Fallout (serie)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Fallout logo.svg

Fallout-serien er en serie videospill utviklet fra 1997 til idag. De utspiller seg i et post-apokalyptisk USA etter en atomkrig. Serien ble tidligere utgitt av Interplay Entertainment og 14 Degrees East, men Bethesda Softworks overtok efterhvert markedsføring og utgivelse.[1] Mens de tidligste spillene i serien er rollespill med isometrisk perspektiv og turbaserte kamper, har de senere spillene i serien - særlig fra Fallout 3 av - tatt form av førstepersonsaction-rollespill.

Hovedserie[rediger | rediger kilde]

Fallout (1997)[rediger | rediger kilde]

Hoved artikkel: Fallout[rediger | rediger kilde]

Fallout: A Post Nuclear Role Playing Game er et rollespill, utviklet og utgitt av Interplay i 1997. Spillets handling er satt flere tiår etter at en kortvarig atomkrig i 2077 la det meste av verden i ruiner. Spillets protagonist er en av beboerne i et tilfluktshvelv, bygget før krigen brøt ut, som får i oppdrag å finne en nødvendig komponent for hvelvets vannrensesystem. Spillet skulle egentlig bruke Steve Jackson Games sitt GURPS-system, men avtalen falt gjennom, sannsynligvis da Steve Jackson så hvor voldelig spillet var. Fallout er ansett som den åndelige oppfølgeren til Wasteland fra 1987. Spillet har senere fått flere oppfølgere og relaterte spill, og er det første spillet i Fallout-serien.

Fallout 2 (1998)[rediger | rediger kilde]

Hoved artikkel: Fallout 2[rediger | rediger kilde]

Fallout 2: A Post-Nuclear Role Playing Game er et rollespill med åpen verden, utviklet av Black Isle Studios og publisert av Interplay i september 1998. Spillet er oppfølgeren til det originale Fallout.

Historien begynner i 2241, 80 år etter Fallout 1, og 164 år etter atomkrigen som la det meste av verden i ruiner. Spillets hovedperson er en etterkommer etter «the Vault Dweller» som får i oppgave å redde sin stamme fra hungersnød ved å finne et Garden of Eden Creation Kit, kalt GECK. Hvert tilfluktshvelv fikk et GECK til å befolke overflaten når der var trygg.

Fallout 2, i likhet med Fallout, fokuserer på konsekvensene av spillerens valg, og både problemene og løsningene i spillet er avhengig av hovedpersonens egenskaper og valg. Spillet fikk gode kritikker, men fikk samtidig kritikk for mange bugs da det kom ut.

Fallout 3 (2008)[rediger | rediger kilde]

Hoved artikkel: Fallout 3[rediger | rediger kilde]

Fallout 3 er et action-rollespill utviklet av Bethesda Game Studios, og det tredje store spillet i Fallout-serien. Spillet ble utgitt i Nord-Amerika den 28. oktober 2008, i Europa og Australia den 30. oktober 2008, samt i Storbritannia den 31. oktober 2008. Videospillet er tilgjengelig for spillkonsollene PlayStation 3 og Xbox 360, i tillegg til operativsystemet Windows.

Handlingen i Fallout 3 er satt til år 2277, 36 år etter handlingen i Fallout 2 og 200 år etter atomkrigen som ødela spillverdenen i en alternativ etterkrigstid. Spillet plasserer spilleren i rollen som en beboer i «Vault 101», et tilfluktsrom bygget for å beskytte et fåtall mennesker fra radioaktivt nedfall. Når spillerkarakterens far forsvinner under mystiske omstendigheter, må spilleren flykte fra tilfluktshvelvet og reise ut i ruinene av Washington, DC for å finne ham. På veien møter spilleren mange andre overlevende, og må slåss mot hordene av fiender som holder til i ødemarken. Spillet har et kampsystem typisk for action-rollespill, men inneholder også elementer fra skrekk- og førstepersonsskytespill.

Fallout 3 ble godt mottatt av kritikere, som blant annet roste spillets åpne gameplay. NPD Group anslår at spillet solgte over 610 000 eksemplarer den første uken etter utgivelsen, cirka 110 000 mer enn hva utviklerens forrige spill, The Elder Scrolls IV: Oblivion, solgte i sin første uke.

Fallout: New Vegas (2010)[rediger | rediger kilde]

Hoved artikkel: Fallout: New Vegas[rediger | rediger kilde]

Fallout: New Vegas er et action-rollespill utviklet av Obsidian Entertainment og publisert av av Bethesda Softworks i oktober 2010. New Vegas var det første spillet i Fallout-serien siden Fallout 3 fra 2008 og har en rekke likheter med forgjengeren. Blant annet er spillmotoren den samme, mens kampsystemet, grensesnittet og grafikken er tilnærmet identisk. Spillets handling foregår likevel et annet sted og spillet har andre rollekarakterer enn forgjengeren.

Fallout: New Vegas ble gjort tilgjengelig for operativsystemet Microsoft Windows og på spillkonsollene Xbox 360 og PlayStation 3.

Fallout 4 (2015)[rediger | rediger kilde]

Hoved artikkel: Fallout 4 (2015)[rediger | rediger kilde]

Fallout 4 er et action-rollespill utgitt av Bethesda Softworks 10. november 2015. Spillet er det første hovedspillet i Fallout-serien siden Fallout: New Vegas i 2010. I likhet med forgjengerne utspiller handlingen i Fallout 4 seg i et post-apokalyptisk USA, denne gangen i Boston-området, over 200 år efter en omfattende kjernefysisk krig i året 2077. Spillet deler også forgjengernes retro-futuristiske 1950-talls estetikk.

Fallout 4 er et såkalt sandkassespill, med en stor åpen verden som spillets protagonist fritt kan bevege seg rundt i. Som i Fallout 3 og Fallout: New Vegas veksler spillet mellom første- og tredjepersons synsvinkel, og ligger også i den øvrige spillmekanikken tett opp mot disse to forgjengerne. Enkelte nye elementer er likevel blitt introdusert i Fallout 4, deriblant muligheten til å konstruere bygninger. For første gang i serien har også spilleren selv fått en stemme, og et mer dynamisk dialogsystem er blitt introdusert. Dette systemet skal ifølge utviklerne inneholde 111 000 innspilte replikker.

Spillet har en aldersgrense på atten år ifølge PEGI-klassifiseringen.

Fallout 4 fikk generelt gode anmeldelser fra kritikere; mange roste spillverdenens dybde, friheten gitt til spilleren, mengden innhold det er si spillet, handlingen, karakterene og lydsporet. Det har solgt meget godt.

Spin-offs[rediger | rediger kilde]

Fallout Historie[rediger | rediger kilde]

Etter Andre verdenskrig ble USA delt i 13 stater. Estetikken og kulturen som preget 1950-tallet forble fullstendig dominerende, mens forskning på våpen, roboter og atomenergi førte til stadig nye hjelpsomme, men destruktive oppfinnelser slik som roboter som kunne gjøre husarbeid, atomdrevne biler og bærbare datamaskiner slik som «Pip Boy»[2]. Roboter ble også brukt til sivile tjenester slik som brannvesen og politi. Militære versjoner av de sivile robotene ble lagd umiddelbart selvfølgelig.

Etter Andre verdenskrig mistet Sovjetunionen sin maktposisjon som supermakt og den kalde krigen ble mellom USA og Kina. Sovjetunionen og USA hadde gode relasjoner selv om Sovjetunionen var kommunistisk og USA var svært anti-kommunistisk. Europa skal ha vært forent i en stor nasjon kalt The European Commonwealth som inkluderer Storbritannia, Frankrike, Italia og Tyskland. Kina var slik det er i vår tidslinje med untak av at Mongolia og Vietnam var okkupert

Etter at USA slapp atombomber over Hiroshima og Nagasaki oppdaget amerikanerne at man kunne høste atomenergi. 80% av all elektrisitet ble produsert av atomkraftverk. Slik forfatteren beskriver det i introen til Fallout 4, nøt mennesker livet som om det var science fiction, med roboter, bærbare datamaskiner, og atomdrevne biler.

Oppfinnelser[rediger | rediger kilde]

I Fallout universet er verden satt i et univers med retrofuturistisk teknologi slik som roboter og laservåpen. I Fallout spillene er du vitne til noen av de sprøeste oppfinnelsene nønsinne som også viser hvor langt oss mennesker kan gå når det gjelder oppfinnsomhet.

I USA var det flere selskap som studerte og forsket på roboter. Robco var et slikt selskap og ble det mest populære og kjøpte alle de andre selskapene før krigen i 2077. Robco er ansvarlig for å ha utviklet og markedsført Protectron, Securitron, Sentry bot og Mr. Handy og Gutsy robotene. Spilleren i Fallout spillene har en datamaskin kalt Pip-Boy på sin venstre arm. En Pip-boy er en personlig datamaskin utviklet av Robco, hovedsaklig designet for beboere i tilfluktshvelv bygd av Vault-Tec. De første modelene, slik som Pip-Boy 1.0, var enorme og tunge å bære på armen. Etterhvert ble Pip-boy mindre og mindre og med bedre ytelse. Pip-Boy 3000, som blir brukt i Fallot 3 og New Vegas er den vanligste. I Fallout 4 har spilleren en Pip-Boy 3000 mark IV, den nyeste modellen før krigen. En Pip-Boy viser diverse informasjon om spilleren slik som helse, strålingsnivå og S.P.E.C.I.A.L-nivå. Den inneholder også et kart over området spilleren befinner seg i. Spilleren kan også få tilgang til sitt inventar der man kan oppbevare våpen, klær og mat, samt diverse ting man finner i ødemarken. Hver Pip-Boy kommer også med en radio.

Mr. Handy var en rar oppfinnelse,det er en fisjonsdrevet robot designet av Robco og General Atomics International. Mr. Handy ble lagd for å gjøre husarbeid, slik som å støvsuge, vaske opp, polere bilen, trimme hekken og den kunne til og med passe på unger. Mr. Handys stemme var en klassisk britisk aksent. Mr. Handy kunne også brukes som en sikkerhetsrobot. En Mr. Handy hadde tre armer, den første armen med en flammekaster, den andre med en sirelsag og den tredje armen har en gripeklo. Robco fikk mange klager på at noen Mr. Handy-roboter hadde skadet flere mennesker og i tillegg tatt fyr og eksplodert.

Etter at Mr. Handy ble lansert ville det amerikanske militæret militarisere modellen og lage en militær versjon av roboten, som kunne bevokte baser eller patruljere om natten slik at soldater kunne sove. Robco designet da Mr. Gutsy, en militær versjon av Mr. Handy. Gutsy sin stemme var en amerikansk stereotypisk stemme som snakket svært høyt og strengt og skrek ut anti-kommunistiske slagord. Roboten kunne bli utstyrt med et 5.56mm maskingevær, en plasmapistol og en flammekaster.

Power Armor[rediger | rediger kilde]

Power armor er en enorm skuddsikker infanterirustning konstruert av stål og titan. En power armor-rustning består av et skjelett som forhindrer at brukeren tar skade av høyde. En power armor kan bli utstyrt med skuddsikre ben, armer, torso, og en hjelm. Den første rustningen var T-45-drakten. Den viste seg svært effektiv i kamp, og det amerikanske militæret ville ha mer. Under slaget om Anchorage presenterte USAs hær T-51-rustningen, som var enda tyngre og kraftigere enn T-45. Ifølge en rapport skal kinesiske soldater ha overgitt seg med en gang de så tropper utstyrt med power armor. Etter slaget om Alaska ble T-60- og X0-1-rustningene produsert.

Liberty Prime[rediger | rediger kilde]

Liberty Prime er en enorm kamp robot som kan minnes om roboten fra filmen Gutten og jernkjempen.[3]

Liberty Prime er utstyrt med en kraftig laser og kan kaste små atombomber, noe som gjør roboten til en viktig militær ressurs. Under den kinesiske invasjonen av Alaska, samarbeidet Robco og den amerikanske hæren om å utvikle en enorm robot som kunne frigjøre Alaska. Roboten ble aldri ferdig før Kina trakk seg ut av Alaska og ble derfor plukket fra hverandre og lagt på lager i The Pentagon[4]. 200 år etter krigen finner The Brotherhood of Steel roboten og bruker den i kampen mot The Enclave i Fallout 3. Roboten blir også brukt i kampen mot The institute i Fallout 4.

Ressurskrigen[rediger | rediger kilde]

I det 21 århundre ble det færre og færre viktige naturresurser slik som kull, olje og gass. Dette førte til at land som USA, Kina og Sovjetunionen var avhengige av oljeimport fra andre land, spesielt i Midtøsten. I 2052 var Europa i kaos. Oljerike land i Midtøsten hadde økt prisen til dramatiske nivå, noe som førte til at økonomien i Europa kollapset. Dette utviklet seg til en global energikrise som førte til konflikter over hele verden mellom mindre nasjoner. I april 2052 invaderte Europa Midtøsten for å ta kontroll over oljefelt i Saudi-Arabia, Kuwait og Irak. Dette ble kjent som «Ressurskrigen», som eskalerte til dramatiske nivå da europeiske nasjoner begynte å bruke atomvåpen mot byer i regionen. Kampene i Midtøsten nådde helt til Kuwait og Saudi-Arabia. I juli 2052 ble FN oppløst etter flere heftige debatter og forsøk på å få en slutt på krigen i midtøsten. I desember fant det sted et terroristangrep i Tel Aviv i Israel der et atomvåpen ble detonert, noe som la øde et enormt område av Israel. Konflikten i Midtøsten hadde utviklet seg til en stillingskrig. Bruk av atomvåpen i regionen skremte den amerikanske regjeringen, som satte prosjekt «Safehouse» i effekt. Etterhvert begynte oljen i Midtøsten å ta slutt. I året 2060 var alle oljebrønnene tomme, og krigen var ikke verd å kjempe for lenger. Etter denne krigen ble The European Commonwealth oppløst, og Europa kollapset i fullt anarki. Europeiske nasjoner kjempet mot hverandre om de siste dråpene med olje.

Prosjekt Safehouse[rediger | rediger kilde]

Under ressurskrigen brukte Europa atomvåpen mot land i Midtøsten, noe som eskalerte til en kort utveksling mellom Israel og Pakistan. Dette fikk den amerikanske regjeringen til å bekymre seg over at konflikten ville utvikle seg til en global atomkrig. Prosjekt Safehouse gikk ut på å bygge tilfluktshvelv rundt om i USA som kunne ha over tusen innbyggere hver. Den amerikanske befolkningen trodde at hvelvene var ment for å redde den hvis det skulle bli en atomkrig, men virkeligheten var mørkere. Hensikten med hvelvene var ikke å redde den amerikanske befolkningen, men å utføre fysiske, psykiske og sosiale eksperimenter på beboerne. Et eksempel er Hvelv 11, hvor beboerne fikk ordre om at de måtte ofre et menneske hvert år ellers ville de alle dø. Beboerne ofret The Overseer, lederen av hvelvet, og hvert år var posisjonen som Overseer en dødsstraff.

Slaget om Alaska[rediger | rediger kilde]

Det at Kina invaderte Alaska i 2066 for å sikre en oljerørledning er en del av Ressurskrigen. Kina sendte inn fallskjermsoldater og okkuperte Anchorage og tok kontroll over oljerørledningen. Under slaget om Anchorage ble byen bombardert og det var blodige og aggressive kamper i fjellområdene. Etter brutale kamper ble byen Anchourage frigjort fra kinesisk okkupasjon med hjelp fra soldater utstyrt med T-51 og T-45 Power armor-rustninger. Etter at Anchorage var frigjort, gjorde USA et motangrep på kinesisk fastland med soldater utstyrt med skuddsikre power armor-drakter og roboter. Dette angrepet fikk Kina til å trekke tropper ut av Alaska og USA vant tilbake Alaska. Selv om Alaska var frigjort fra Kinesisk okkupasjon, var ikke ressurskrigen over. Mange små konflikter herjet gjennom året 2077.

Atomkrigen[rediger | rediger kilde]

Natt til 23. Oktober 2077 rapporterte kommandøren av den amerikanske stillehavsflåten at tre ubåtlignende fartøy hadde blitt sett utenfor kysten av California. Samme morgen ble en ukjent flyskvadron (mulig kinesisk) oppdaget i stor høyde i Beringstredet. The Intergrated operational nuclear detection system (IONS) registrerte fire avfyrte ballistiske missiler. Noen få minutter senere bekreftet NORAD «Birds in the air», en militær kode for at kjernefysiske missiler var blitt avfyrt fra en ukjent kilde. Som respons ga USAs president tillatelse til å avfyre atommissiler. Kort etter avfyrte USA sine atommissiler og noe senere falt atombombene over New York og Pennsylvania. På dette tidspunktet at Fallout 4 sin protagonist må løpe til et tilfluktshvelv rett før en diger atombombe detonerer utenfor Boston.

«But the sad, obvious truth is that the days of manageable war have nearly come to an end. In the minds of the world's great leaders, those billions of dollars haven't merely been spent - they've been wasted. Because here we are, after more than a decade of constant warfare, with no clear end - and no clear winner - in sight. So really, at this point, what other option do these superpowers have, if not the nuclear one? And therein, of course, lies the rub. For when China or the United States launches its nuclear missiles, and drops its atomic bombs, there will be no one left to count the casualties, let alone the ordnance. No one left to declare victory.» - Boston Bugle Artikkel skrevet av Mags Veccio

Krigen som utslettet verden og skapte verdenen som Fallout serien tar plass i varte bare i to timer, men det ble brukt så mange bomber at resultatet var nesten umulig å overleve. Selv 200 år etter krigen er det fortsatt steder i Fallout-universet der strålingen kan drepe på minutter. Eksempler på dette er The Glowing Sea i Fallout 4 der de fleste atombombene detonerte rundt Boston.

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Etter krigen oppstod det en alles kamp om å overleve. Flere av de som har overlevd har sluttet seg til fraksjoner, som den militærteknologifikserte «Brotherhood of Steel», restene av regjeringen «The Enclave», religiøse grupper som «The Followers of the Apocalypse» eller «The children of Atom», og forskjellige politiske grupperinger som «Caesar's Legion» og «NCR» eller i øst, «The Institute», «The Railroad» og «The Minutemen».

Disse fraksjonene fortsatte å drepe og krige mot hverandre selv om verden hadde blitt fullstendig ødelagt av krig. Mottoet i alle Fallout-spillene er «War, war never changes».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Contract between Bethesda and Interplay Entertainment Corp» (engelsk). 9. april 2007. Besøkt 16. mai 2007. 
  2. ^ «Pip-Boy». Fallout Wiki (engelsk). Besøkt 22. mars 2018. 
  3. ^ «Gutten og jernkjempen». Wikipedia. 9. oktober 2017. Besøkt 8. april 2018. 
  4. ^ «The Pentagon». Wikipedia. 10. januar 2018. Besøkt 8. april 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

videospillstubbDenne videospillrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.