Slaget ved Pichincha
| Batalla de Pichincha | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Sørfelttoget, den ekvadoreanske uavhengighetskrigen, de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene | |||||||
Quito og Pinchincha-vulkanen | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
| Partioter: | Rojalister: | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Styrker | |||||||
| 2971 soldater[1] | 1894 soldater | ||||||
| Tap | |||||||
| 200 døde og 140 sårede | 400 døde, 190 sårede og 1260 fanger | ||||||
Slaget ved Pichincha (spansk: La Batalla del Pichincha) var et slag under Ecuadors frigjøringskrig 24. mai 1822 som en del av de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene, og fant sted på skråningene opp til Pichincha-vulkanen, 3500 meter over havet, rett ved byen Quito, nå Ecuadors hovedstad.
I slaget ved Pichincha sloss en forent patriothær ledet av general Antonio José de Sucre, bestående av kolombianere, peruanere, ecuadorianere, argentinere, chilenere, skotter, engelskmenn og irlendere inndelt i en colombiansk og en peruansk divisjon, mot en rojalisthær ledet av feltmarskalk og Quito-audenciaens president, Melchor Aymerich, som for det meste bestod av amerikanske rojalister, men også inkluderte en spansk bataljon, 1. Aragón-bataljon, som hadde erfaring fra Napoleonskrigene i Spania.
General Sucres styrker endte opp med å beseire Aymerichs rojalisthær. Dette nederlaget førte til at patriotene fikk kontroll over Quito og sikret selvstendigheten til området styrt av Audiencia Real de Quito, den delen av Visekongedømmet i Peru som i dag utgjør Ecuador, som dermed utviklet seg til Republikken Ecuador.

| Avgjørende slag i Sør-Amerika under de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene 1811-1824 | |
|---|---|
Guaqui Chile Chacabuco Maipú Agüi Colombia Boyacá Venezuela Carabobo Ecuador Pichincha Perú Junín Ayacucho |
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]- ^ 1200 peruanere og 1771 storkolombianere og guayaquilesere







