Slaget ved Maipú

Batalla de Maipú
Konflikt: Patria Nueva-felttoget, den chilenske uavhengighetskrigen, de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene
Slaget ved Maipú, malt i 1837 av Juan Mauricio Rugendas.
Dato 5. april 1818 Sted Maipú-dalen, nær Santiago, Chile Resultat Avgjørende patriotisk seier.
Stridende parter
Patrioter: Ejército de los Andes: Chile Río de la Platas forente provinser	Rojalister: Spania Chile
Kommandanter og ledere
José de San Martín Bernardo O'Higgins	Mariano Osorio José Ordóñez
Styrker
5-6 000 eller flere soldater 21 kanoner-	4-5 000 soldater 12 kanoner
Tap
1 000 døde og sårede	2 000 døde og sårede 2 400 eller flere fanger

Avgjørende slag i Sør-Amerika under de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene 1811-1824
Bolivia Guaqui Chile Chacabuco Maipú Agüi Colombia Boyacá Venezuela Carabobo Ecuador Pichincha Perú Junín Ayacucho

Slaget ved Maipú (spansk: La batalla de Maipú) var et slag under de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene som ble utkjempet mellom den chileansk-argentinske selvstendighetshæren – Ejército de los Andes – Andes-hæren og spansk-amerikanske rojaliststyrker. Det ble utkjempet i nærheten av Santiago de Chile 5. april 1818. Opprørerne ledet av José de San Martín, hovedlederen for motstanden mot Spania i det sørlige Sør-Amerika, vant slaget, som sikret og fullførte Chiles selvstendighet fra Spania.

Bakgrunn - veien til Maipú

Mariano Osorio, Chiles tidligere guvernør.

General San Martín, kommandant for Ejército de los Andes.

I 1817 ledet den argentinske generalen José de San Martín en hær over Andesfjellene og beseiret de spanske styrkene i slaget ved Chacabuco og slaget ved Chalchuapa og inntok Santiago. Det spanske visekongedømmet sendte derfor en hær mot Santiago under general Mariano Osorio, som beseiret San Martín i det andre slaget ved Cancha Rayada. Lengselen etter selvstendighet forble riktignok like stor, og det følgende året startet San Martín en endelig offensiv, som kom til å avgjøre krigen.

Slaget

I april 1818 marsjerte Osorio fra Santiago og besteg Andesfjellene for å finne San Martín, og dro helt opp til 4000 meters høyde. Nær Maipú-elva i fjellenes ulendte terreng angrep San Martín general Osorios spanske hær i et bakhold. Rojalistene stilte seg opp på et høydedrag, men med flanken avskilt fra hoveddelen av hæren. San Martín angrep denne flanken, og drev bort rojalistkavaleriet med sine egne elitehestegrenader, og isolerte den, og dermed sikret de sin høyre flanke. Deretter angrep han rojalistene i sentrum, men ble først slått tilbake. Videre ble et rojalistmotangrep møtt med effektiv artilleriild, og dermed også drevet tilbake. På dette tidspunktet flyktet general Osorio fra slagmarken, slik at oberst José Ordoñez tok over kommandoen over rojalisthæren. San Martín satte reserven sin inn i angrepet, og rojalistene flyktet. Noen av dem gjorde noe motstand på en gård i nærheten.

Resultat

Seieren ved Maipú kom til å få enorm betydning. Den endte striden om Chiles selvstendighet, og demoraliserte dermed andre spanske styrker i Sør-Amerika. Omtrent 2 000 rojalister døde og rundt 3 000 ble fanget, mens patriotene mistet rundt 1 000 mann.

Etter å ha sikret Chiles selvstendighet fortsatte San Martín kampen for å befri Amerika, og dro nå til Peru. I 1822 møtte han en annen viktig frigjøringsleder, Simón Bolívar, i Guayaquil i dagens Ecuador, hvor de diskuterte kontinentets fremtid. I 1824 vant frigjøringshærene slaget ved Ayacucho, som i stor grad sikret hele det tidligere spanske Sør-Amerikas selvstendighet.