Hopp til innhold

Den femte koalisjonskrigen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Cinquième Coalition
Konflikt: Napoleonskrigene

Napoléon under slaget om Wagram i juli 1809, malt av Horace Vernet.
Dato10. april - 13. oktober 1809
StedSentral-Europa, Italia og Nederlandene
ResultatFransk seier; freden i Schönbrunn.
Stridende parter
Frankrikes flagg Det første franske keiserdømme Koalisjonen:
Habsburg Østerrike Storbritannias flagg Storbritannia
Spanias flagg Spania
Kongedømmet Sicilias flagg Sicilia
Kongedømmet Sardinias flagg Sardinia
Svarte braunschweigere
Kommandanter og ledere
Frankrikes flagg Napoléon I
Maximilian I
Eugène de Beauharnais
Polens flagg Józef Poniatowski
Fredrik August I
Habsburg Karl av Østerrike-Teschen
Habsburg Erkehertug Johann
Hertug Friedrich Wilhelm
Andreas Hofer
Storbritannias flagg Jarlen av Chatham
Styrker
~275 000Habsburg ~340 000
Storbritannias flagg ~40 000
Tap
Over 100 000Over 100 000
Revolusjonskrigene og Napoleonskrigene
1792–1815
1. koalisjon

2. koalisjon
3. koalisjon
Pommerske krig
4. koalisjon
Russisk-tyrkiske

Kanonbåtkrigen
Finskekrigen
Sverige-Norge (1)
Halvøyskrigen
5. koalisjon
Invasjonen av Russland
6. koalisjon
Sverige-Norge (2)
7. koalisjon

Den femte koalisjonskrigen (fransk: La Guerre de la Cinquième Coalition) var en av de store konfliktene under Napoleonskrigene. Den ble utkjempet i året 1809 mellom en koalisjon bestående av Keiserriket Østerrike og Det forente kongerike Storbritannia og Irland og Napoléon Is franske keiserdømme og dets allierte. Store trefninger mellom Frankrike og Østerrike, de to viktigste partene, fant sted over store deler av Sentral-Europa fra april til juli, og begge sider led store tap. Storbritannia, som allerede var involvert i en pågående konflikt i Spania, den spanske selvstendighetskrigen, sendte en ekspedisjon til Kongeriket Holland for å lette presset på østerrikerne, men dette hadde ingen stor innvirkning på konfliktens gang. Etter flere felttog i Bayern og over Donau endte krigen med et fransk overtak etter det blodige slaget om Wagram i begynnelsen av juli.

Den følgende freden i Schönbrunn var den tyngste fredsavtalen Frankrike hadde påtvunget Østerrike på lang tid. Klemens von Metternich og Karl av Østerrike-Teschen hadde som sitt overordnede mål å bevare det habsburgske riket, og den førstnevnte lyktes i å få Napoléon til å minske sine krav mot at Østerrike lovet fred og vennskap mellom landene. Men selv om de fleste gamle områdene forble en del av habsburgmonarkiket, overtok Frankrike Koroška, Krain og havnene ved Adriaterhavskysten, mens det polske Hertugdømmet Warszawa fikk Galicia og Salzburg-området i Tirol ble gitt til bayerne. Østerrike mistet en befolkning på over tre millioner, omtrent en femtedel av hele rikets befolkning, som en følge av disse territorielle endringene. Selv om kampene fortsatte på Den iberiske halvøy, var dette den siste store konflikten i Europa før den franske invasjonen av Russland i 1812 utløste den sjette koalisjonskrigen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. Gjorde opprør mot Bayern.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]