RNA-basert vaksine

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

RNA-basert vaksine er en vaksine utviklet fra RNA, nærmere bestemt mRNA. Den er tatt i bruk som en av flere typer Covid-19-vaksiner.

Vaksinen virker gjennom genetisk kode. Vaksinen instruerer kroppen til å lage små deler av viruset. Så utvikles antistoffer mot viruset som forårsaker sykdommen.[1] Vaksinen gjør at kroppen utvikler immunitet ved hjelp av en ekspresjonsvektor, som for eksempel lipide nanopartikler.[2]

Det fungerer omtrent på samme måte som DNA-baserte vaksiner. RNA er enkelt forklart kroppens midlertidige «arbeidskopi» av DNA. Også denne typen vaksine er basert på at kroppen selv lager virus-deler som trigger immunforsvaret.

Den første RNA-vaksine som ble godkjent for bruk på mennesker er Pfizer/BioNTech: BNT162 som ble godkjent av Storbritannias Medicines and Healthcare products Regulatory Agency (MHRA) den 2. desember 2020.[3] Den ble godkjent av EU 21. desember 2020.[4]

Modernas vaksine mRNA-1273 ble godkjent i EU og i Norge 6. januar 2021.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Slik virker de tre nye koronavaksinene . SINTEF. Besøkt 4. februar 2021.
  2. ^ Verbeke, Rein; Lentacker, Ine; De Smedt, Stefaan C.; Dewitte, Heleen (Oktober 2019). «Three decades of messenger RNA vaccine development». Nano Today. 28: 100766. doi:10.1016/j.nantod.2019.100766. 
  3. ^ «Conditions of Authorisation for Pfizer/BioNTech COVID-19 Vaccine» (Decision). Medicines & Healthcare Products Regulatory Agency. 28. januar 2021. 
  4. ^ Første vaksine mot korona godkjent i EU. NRK. Besøkt 4. februar 2021.
  5. ^ «Koronavaksinen til Moderna godkjent til bruk i Norge». Regjeringen.no (norsk). Helse- og omsorgsdepartementet. 6. januar 2021. Besøkt 4. februar 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]