Den spanske selvstendighetskrigen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Guerra de la Independencia Española
Konflikt: Napoleonskrigene
Carga de los mamelucos restaurado.jpg
Andre mai 1808 eller Mamelukenes angrep av Francisco Goya avbilder opprøret som startet krigen.
Kartet viser mange av de viktigste slagene og felttogene under krigen.
Dato2. mai eller 27. oktober 1808-17. april 1814
StedDen iberiske halvøy og Sør-Frankrike
ResultatAlliert spansk-britisk-portugisisk seier; Ferdinand VII gjeninsettes; Napoleon abdiserer. Fransk nederlag i napoleonskrigene.
Stridende parter
Spanias flagg Spania
Portugals flagg Portugal
Storbritannia Storbritannia
Frankrike Frankrike
Kommandanter og ledere
Spanias flagg Francisco Javier Castaños
Spanias flagg José de Palafox y Melci
Spanias flagg Gregorio García de la Cuesta
Spanias flagg Joaquín Blake y Joyes
Spanias flagg Miguel Ricardo de Álava
Storbritannia Arthur Wellesley
Storbritannia John Moore
Portugals flagg William Carr Beresford
Portugals flagg Bernardino Freire
Frankrike Napoléon I
Frankrike Joseph Bonaparte
Frankrike Jean-Andoche Junot
Frankrike Jean-de-Dieu Soult
Frankrike André Masséna
Frankrike Louis Gabriel Suchet
Frankrike Joseph Mortier

Den spanske uavhengighetskrigen[1], også kalt (den iberiske) halvøyskrigen[2] var en militær konflikt mellom Napoleon Bonapartes Frankrike og de allierte maktene Spania, Storbritannia og Portugal utkjempet for kontrollen over Den iberiske halvøya som en del av Napoleonskrigene. Krigen varte fra franskmennenes invasjon av Portugal i 1807 eller fra opprørene i Spania i mai 1808 fram til 1814, da den sjette koalisjonen beseiret Napoleon.

Krigen brøt ut i 1808 med et opprør som begynte den 2. mai i Madrid, og dette ble etterfulgt av Napoleons personlige felttog i Spania fra oktober 1808 til januar 1809. De spanske myndighetene løste seg opp i uenige provinsielle juntaer – først i 1810 ble en gjenopprettet nasjonal regjering, Cádiz-cortesen, opprettet i Cádiz – som viste seg ute av stand til å rekruttere, trene og utstyre effektive hærstyrker,

Den spanske uavhengighetskrigen ble en av de første, og også en av de mest suksessfulle nasjonale eller totale kriger og markerte også opprettelsen av store geriljaer (fra Guerra de guerrillas – krig av små kriger), hvorfra blant annet norsk har lånt ordet. Årene med krig i Spania slet gradvis ut Napoleons Grande Armée. Selv om de franske arméene ofte seiret i slagene under krigen, ble deres kommunikasjons- og forsyningslinjer stadig satt på prøve, og enhetene deres ble stadig avskåret, forstyrret og overfalt av partisaner. Til tross for at den regulære spanske hæren var blitt beseiret og nesten gått til grunne klarte ikke franskmennene å endelig ødelegge den og partisanene fortsatte å ubarmhjertig jage franskmennene.

Mens de franske okkupasjonsmaktene ødela den spanske administrasjonen og avsatte den spanske kongen Ferdinand VII til fordel for Napoleons bror Joseph Bonaparte, førte Napoleons manglende evne til å pasifisere spanjolene til at spanske, britiske og portugisiske styrker kunne sikre Portugal i 1808 og angripe de franske styrkene på den portugisiske grensa mens de spanske geriljaene svekket de franske soldatene i det okkuperte Spania. Samarbeidet mellom disse irregulære og de regulære, allierte styrkene hindret Napoleons marskalker fra å betvinge de opprørske spanske provinsene.

1812 ble et vendepunkt i den spanske uavhengighetskrigen, året franskmennene bestemte seg for å annektere Catalonia uten å vinne katalanernes støtte Året etter ble Napoleon alvorlig svekket etter at den fransk-allierte hæren var blitt nærmest tilintetgjort under invasjonen av Russland. En kombinert alliert hær under Arthur Wellesley rykket fram fra Portugal og befridde Madrid. Den franske marskalken Jean-de-Dieu Soult ledet den utslitte og demoraliserte franske hæren i et kjempende tilbaketog over Pyreneene og inn i Sør-Frankrike vinteren 1813. Wellington fortsatte sitt felttog inn i Frankrike fram til etter Napolen hadde abdisert etter nederlaget i krigen mot den sjette koalisjonen.

Krig og revolusjon mot Napoleons okkupasjon førte til at Cádiz-rådet vedtok den spanske 1812-grunnlova, som senere ble en del av grunnmuren i europeisk liberalisme.

Krigens følger[rediger | rediger kilde]

Krigsbyrden ødela den sosiale og økonomiske strukturen i Portugal og Spania og varslet en periode med sosial uro, politisk ustabilitet og økonomisk stillstand. Ødeleggende borgerkriger mellom liberale og absolutistiske fraksjoner ledet av offiserer med erfaring fra halvøyskrigen truet Iberia fram til omtrent 1850.

En annen konsekvens av de uhåndterlige krisene og sammenbruddet etter invasjonene, revolusjonene og gjeninnsettelsene var begynnelsen på en revolusjonsbølge i Latin-Amerika som besto av de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene i de spanske koloniene i Amerika og den brasilianske uavhengighetskrigen i det portugisiske Brasil som førte til at de tidligere iberiske kolonirikene på det amerikanske fastlandet nå fordelte seg på åtte uavhengige stater.

Angrepet på San Engracia-klosteret under den andre beleiringen av Zaragoza, malt av Louis-François Lejeune i 1827.
Grunnlovserklæringen av 1812-grunnloven av Salvador Viniegra.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Napoleon Bonaparte logo.png
Napoleon Bonaparte logo.png
Revolusjonskrigene og Napoleonskrigene
1792-1815
Blücher (nach Gebauer).jpg
Jacques-Louis David - Napoleon Crossing the Alps - Kunsthistorisches Museum.jpg
1. koalisjon
Prince Joseph Poniatowski by Józef Grassi.jpg
HoratioNelson1.jpg
Johann Peter Krafft 003.jpg
Don Miguel Ricardo de Alava by William Salter cropped.jpg

2. koalisjon
3. koalisjon
Pommerske krig
4. koalisjon
Russisk-tyrkiske
Jean-Baptiste-Jules Bernadotte, Prince de Ponte-Corvo, roi de Suède, Maréchal de France (1763-1844).jpg
Kutuzov by Volkov.jpg
Chevau-léger lancier du 2e régiment by Bellange.jpg
Napoleon Swiss Grenadier in 1812 by Bellange.jpg

Kanonbåtkrigen
Finskekrigen
Sverige-Norge (1)
Halvøyskrigen
5. koalisjon
Invasjonen av Russland
6. koalisjon
Sverige-Norge (2)
7. koalisjon

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Spansk: La Guerra de la Independencia Española fransk: Guerre d'indépendance espagnole eller Guerre d'Espagne – Spania-krigen katalansk: La Guerra del Francès (franskmennenes krig) portugisisk: Invasões Francesas (de franske invasjonene)
  2. ^ Portugisisk: A Guerra Peninsular spansk: La Guerra Peninsular engelsk: The Peninsular War Noen ganger blir krigen også kalt Peninsularkrigen på norsk.