Dagny Bjørnson Sautreau
Dagny Bjørnson Sautreau | |||
---|---|---|---|
Født | 4. des. 1876 Aulestad | ||
Død | 1974[1] Oslo | ||
Beskjeftigelse | Skribent | ||
Ektefelle | Albert Langen (1895–1909) Georges Sautreau (1913–) | ||
Far | Bjørnstjerne Bjørnson | ||
Mor | Karoline Bjørnson | ||
Søsken | Bergliot Ibsen Erling Bjørnson Bjørn Bjørnson Einar Bjørnson | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vår Frelsers gravlund (1975–) (Oslo)[2] | ||
Dagny Bjørnson Sautreau (født Dagny Bjørnson 4. desember 1876 på Aulestad i Gausdal, død 1974 i Oslo) var det yngste og lengstlevende barnet av dikteren Bjørnstjerne Bjørnson og Karoline Bjørnson. Hun er også kjent som Dagny Langen og Dagny Sautreau.
Liv
[rediger | rediger kilde]I 1871 fikk Bjørnstjerne og Karoline Bjørnson en datter som de kalte Dagny, men hun døde allerede året etter, bare 9 måneder gammel. Da de fikk sitt siste barn i 1876, fikk også denne datteren navnet Dagny. Hun vokste opp delvis på Bjørnsons gård Aulestad, og delvis i utlandet hvor Bjørnson oppholdt seg lenge av gangen, særlig i Paris. I en alder av 19 år giftet hun seg med Albert Langen, som var Bjørnstjerne Bjørnsons tyske forlegger og også redaktør for det tyske satiriske tidsskriftet Simplicissimus i München.
Dagny og Albert Langen fikk sønnene Arne Bjørnson-Langen (1897–1982) og Albert Bjørnson-Langen (1898–1988). Dagnys bror Einar Bjørnson giftet seg med Albert Langens yngre søster Elsebeth; de fikk en datter som fikk navnet Dagny etter sin faster, og som i familien ble kalt «Lille-Dagny».[3] I 1923 giftet «Lille-Dagny» seg for øvrig med tegneren Olaf Gulbransson, som tilhørte redaksjonen i Simplicissimus.[3]
Etter å ha blitt separert fra Albert Langen flyttet Dagny Bjørnson Langen til Paris, hvor hun var mesén for det satiriske tidsskriftet Le Témoin, redigert av Paul Iribe. I Paris traff hun den franske litteraten Georges Sautreau (1875–1952), og giftet seg med ham på Aulestad i 1913. Georges Sautreaus slekt var bønder fra Bourgogne, men faren var blitt kjøpmann i Paris og tjente seg rik. Sønnen hadde fått en god utdannelse og var blitt litterat. Karoline Bjørnson bodde i mange år hos datteren og svigersønnen i Paris om vinteren.
Etter morens død i 1934 ryddet Dagny Bjørnson Sautreau opp i farens manuskripter, som hun gjennomgikk sammen med litteraturhistorikeren Francis Bull. Hun skjenket dem senere til Universitetsbiblioteket i Oslo. I 1937 utga hun farens brevveksling med Christen Collin (Bjørnstjerne Bjørnsons og Christen Collins brevveksling 1889-1909).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118822705, besøkt 1. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 27. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Dagny Bjørnson Gulbransson». tidsaand.no. Tidsånd. Besøkt 27. august 2024. «Den norske tegneren Olaf Gulbransson har nettopp giftet seg med Bjørnstjerne Bjørnsons barnebarn (Einar Bjørnsons datter) Dagny, som i familien blir kalt "lille-Dagny" Bjørnson. I dag skriver Georg Brandes dette gratulasjonskortet fra København: "Kbhvn 28 juni 23 [---]."»
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Øyvind Anker: Boken om Karoline. Oslo: Aschehoug, 1982