CoronaVac

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tom flaske CoronaVac

CoronaVac er en potensiell Covid-19-vaksine kandidat utviklet av det kinesiske farmasøytiske selskapet Sinovac Biotech.[1] Det er av typen vaksiner som bygger på inaktivert virus.

I august 2020 var vaksinen under utprøving ved kliniske forsøk i fase III, og i september 2020 var den godkjent for begrenset bruk i Kina.[2]

Testing[rediger | rediger kilde]

Ved kliniske forsøk i fase II som ble fullført i juli 2020 viste CoronaVac at immunogenisitet av en lav 3μg-dose førte til en 92,4 % serokonversjon.[3]

Latinamerika - fase III-utprøving[rediger | rediger kilde]

Sent i juli 2020 begynte Sinovac med kliniske forsøk i fase III, for å evaluere vaksinekandidatens effektivitet og sikkerhet. Forsøkene finner sted i Brasil i samarbeid med Instituto Butantan i São Paulo og involverer 9.000 frivillige, alle fra helsesektoren, i seks brasilianske delstater.[4] Som gjenytelse ble Brasil lovet 120 millioner doser av vaksinen skulle den vise seg å være effektiv.[5] Likeså besluttet man i slutten av august å slutte seg til med fase III-forsøk i Chile, med Pontificia Universidad Católica de Chile i spissen sammen med Sinovac. Disse forsøkene skulle omfatte 3.000 frivillige mellom 18 og 65 år.[6]

Asia - fase III-utprøving[rediger | rediger kilde]

I august 2020 begynte Sinovac med ytterligere Fase III vaksineforsøk i Bangladesh sammen med International Centre for Diarrhoeal Disease Research med 4 200 frivillige, og i Indonesia sammen med Bio Farma i Bandung med 1.620 frivillige.[7][8] Den indonesiske utprøvingen foretas av Universitas Padjadjarans medisinske fakultet og er blitt hilst velkommen av Indonesias president Jokowi; flere høye regjeringsrepresentanter har forsikret om sin medvirkning.[1] I slutten av august 2020 sa uternriksminister Retno Marsudi at det var inngått avtale med Sinovac om 50 millioner doser av vaksinen til Indonesia fra november til mars.[9]

Sinovac hadde i juli 2020 avtalt med den brasilianske vaksineprodusenten Instituto Butantan i São Paulo å gjennomføre en fase III-test i Brasil.[10]

Bruk av vaksinen[rediger | rediger kilde]

I Kina begynte man i juni 2020 å ta i bruk vaksinen under en nødforordning.[11] Den 14. desember 2020 sa den brasilianske autorisasjonsmyndighet, Anvisa, at Kina ikke er transparente i sine opplysninger om dette.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Indonesia Starts CoronaVac Phase 3 Clinical Trials». Besøkt 26. august 2020. 
  2. ^ VGs spesialsider om corona, lest 7. september 2020
  3. ^ Zhang, Yan-Jun; Zeng, Gang; Pan, Hong-Xing; Li, Chang-Gui; Kan, Biao; Hu, Ya-Ling; Mao, Hai-Yan; Xin, Qian-Qian; Chu, Kai; Han, Wei-Xiao; Chen, Zhen (10. august 2020). «Immunogenicity and Safety of a SARS-CoV-2 Inactivated Vaccine in Healthy Adults Aged 18-59 years: Report of the Randomized, Double-blind, and Placebo-controlled Phase 2 Clinical Trial». medRxiv (engelsk): 2020.07.31.20161216. doi:10.1101/2020.07.31.20161216. 
  4. ^ Savarese, Mauricio (21. juli 2020). «New coronavirus vaccine trials start in Brazil». Besøkt 15. august 2020. 
  5. ^ CNN, David Culver and Nectar Gan. «Inside the company at the forefront of China's push to develop a coronavirus vaccine». Besøkt 27. august 2020. 
  6. ^ «Chile initiates clinical study for COVID-19 vaccine» (engelsk). 4. august 2020. Besøkt 28. august 2020. 
  7. ^ Paul, Ruma (27. august 2020). «Bangladesh approves late-stage trial of China's Sinovac COVID-19 vaccine candidate». Reuters (engelsk). 
  8. ^ «Indonesia eyes production of 250 million doses a year of coronavirus vaccine». Reuters (engelsk). 4. august 2020. Besøkt 15. august 2020. 
  9. ^ «Indonesia books 50 million coronavirus vaccine doses from Sinovac». Reuters (engelsk). 21. august 2020. 
  10. ^ «China’s Sinovac starts late-stage trials for COVID-19 vaccine». www.aljazeera.com (engelsk). Al-Jazeera. 7. juli 2020. Besøkt 16. januar 2021. 
  11. ^ Chang, Rachel; Iglesias, Simone (10. november 2020). «China Vaccine Trial Halted in Brazil After Serious Adverse Event». Bloomberg News. 
  12. ^ «Uso emergencial de vacinas: Anvisa estabelece prazo de até 10 dias para dar decisão» (portugisisk). 14. desember 2020. Besøkt 16. desember 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]