke inndelt etter land, men etter språk. Dette er ikke norges wikipedia der vi skal bruke begge norske skrivemåter. Dette er bokmålswikipedia der vi skal bruke bokmålsvarianten av navnet Norge.

Hvis man likevel vil vise navnet på alle offisielle språk (noe jeg mener blir feil) kan man f.eks gjøre som i artikkelen om Sveits. Les den både på Tysk, Fransk og Italiensk og se at de skriver navnet på sitt eget språk, deretter angir de navnet på de andre språkene der de tydelig merker at det er på et annet språk. Håper logikken blir klarere når du får studert dette.

(Min kommentar over er kopiert hit fra Brukerdiskusjon:Skyggen av den anonyme brukeren over.)

Jeg mener at begge navnene er offisielle og sidestilte, både på bokmål og nynorsk. Hvis jeg tar feil i dette, beklager jeg tilbakestillingen tidligere. Zigkill 18. nov 2006 kl. 19:13 (CET)

Anbefalt artikkel?

Jeg stiller meg spørrende til hvordan denne artikkelen kan være blitt anbefalt. Den er full av skrivefeil, selv om mange til stadighet utbedres, og ved en rask titt på avsnittet Politikk oppdaget jeg også grove faktafeil. Blant annet het det at «Kongen [etter gjeldende forfatning] er tillagt både lovgivende, dømmende og utøvende makt», noe som rett og slett er meget feil, i den grad man kan si noe slikt. Avsnittet burde dessuten omdøpes til Forfatning e.l., og et eget avsnitt om Norges politiske tradisjon burde tilføyes. Zerblatt 20. nov 2006 kl. 20:59 (CET)

"fjerner grove faktafeil" – og så får vi vite at parlamentarismen ble innført og at Regjeringen i praksis må ha støtte fra Stortinget. Tskoge 20. nov 2006 kl. 22:56 (CET)

Det du nevner var ingen grov faktafeil, Tskoge, kun en presisering. Zerblatt 20. nov 2006 kl. 23:48 (CET)

Stoppet redigeringskrig

Jeg har låst siden og tilbakestilt til versjon før den begynte. Ta diskusjonen om hvordan siden skal være her. Haros 16. des 2006 kl. 22:57 (CET)

Interessant og nyttig med debatter, men synd at uenigheter ødelegger. Ja, ja. Her kommer bare en detalj: Jeg foreslår at vi justerer innledningslinja fra «Kongeriket Norge (nynorsk: Kongeriket Noreg) er et nordisk land vest på den skandinaviske halvøy.» til det ryddigere «Kongeriket Norge (bokmål) eller Kongeriket Noreg (på nynorsk) er et land i Norden vest på den den skandinaviske halvøy.» Jeg skjønner ikke at enkelte er så livredde for gi nynorsk- og bokmålsformene likestilte plasser. Det hadde for øvrig vært interessant med en samisk navnevariant også. Wolfmann 16. des 2006 kl. 23:17 (CET)

Poenget her er vel at dette ikke er Wikipedia på nynorsk. Titler i halvfet brukes utelukkende for den eller de språkformene som brukes på Wikipediautgavens språk. På engelsk Wikipedia står det heller ikke Noreg eller Norge i halvfet, fordi disse navneformene ikke brukes på engelsk språk. Igjen må det minnes om at Wikipedia er oppdelt etter språk og ikke stater. Kph 16. des 2006 kl. 23:20 (CET)

I malene står i regelen begge landets navn nevnt. Enten som Kongeriket Norge/Noreg, eller som Kongeriket Norge / Kongeriket Noreg. Noorse 16. des 2006 kl. 23:27 (CET)

I malen står Noreg som lokalt navn og det bør det fortsatt gjøre. I brødteksten er det derimot naturlig å brukes formen på denne Wikipediaens språk som hovedoppslagsord og opplyse om språkformen på nynorsk i kursiv. Kph 16. des 2006 kl. 23:30 (CET)

Da spørs det om vi ikke er enige lell. Jeg la merke til endringen i malen - og ikke i brødteksten. Noorse 16. des 2006 kl. 23:36 (CET)

Det er riktig at poenget er at dette ikke er Wikipedia på nynorsk, og at Wikipedia er oppdelt etter språk og ikke etter stater. Wolfmann - Det er ikke spesielt konstruktivt å starte en diskusjon med å beskylde brukere man er uenig med for å ødelegge. Det er heller ikke konstruktivt å konkludere med at "enkelte er så livredde for gi nynorsk- og bokmålsformene likestilte plasser" før diskusjonen har startet, og før du har forstått årsaken til endringene (som av enkelte kalles redigerings"krig"). Jeg håper det går an å bli enig om hva som egner seg best uten å bli utsatt for flere slike usakligheter. Hvis vi sammenlikner med hvordan infoboksene er satt opp for andre land (se f.eks Finland) så virker det riktig slik det er nå, bortsett fra at norsknavn burde vært "Kongeriket Norge" og ikke bare "Norge". Storeulv 17. des 2006 kl. 13:23 (CET)

Beklager at jeg har provosert noen med upresist ordvalg og sleivete kommentarer. Det var slett ikke meninga. Jeg trodde mitt forslag var den riktigste løsninga, men bøyer meg i støvet for andre og sterkere meninger. Så skriv hva dere vil. Wikipedia er uansett, i alle fall foreløpig og i særlig grad den norske varianten, et hobbyprosjekt fullt av tilfeldigheter, mangler og feil. Men det er moro likevel! Så ikke gi opp, men stå på - og lykke til videre! Wolfmann 17. des 2006 kl. 13:39 (CET)

Språk er viktig. Vi bør ta hensyn til riksmål og bokmål ved no. Nynorsk og eventuelt samnorsk hører hjemme under nn. Kjetil2006 17. des 2006 kl. 13:52 (CET)

Helt enig! Språk er viktig. Det er både et kommunikasjons- og maktmiddel og representerer og gir signaler om identitet og mye annet. Jeg synes det er en grei hovedregel med bokmål på wikipedia no og nynorsk på wikipedia nn, og det er fint at vi ikke er redde for å vise, kommentere og forklare ord fra begge målformene i de to norskspråklige wikipedia-versjonene. Wolfmann 17. des 2006 kl. 14:31 (CET)

Jeg har lyst til å ta sjansen på å trekke denne diskusjonen litt lenger enn til en Norge/Noreg-debatt. For det er ikke det den egentlig dreier seg om. Det den dreier seg om er at wikipedia inndeles etter språk, og ikke etter land. Siden dette er wikipedia på språket norsk (bokmål) så mener jeg at det i ingressen og i infoboksen kun bør stå "Kongeriket Norge" (ikke Noreg). Tilsvarende bør det i artikkelen om Finland kun stå "Republikken Finland" (Ikke Suomen), tilsvarende i artiklene om andre land. Det er fordi dette er wikipedia på norsk (bokmål), og det er dette landene heter på norsk (bokmål). De som vil lese om "Noreg" eller "Suomen", eller andre språk for den saks skyld, har muligheten til det vha interwikilenkene. (Et stykke ut i artikkelen kan vi selvfølgelig skrive at Norge har to offisielle språk, bokmål og nynorsk, og at landet heter Noreg på nynorsk. Men da blir det en faktaopplysning om Norge, skrevet på bokmål, og det blir noe helt annet.) Storeulv 17. des 2006 kl. 15:20 (CET)

Jeg synes man kan ha det offisielle navnet på landets språk, så la gjerne Suomen tasavalta stå. Litt finsk-undervisning: Suomen er genitivformen for Suomi som er navnet på Finland. Suomen tasavalta betyr "Finlands republikk" direkte oversatt.

Beskytte siden mot anonyme brukere?

Denne artikkelen er en av de sidene som blir oftest vandalisert av anonyme brukere, jeg foreslår at vi semi-beskytter denne siden, noen som er uenig i dette? Mvh Røed (d · en) 18. jan 2007 kl. 14:08 (CET)

Ikke uenig. mali 18. jan 2007 kl. 15:06 (CET)

Virker ikke dumt. C 18. jan 2007 kl. 15:10 (CET)

Kart

Dette kartet faar Norge til aa se ut mye stoerre enn det egentlig er i forhold til europeiske land. Gaar det ikke an aa finne et kart med bedre proporsjoner? Virgule 23. jan 2007 kl. 23:05 (CET)

Politisk geografi og innledningen

Jeg har gjort noen forandringer som har ført til at en del informasjon fra innledningen blir gjentatt i geografi-delen. Jeg lurer på om jeg kan forandre innledningen litt, men vil gjerne høre noen synspunkter på dette. Jeg tenker at innledningen bare bør kort si hvor Norge ligger samt litt om det politisk systemet og andre fakta, omtrent sånn som for Frankrike. Virgule 13. feb 2007 kl. 08:36 (CET)

Jeg tror det vil være en forbedring, ja. Dagens ingress er for topografisk oppramsende. --MHaugen 5. apr 2007 kl. 21:35 (CEST)

Stortinget og domstolene

Følgende er klippet ut fra stortinget.no "20. februar vedtok Stortinget følgende grunnlovsendringer: 1) Ny riksrettsordning og 2) opphevelse av Stortinget i to avdelinger (Odelstinget og Lagtinget), hvilket innebærer en ny prosedyre for behandling av lovsaker. Endringen i riksrettsordningen trer i kraft umiddelbart, opphevelsen av Odelstinget og Lagtinget trer i kraft 1. oktober 2009." Dette bør komme inn som endringer slik at artikkelen om norge er oppdatert

Peker til kongeskipet?

Foreslår at det legges inn en mulighet for å finne kongeskipet også med "Norge" som søkeord. KS «Norge» — Dette usignerte innlegget ble skrevet av KjellG (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!) (Sorry, glemte KjellG 27. mar 2007 kl. 18:35 (CEST))

Svalbard og Jan Mayen på kartet.

Burde ikke Jan Mayen og Svalbard også burde synes på kartet over Norge? Noen andre som er enig? Dybdal 10. apr 2007 kl. 02:19 (CEST)

Litteratur ?

Avsnittet om etterkrigsforfattere og dagens forfattere: Hva med å nevne Erlend Loe heller som en nålevende forfatter? Synes det er litt rart å nevne han sammen med Mykle og Solstad. Erlend Loe preget siste halvdel av 90-tallet, og det er vel et generasjonsskille mellom denne litteraturen og Mykle/Bjørneboe/Solstad? Er det også plass til Anne B. Ragde og Fredrik Skagen under krimforfattere?