Spanias grunnlov av 1812

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Spanias grunnlov av 1812, også kjent som Cádiz-grunnloven, er en grunnlov som ble vedtatt av Spanias parlament den 18. mars 1812 og offisiell dagen etter, 19. mars.[1] Grunnloven gjorde Spania til et konstitusjonelt monarki, der kongen bare kunne fungere gjennom sine ministre. Parlamentet skulle gå over fra å være en stenderforsamling til en nasjonalforsamling med direkte valg.[2]

Grunnloven ble skrevet mens Spania var så godt som okkupert av hæren til Napoléon Bonaparte, og Cádiz sto i hovedsak fordi britiske skip beskyttet byen. Representantene, i hovedsak liberale, kom fra hele Spania, Spansk Amerika og Filippinene. [3] Det sittende parlament hadde som første parlament i Soania suveren makt all den tid kongen var fengslet. De skrev Spanias første grunnlov.[4] Grunnloven ble imidlertid aldri satt i bruk; da Spania ble befridd fra fransk styre i 1814, valgte Ferdinand VII av Spania å avskaffe grunnloven og erstatte den med sin egen.[3]




Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Cádiz Constitution of 1812 - Encyclopedia fra The Free Dictionary, hentet fra The Great Soviet Encyclopedia, 1979
  2. ^ The French invasion and the War of Independence, 1808–14 - Britannica.com
  3. ^ a b Ricardo Breña: The Cádiz Constitution and Liberalism - Oxford Bibliographies
  4. ^ Diccionario de Historia de España, Jaime Alvar Ezquerra, 2003