Rollespill (videospill)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Datarollespill»)
Et skjermbilde fra Legend of Grimrock, et eksempel på et rollespill. I dette skjermbilde kan man se spillerens utstyrsliste, samt rask oversikt over de fire gruppemedlemmene.

Rollespill (engelsk: role-playing game, RPG), eller videorollespill, er en videospillsjanger hvor spilleren kontrollerer en eller flere karakterer, og utvikler deres ferdigheter. Sjangeren kalles av og til CRPG fra computer role-playing game. Flere data-rollespill har opphav i tradisjonelle penn og papir-rollespill[1], og bruker samme terminologi og spillmekanikk. Spillmediet holder orden på reglene, og sjangeren har utviklet seg fra tekst-baserte eventyr til flotte animerte 3D opplevelser.

Kjente videospillserier innen rollespill inkluderer Final Fantasy, Kingdom Hearts og Pokémon.[2][3][4]

Kjennetegn[rediger | rediger kilde]

Spilleren kontrollerer en spillkarakter, eller en gruppe karakterer som gjennom å løse forskjellige oppdrag føres langs spillets hovedhistorie. Karakterene utforsker verden, løser oppgaver, kjemper mot fiender og samhandler med andre i spillet. Ofte finnes det flere forskjellige løsninger på oppgavene som skal løses.

Klassiske rollespill tar utgangspunkt i en fantasi-verden med drager og riddere, ofte inspirert av Dungeons & Dragons (D&D) eller J. R. R. Tolkien. Science fiction rollespill kan skje på fjerne planeter i fremtiden som i Star Wars eller Mass Effect, eller sjangrene kan blandes for eksempel i form av steam-punk som Shadowrun eller fremtidsdystopier som Fallout.

Historien er viktig i rollespill, og karakteren får ofte som oppgave å redde verden, stoppe ondskap, befri kongeriket, finne familien sin eller å undersøke et mysterium. Hovedhistorien drives ofte frem av veivalg eller handlinger som gjøres underveis i spillet. Hvem man allierer seg med kan endre hvem som er venner og fiender for resten av spillet, og valgene kan som oftest ikke endres i ettertid.

Karakterenes utviking er også en viktig del av rollespill. Rollespill skiller seg fra actionspill ved at karakterens egenskaper i mange situasjoner er viktigere enn spillerens dyktighet. Bakgrunn, yrke, egenskaper, ferdigheter, talenter og erfaring er viktige i mange rollespill, ofte inspirert av D&D. En karakter kan være en kriger som gjennom erfaring, større styrke, nye våpen og spesielle egenskaper på slagmarken kan utfordre stadig større og sterkere fiender. En karakter kan også fokusere på magi eller manipulasjon av omgivelsene og få andre til å kjempe for en, eller å mange frem monstre eller ildkuler som slår fiendene ned. Noen spill deler egenskaper strengt inn i klasser, mens andre lar en kombinere fritt hva karakteren kan og er.

Mange spill har et erfaringssytem, der erfaringspoeng, «XP», tildeles for løste oppgaver eller beseirede fiender. Når et bestemt antall poeng er opptjent øker erfaringsnivået, «experience level» ett hakk og nye egenskaper kan læres eller fysiske attributter kan øke.

Kamp[rediger | rediger kilde]

Kamp er en viktig del av mange rollespill, og mens eldre spill som Fallout og Baldur's gate laget tilfeldige motstandere når en reiste mellom to områder, kan nyere spill ha monstre som beveger seg rundt i verdenen uavhengig av karakterene. I klassiske turbaserte rollespill beveger karakterene seg en om gangen, og gjør taktikk og strategi viktig. Kamper i sanntid, kan skape hybrider av action or rollespill, eller brukes som i Final Fantasy der mekanikken fra turbasert kamp utspilles i sanntid. Sanntids-kamper som kan pauses har vært mye brukt av BioWare, og noen spill blant annet Arcanum: Of Steamworks and Magick Obscura har en modus for sanntid og en for turbasert.

I tre-dimensjonale spill skjer både kamp og utforskning i førstepersons- eller tredjepersons-perspektiv. Mange rollespill er isometriske, man ser verden på skrå ovenfra.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det bokbaserte rollespillet Dungeons & Dragons kom i 1974, og omtrent samtidig kom rollespillet pedit5 eller «The Dungeon» utviklet for PLATO som kjørte på ILLIAC-maskiner. pedit5 kan ha vært det første rollespillet men systemadministratorer slettet koden og spillet er tapt.[5][6]

Like etter kom dnd og Dungeon for universitets-datamaskiner, og i 1980 kom Rouge til UNIX. I Rouge var hovedkarakteren en «@» og mostre en bokstav, for eksempel «Z» for zombie. Tidlig på 80-tallet kom de første kommersielle rollespillene, Akalabeth og Temple of Apshai til Apple II, DOS og etter hvert Commodore 64 og Vic 20. I 1980 kom Ultima I: The First Age of Darkness, og Ultima ble den dominerende rollespill-serien i årene som fulgte.[6]

Wasteland fra 1988 av Brian Fargo ble spiren til Fallout-serien, og Dungeon Master (1987) fikk stor betydning for ettertiden ved å introdusere et tredimensjonalt bilde sett fra spillerens perspektiv. [7] Etterfølgeren Eye of the Beholder brukte offisielle «2nd edition AD&D»-regler som spillmekanikk. Avalon: The Legend Lives kom i oktober 1989 som et online-rollespill, som til nå er verdens lengstlevende on-line tollespill. Sierra On-Line laserte sitt første Quest for Glory i 1990, som blandet eventyr-sjangeren med rollespill, og som var både uformelt og humoristisk i stilen. MPS labs utgav i 1992 Darklands, et i utgangspunktet historisk og geografisk korrekt rollespill basert på Tyskland i middelalderen.[8] I 1994 kom The Elder Scrolls: Arena som startet Bethesdas kritikerroste serie med sanntids action-rollespill.

I 1997 kom Fallout, et rollespill basert på vår verden i en alternativ tidslinje der den kalde krigen endte i fullstendig utslettelse. 50-talls estetikk blandet med science fiction og svart humor var en svært vellykket kombinasjon, og Black Isle Studios oppfølger Fallout 2 fra 1998 ble en enda større kritiker-suksess.

Advanced Dungeons & Dragons reglene ble brukt i flere, ofte mislykkede spill på 90-tallet, men i 1998 kom Baldur's Gate og satte en ny standard for tradisjonelle rollespill. Spillet hadde et variert galleri av karakterer med forskjellige politiske og etiske standpunkter. Historien var spennende og komplisert, og endret seg basert på hvilke valg spilleren tok. Grafikk, lyd og musikk ble regnet som fabelaktige da de kom, og spillet ble gjenutgitt i en oppdatert utgave i 2013. Planescape:Tornment kom med samme spillmotor, Infinity Engine i 1999 og bidro til å gjøre slutten av 90-tallet til CRPG-sjangerens gullalder.[8]

På 2000-tallet endret både teknologien og markedet seg. Neverwinter Nights (2002) var i likhet med Baldurs Gate basert på D&D-reglene, men gikk fra en isometrisk verden til å bruke full 3D. Star Wars: Knights of the Old Republic (2003) fulgte opp med samme type teknologi og ble svært populært. Mass Effect kom i 2007 som et nytt science-fiction action-rollespill og oppfølgeren Mass Effect 2 (2010) ble svært populær. Bioware forlot D&D reglene og laget sine egne i Dragon Age (2009) som også fikk svært gode kritikker. Fallout serien ble overtatt av Bethesda, og deres Fallout 3 (2008) solgte svært bra, og fikk en rekke priser.

Etter 2010 dominerte de etablerte seriene salgslistene for rollespill, med noen unntak. World of Warcraft (2004) ble en braksuksess og hadde i 2010 over 11,5 millioner abonnenter. The Elder Scrolls V: Skyrim (2011) ble en salgssuksess som nådde over 10 millioner solgte kopier. Mass Effect 3 skapte kontroverser ved at historien ble avsluttet, og BioWare måtte lage en «patch» for å imøtekome fansen. Dragon Age:Inquisition (2014) fikk svært gode kritikker. Pokémon var likevel i en egen divisjon med over 290 millioner solgte kopier per 2017[9], mer en dobbelt så mye som Final Fantasy som var den nest mest solgte CRPG-serien.

Folkefinansierting[rediger | rediger kilde]

Å få fansen til å betale på forhånd har vært en vellykket finansieringsmodell for mange rollespill. The Banner Saga (2015), Wastelands 2 (2014), Shadowrun Returns (2012), Pillars of Eternity (2015), Divinity: Original Sin (2014), Torment: Tides of Numenera (2017) og Divinity: Original Sin II (2017) er eksempler på vellykkede folkefinansierte prosjekter. Torment: Tides of Numenera fikk inn over 4 milloner dollar via folkefinansiering.

I 2014 kom Wasteland 2, Divinity: Original Sin, The Banner Saga og Dead State via folkefinansiering. Samme år kom også Might and Magic X, Lords of Xulima og The Dark Eye: Blackguards og året ble omkalt som CRPG-spillenes renessanse.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rollings, Andrew; Adams, Ernest (1. januar 2003). Andrew Rollings and Ernest Adams on Game Design (engelsk). New Riders. ISBN 978-1-59273-001-8. 
  2. ^ Fahey, Mike. «A Visual Guide To The Role-Playing Game» (engelsk). Besøkt 27. september 2016. 
  3. ^ «GameSpot». 2. mai 2003. Arkivert fra originalen 2. mai 2003. Besøkt 27. september 2016. 
  4. ^ «Editorial: Where culture fits into games, News from GamePro». 29. september 2010. Arkivert fra originalen 29. september 2010. Besøkt 27. september 2016. 
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. november 2017. Besøkt 20. november 2017. 
  6. ^ a b The History of Computer Role-Playing Games Part 1: The Early Years (1980–1983)
  7. ^ The History of Computer Role-Playing Games Part 2: The Golden Age (1985–1993)
  8. ^ a b The History of Computer Role-Playing Games Part III: The Platinum and Modern Ages (1994–2004)
  9. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. januar 2018. Besøkt 28. november 2017. 
  10. ^ http://www.pcgamer.com/2014-the-first-year-of-the-crpg-renaissance/